Nylands kran (Kristiania): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (40 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Christiania kart 1830.jpg|1830 Kart fra Kristiania omkring 1830 - med | {{thumb|Christiania kart 1830.jpg|1830 Kart fra Kristiania omkring 1830 - med «Kranen» i bestemt form. (Kilde:Jernbanemuseet)|bredde=300}} | ||
{{thumb|1848 Amtskart Kristiania - m Kran.jpg|Et utsnitt av Amtskart for 1848 viser teksten «Kranen». (Kilde: Kartverket)|bredde=300}} | |||
{{thumb|1852 amtskart kristiania m bordtomter.jpg|Amtskart 1852 - med utsnitt med bordtomter (Kilde: Kartverket)|bredde=300}} | |||
{{thumb|1854 rektangelkart m bordtomter.jpg|Rektangelkart 1854 - med tomter. (Kilde: Kartverket)|bredde=300}} | |||
{{thumb|Udkast til Regulering ag Akerselven og Loelven med tilgrændsende Bydele, samt Stationsanlag for Nord, Øst og Syd-Jernbanerne - no-nb krt 00562.jpg|Ukjent årstall: Forslag til regulering av området rundt [[Østbanen]]. Kartet viser hvor [[Nylands verksted]] lå. (Kilde:NB)|bredde=300}} | |||
{{thumb|Nylandsveien 33.JPG|Sannsynligvis avskrift panteregister vedrørende Nylandsveien 33. (Ansgar N. Møllers arkiv)|bredde=300}} | |||
Skipsbyggmester '''[[Ole Thorstensen (1811-1853)]]''' hadde en virksomhet som omkring 1850 ble omtalt som [[Nylands kran (Kristiania)|Nylands kran]]. | |||
==Ole Thorstensens periode== | |||
[[Ole Thorstensen (1811-1853)]] eide en tomt i Kristiania og drev der en virksomhet som skal ha blitt en del av Nylands verksted. Tomt: Nr. 33 Nylandsveien - før Gammel bordtomt nr. 20 [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21930&uid=ny&idx_side=-223%20 Panteregisteret ]. Nylands verksted regner sin stiftelse til 1854/55. | |||
I Nylands verksteds jubileumsbok ved hundreårs-jubileet - forfatter Kåre Fasting<ref>Fasting, Kåre: ''Nylands verksted : 1854-1954 ''. Oslo. 1954. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010110906041}}.</ref> - står følgende avsnitt i et kapittel om verkstedets start: | |||
{{sitat|Henriksen og hans sønner gikk igang med disse arbeider. - Først fikk de oppført en sjøbod, og i 1846 allierte de seg med skibsbygger Ole Thorstensen, som overtok en fjerdepart i tomten for 1500 speciedaler. -<br/> | |||
Thorstensen og Henriksens sønner må ha hatt store planer, for allerede i 1848 var byggearbeidene kommet så langt at anlegget ble omtalt som Nylands kran. - Thorstensen døde imidlertid, og hans enke solgte tomten og sin andel i Nylands kran tilbake til Henriksens familie. - I 1857 ble verdien anslått til 4000 speciedaler.}} | |||
[[Paulus Møller (1885–1965)|Paulus Møller]], Thorstensens dattersønn, har notert følgende om den samme saken: | |||
<blockquote> | |||
«Ole Torsteinsen kjøbte endel Holmer i Oslo og fyldte mellem disse og anla et Skibsbyggeri paa tomten, denne blev senere overtat af Nylands Verksted. Ola Thorsteinsens Enke, Lina Thorsteinsen, solgte denne til Henriksen og Sønner ved skjøte 12/12 1855 for 2000 Speciedaler. Takst af 1857 viser verdien var 4000.- Speciedaler. Henriksen Sønner solgte Tomten til Nylands Verksted som udviklet Nylands kran til nuværende Nylands Verksted.» | |||
</Blockquote> | |||
===Verft=== | ===Verft=== | ||
Det er lite kjent hva slags byggeaktivitet Torstensen drev på Nylands kran. Det er derfor interessant å jakte på spor av denne aktiviteten. | Det er lite kjent hva slags byggeaktivitet Torstensen drev på Nylands kran. Det er derfor interessant å jakte på spor av denne aktiviteten. | ||
*I januar 1849 var Ole Peder Larsen smed på Nylands kran.<ref>Christiania Intelligentssedler 9/1 1849</ref> | |||
I | |||
*Sommeren 1851 tilbys "Ved Udløbet af Akerselven (udenfor Tostensens Kran) er en stor Tomt med 2de Pakboder, hvortil Skibe kunne lægge ind, tilleie.". Tilbudet signeres J. H. Schwensen.<ref>Christiania Intelligentssedler 27/6/1851</ref> | |||
