Nygård fabrikker
Nygård fabrikker ble etablert ved Nygårdsfossen i Alnaelva omkring 1900. Adressen er Arnljot Gellines vei 35.
Fabrikken er utelatt i Oslo byleksikons artikkel om veien, men nevnes kort i artikkelen om gården Nygård. Det er gjengitt på kartet over Aker fra 1938.[1]
En eldre fabrikkbygning i teglstein fra 1850 i elveskråningen vest for Alnaelva huset en kruttmølle som eksploderte dette året.[2] På stedet ble en en ny fabrikk gjenoppbygget i 1850, som først var en kruttmølle som imidlertid snart ble lagt ned på grunn av eksplosjonsfaren i nærheten av traseen til Hovedbanen som gjorde dette risikabelt. Bygningen ble senere brukt til høvleri og snekkerversted, i hvert fall fra 1898. Den store bygningen i fire etasjer og en stor pipe har sannsynligvis også huset en rekke andre bedrifter, blant annet en valsemølle fra 1890.[3] Investeringene i bygningen fra 1898 ble gjort av Nygård fabrikker, og skulle levere trevirke, bord og listverk til den store byggevirksomheten i Kristenia fra mot krakket sommeren 1899.[4]
Da etterspørselen ble sterkt redusert ettere krakket, gikk fabrikken etter hvert over til å produsere tremel, som hovedsakelig ble eksportert og brukt til dynamitt og til produksjon av linoleum. Tremel ble produset ved at treflis ble malt til mel. Det fint malte tremelet var sterkt brannfarlig og mange slike fabrikker brant ned[5], så også denne i 1905.
Dagens fabrikkbygninger gjenoppbygget i 1906 på de gamle fundamentene, arkitekt for disse var Karl Høie. På grunn av brannfaren ble gulvene støpt i betong. noe som var sjeldent på denne tiden.[2] I 1918 ble det innredet til bolig i sagflishus, arkitekt for denne ombyggingen var Carl A. Aaman.[6] Tremelproduksjonen foregikk mange steder rundt i landet, hvor det var god tilgang på treflis, vannkraft og gode utskipsningshavner. Særlig det siste manglet Nygård fabrikker, og virksomheten ble lagt ned i 1922. Bygningen er senere rehabilitert og brukes idag til kafe, verksteder og kontorer.[7]
Fabrikkbygningen kan ses fra turveien i Svartdalsparken, den nedre delen av Alnastien (D10).[8] Den ble vernet 1. mars 2017 etter Plan- og bygningsloven.[6]
Referanser
- ↑ Byarkivet, Aker 1:10 000 blad 4
- ↑ 2,0 2,1 Nygård, s. 12
- ↑ Nygård s. 13
- ↑ Nygård s. 15
- ↑ Nygård, s. 9
- ↑ 6,0 6,1 Nygård fabrikker på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ↑ Nygård, s. 17
- ↑ Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ole Peter Nygård: «Træmøllen ved Nygårdsfossen», St. Hallvard nr 4/2021, ss. 4-17
- Friluftetatens brosjyre om Alnastien
- Jan Ove Brendens billedblogg
- Digitalt museum A-20027/Ua/0014/079