276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør. | Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør. | ||
Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)|D/S «Gan»]]. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863. | Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] klart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863. | ||
I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer. | I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. | ||
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine dampskip ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]]. | |||
Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer. | |||
==Etter 1956== | ==Etter 1956== | ||
| Linje 161: | Linje 165: | ||
| align="right"| 330 || align="right"| 1937 || [[D/S «Aragon» (1937)|D/S «Aragon»]] || Lasteskip ||align="right"| 1.094 brt || Fearnley & Eger || [[Oslo]]|| Hugget 1970 | | align="right"| 330 || align="right"| 1937 || [[D/S «Aragon» (1937)|D/S «Aragon»]] || Lasteskip ||align="right"| 1.094 brt || Fearnley & Eger || [[Oslo]]|| Hugget 1970 | ||
|- | |- | ||
| align="right"| 338 || align="right"| 1937 || [[D/S «Octavian» (1938)|D/S «Octavian»]] || Lasteskip ||align="right"| 1.345 brt || [[ | | align="right"| 338 || align="right"| 1937 || [[D/S «Octavian» (1938)|D/S «Octavian»]] || Lasteskip ||align="right"| 1.345 brt || [[A/S Rederiet Julian]] || [[Bergen]]|| Krigsforlist 1942 | ||
|- | |- | ||
| align="right"| 339 || align="right"| 1938 || [[D/S «Polykarp» (1938)|D/S «Nyco»]] || Lasteskip ||align="right"| 1.350 brt || A/S Nyegaard & Co. ||[[Oslo]] || Hugget 1970 | | align="right"| 339 || align="right"| 1938 || [[D/S «Polykarp» (1938)|D/S «Nyco»]] || Lasteskip ||align="right"| 1.350 brt || A/S Nyegaard & Co. ||[[Oslo]] || Hugget 1970 | ||
| Linje 176: | Linje 180: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00199 NB NS 000630B.jpg|Fra verkstedet, mellom 1899 og 1930. {{byline|Narve Skarpmoen}}. | |||
Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00203 NB NS 000653W.jpg|Under sjøsetting, mellom 1899 og 1930. {{byline|Narve Skarpmoen}}. | |||
Nylands Verksted - no-nb digifoto 20160202 00198 NB NS 000630A.jpg|Sjøsetting, mellom 1899 og 1930. {{byline|Narve Skarpmoen}}. | |||
Østerliveien 56 Oslo 2015.jpg|[[Østerliveien (Oslo)|Østerliveien]] 56 ble oppført for Nylands Verksted, og var Norges første drabantbyblokk. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
* {{WP-lenke|Nylands mekaniske verksted|nb}}. | * {{WP-lenke|Nylands mekaniske verksted|nb}}. | ||
* Fasting, Kåre: ''NYlands verksted: 1854–1954''. Utg. Nylands verksted. Oslo. 1954. {{ | * Fasting, Kåre: ''NYlands verksted: 1854–1954''. Utg. Nylands verksted. Oslo. 1954. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110906041}} | ||
[[Kategori:Verft]] | [[Kategori:Verft]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
| Linje 198: | Linje 199: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1854]] | [[Kategori:Etableringer i 1854]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1982]] | [[Kategori:Opphør i 1982]] | ||
{{bm}} | |||