*I november 1851 <ref>Morgenbladet 23/11/1851</ref> annonseres "Skonnert Marie Antoinette" til salgs. Skuta var på 30 kommerselester. Skuta var bygget i eik hadde "udmærket Inventarium". Interesserte ble bedt om å henvende seg til grosserer ''B. Steph. Tschudy'' i Storgaten eller til ''kaptein C. A. Olsen'' i [[Moss]]. Skonnerten lå ved Nylands kran. | |||
==Etter 1853== | ==Etter 1853== | ||
30. august 1854 varsles det auksjon | 30. august 1854 varsles det auksjon «paa og over hendes [dvs enken Lina Torstensen] eiende Andeel af den saakaldte Nylands Kran, beliggende ved Udløbet af Akers Elv og ligeoverfor denne Byes Toldbodbrygge.»<ref>Morgenbladet 3/8/1854</ref> Kjøpmann H. L. Nielsen omtales som hennes "[[Laugværge]]".<ref>Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, lørdag 12. august 1854</ref> | ||
I 1855 | I 1855 var Nylands kran til salgs «Nylands Kran med Inventarium og Materialer er tilsags ved Advokat Homann.»<ref>Christiania Intelligenssedler 19/2/1855</ref> I september er salgsannonsen formulert slik: «Den Skibsbygmester O. Thorstensens Enke tilhørende Andeel af Nylands Kran er tilsags ved Advokat Homann.»<ref>Christiania Intelligentssedler 29/9/1855</ref> | ||
== | ==«Det mekaniske Værksted Nylands Kran» (1858)== | ||
*I 1858 forteller Aftenbladet at damskipet | *I 1858 forteller Aftenbladet at damskipet «Gyller» «skal eftersees ved det mekaniske Værksted Nylands Kran».<ref>Aftenbladet 21/10/1858</ref> | ||
*I 1862 repareres DS | *I 1862 repareres DS «St. Olaf» ved «Nylands Kran».<ref>Morgenbladet 23/5/1862</ref> | ||
*Tømmermann Halvor Olsen, 49 år gammel i 1865, arbeidet på Nylands kran inntil 1865. Han omkom ved skip Oceans forlis tidlig i juni 1865<ref>Moss Tilskuer 10/6 1865</ref> | |||
*Sommeren 1867 nevnes "Nylands kran" i forbindelse med at en snekke ble stjålet derfra<ref>Christiania Intelligentssedler 25/6/1867</ref>. | |||
==Brinche-krana== | ==Brinche-krana== | ||
Samtidig/noe etter opplysningene om Nylands kran finner vi spredt informasjon om | Samtidig/noe etter opplysningene om Nylands kran finner vi spredt informasjon om «[[Brinchs kran|Brinche-krana]]». Det er naturlig å utforske om der kan være noen relasjoner mellom disse. | ||
I | I ''Norsk seilskipsfart erobrer verdenshavene'' (Nils P. Vigeland 1943) finner vi følgende avsnitt: | ||
{{sitat|I Kristiania hadde det aldri vært noen egentlig treskipsbygging før verftseier Brinch begynte på den verven, som etter ham senere er blitt kalt Brinche-krana, det vil si Kranbrygga mellom Nylands verksted og Slusen. Brinch kjøpte anlegget av N. Youngs dødsbo i 1839 for 4000 spd. Han var født på Tromøya ved Arendal i 1790 og hadde vært skipsfører i mange år før han overtok Krana, hvor det som navnet sier først og fremst foregikk kjølhalinger og reparasjoner. Det ble nok å gjøre på verftet i Brinchs tid. Krimkrigen skapte gode tider, og trafikken ved verftet økte stadig.}} | |||
krana, det vil si Kranbrygga mellom Nylands verksted og Slusen. Brinch kjøpte anlegget av N. Youngs dødsbo i 1839 for 4000 spd. Han var født på Tromøya ved Arendal i 1790 og hadde vært skipsfører i mange år før han overtok Krana, hvor det som navnet sier først og fremst foregikk kjølhalinger og reparasjoner. Det ble nok å gjøre på verftet i Brinchs tid. Krimkrigen skapte gode tider, og trafikken ved verftet økte stadig. | Se mer i J. L. Vogts artikkel «Skibsreder Chr. N. Brinch's verft. 'Brinche-krana'», i [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]1942:2, fra side 69-84. | ||
I ''Minister Finn Korens anebok'' nevnes det mer om Brinch. Han er fra [[Tromøya]] ved [[Arendal]], og når han overtar krana annonserer han at han har tatt i tjeneste 12 gode tømmermenn fra Arendal. Kanskje Ole Thorstensen var en av disse? | |||
Kan dette være den senere eier av Brinche-krana i 1801? [[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058325002457]] | |||
==Kranbrygga== | ==Kranbrygga== | ||
I | I ''[[Oslo byleksikon]]'' (Tanum 1938) finner vi mer om verft og kraner i dette området: | ||
{{sitat|''Kranbrygga'' er navnet på kaia nordvest for [[Nylands Verksted]], Bjørviksida, fra Slusa til dokkene på [[Nylands Verksted]]. K. var først navnet på den søre delen av den nåv. [[Tollbubrygga]], kalt slik etter [[Treschows kran]] der fra ca. 1700, nedenfor gården hans, den nåv. [[Toldbodgaten|Tollbugt]]. 1. Krana m. m. ble omkr. 1780 flyttet til en holme, Nyland, ved munningen av [[Akerselva]], hvor den nåv. K. ligger i NV. (Nå ligger «Vinskuret» der hvor den gamle Kranbrygga lå.) Krana, «Brinchekrana» etter eieren [[Nils Christian Brinch]], ble kjøpt av Kommunen i 1877, og K. ble gitt den nåv. skikkelsen i 1888. Fint skue over indre [[Bjørvika]]. Den gamle bryggeveien gikk langs Slusa foran [[Timms Reperbane|Timms Reberbane]]. Her står nå 3 kraner og et langt skur.}} | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | <references /> | ||
[[Kategori:Skipsbygging]] | [[Kategori:Skipsbygging]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Tvedestrand kommune]] | [[Kategori:Tvedestrand kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Ukjent årstall: Forslag til regulering av området rundt Østbanen. Kartet viser hvor Nylands verksted lå. (Kilde:NB)
Skipsbyggmester Ole Thorstensen (1811-1853) hadde en virksomhet som omkring 1850 ble omtalt som Nylands kran.
Ole Thorstensens periode
Ole Thorstensen (1811-1853) eide en tomt i Kristiania og drev der en virksomhet som skal ha blitt en del av Nylands verksted. Tomt: Nr. 33 Nylandsveien - før Gammel bordtomt nr. 20 Panteregisteret . Nylands verksted regner sin stiftelse til 1854/55.
I Nylands verksteds jubileumsbok ved hundreårs-jubileet - forfatter Kåre Fasting[1] - står følgende avsnitt i et kapittel om verkstedets start:
| Henriksen og hans sønner gikk igang med disse arbeider. - Først fikk de oppført en sjøbod, og i 1846 allierte de seg med skibsbygger Ole Thorstensen, som overtok en fjerdepart i tomten for 1500 speciedaler. - Thorstensen og Henriksens sønner må ha hatt store planer, for allerede i 1848 var byggearbeidene kommet så langt at anlegget ble omtalt som Nylands kran. - Thorstensen døde imidlertid, og hans enke solgte tomten og sin andel i Nylands kran tilbake til Henriksens familie. - I 1857 ble verdien anslått til 4000 speciedaler. | ||
Paulus Møller, Thorstensens dattersønn, har notert følgende om den samme saken:
«Ole Torsteinsen kjøbte endel Holmer i Oslo og fyldte mellem disse og anla et Skibsbyggeri paa tomten, denne blev senere overtat af Nylands Verksted. Ola Thorsteinsens Enke, Lina Thorsteinsen, solgte denne til Henriksen og Sønner ved skjøte 12/12 1855 for 2000 Speciedaler. Takst af 1857 viser verdien var 4000.- Speciedaler. Henriksen Sønner solgte Tomten til Nylands Verksted som udviklet Nylands kran til nuværende Nylands Verksted.»
Verft
Det er lite kjent hva slags byggeaktivitet Torstensen drev på Nylands kran. Det er derfor interessant å jakte på spor av denne aktiviteten.
- I januar 1849 var Ole Peder Larsen smed på Nylands kran.[2]
- Sommeren 1851 tilbys "Ved Udløbet af Akerselven (udenfor Tostensens Kran) er en stor Tomt med 2de Pakboder, hvortil Skibe kunne lægge ind, tilleie.". Tilbudet signeres J. H. Schwensen.[3]
- I november 1851 [4] annonseres "Skonnert Marie Antoinette" til salgs. Skuta var på 30 kommerselester. Skuta var bygget i eik hadde "udmærket Inventarium". Interesserte ble bedt om å henvende seg til grosserer B. Steph. Tschudy i Storgaten eller til kaptein C. A. Olsen i Moss. Skonnerten lå ved Nylands kran.
Etter 1853
30. august 1854 varsles det auksjon «paa og over hendes [dvs enken Lina Torstensen] eiende Andeel af den saakaldte Nylands Kran, beliggende ved Udløbet af Akers Elv og ligeoverfor denne Byes Toldbodbrygge.»[5] Kjøpmann H. L. Nielsen omtales som hennes "Laugværge".[6]
I 1855 var Nylands kran til salgs «Nylands Kran med Inventarium og Materialer er tilsags ved Advokat Homann.»[7] I september er salgsannonsen formulert slik: «Den Skibsbygmester O. Thorstensens Enke tilhørende Andeel af Nylands Kran er tilsags ved Advokat Homann.»[8]
«Det mekaniske Værksted Nylands Kran» (1858)
- I 1858 forteller Aftenbladet at damskipet «Gyller» «skal eftersees ved det mekaniske Værksted Nylands Kran».[9]
- I 1862 repareres DS «St. Olaf» ved «Nylands Kran».[10]
- Tømmermann Halvor Olsen, 49 år gammel i 1865, arbeidet på Nylands kran inntil 1865. Han omkom ved skip Oceans forlis tidlig i juni 1865[11]
- Sommeren 1867 nevnes "Nylands kran" i forbindelse med at en snekke ble stjålet derfra[12].
Brinche-krana
Samtidig/noe etter opplysningene om Nylands kran finner vi spredt informasjon om «Brinche-krana». Det er naturlig å utforske om der kan være noen relasjoner mellom disse.
I Norsk seilskipsfart erobrer verdenshavene (Nils P. Vigeland 1943) finner vi følgende avsnitt:
| I Kristiania hadde det aldri vært noen egentlig treskipsbygging før verftseier Brinch begynte på den verven, som etter ham senere er blitt kalt Brinche-krana, det vil si Kranbrygga mellom Nylands verksted og Slusen. Brinch kjøpte anlegget av N. Youngs dødsbo i 1839 for 4000 spd. Han var født på Tromøya ved Arendal i 1790 og hadde vært skipsfører i mange år før han overtok Krana, hvor det som navnet sier først og fremst foregikk kjølhalinger og reparasjoner. Det ble nok å gjøre på verftet i Brinchs tid. Krimkrigen skapte gode tider, og trafikken ved verftet økte stadig. | ||
Se mer i J. L. Vogts artikkel «Skibsreder Chr. N. Brinch's verft. 'Brinche-krana'», i St. Hallvard1942:2, fra side 69-84.
I Minister Finn Korens anebok nevnes det mer om Brinch. Han er fra Tromøya ved Arendal, og når han overtar krana annonserer han at han har tatt i tjeneste 12 gode tømmermenn fra Arendal. Kanskje Ole Thorstensen var en av disse?
Kan dette være den senere eier av Brinche-krana i 1801? [[1]]
Kranbrygga
I Oslo byleksikon (Tanum 1938) finner vi mer om verft og kraner i dette området:
| Kranbrygga er navnet på kaia nordvest for Nylands Verksted, Bjørviksida, fra Slusa til dokkene på Nylands Verksted. K. var først navnet på den søre delen av den nåv. Tollbubrygga, kalt slik etter Treschows kran der fra ca. 1700, nedenfor gården hans, den nåv. Tollbugt. 1. Krana m. m. ble omkr. 1780 flyttet til en holme, Nyland, ved munningen av Akerselva, hvor den nåv. K. ligger i NV. (Nå ligger «Vinskuret» der hvor den gamle Kranbrygga lå.) Krana, «Brinchekrana» etter eieren Nils Christian Brinch, ble kjøpt av Kommunen i 1877, og K. ble gitt den nåv. skikkelsen i 1888. Fint skue over indre Bjørvika. Den gamle bryggeveien gikk langs Slusa foran Timms Reberbane. Her står nå 3 kraner og et langt skur. | ||
Referanser
- ↑ Fasting, Kåre: Nylands verksted : 1854-1954 . Oslo. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Christiania Intelligentssedler 9/1 1849
- ↑ Christiania Intelligentssedler 27/6/1851
- ↑ Morgenbladet 23/11/1851
- ↑ Morgenbladet 3/8/1854
- ↑ Kristianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger, lørdag 12. august 1854
- ↑ Christiania Intelligenssedler 19/2/1855
- ↑ Christiania Intelligentssedler 29/9/1855
- ↑ Aftenbladet 21/10/1858
- ↑ Morgenbladet 23/5/1862
- ↑ Moss Tilskuer 10/6 1865
- ↑ Christiania Intelligentssedler 25/6/1867