Nylands kran (Kristiania)

1830 Kart fra Kristiania omkring 1830 - med «Kranen» i bestemt form. (Kilde:Jernbanemuseet)

Et utsnitt av Amtskart for 1848 viser teksten «Kranen». (Kilde: Kartverket)

Amtskart 1852 - med utsnitt med bordtomter (Kilde: Kartverket)

Rektangelkart 1854 - med tomter. (Kilde: Kartverket)

Ukjent årstall: Forslag til regulering av området rundt Østbanen. Kartet viser hvor Nylands verksted lå. (Kilde:NB)

Sannsynligvis avskrift panteregister vedrørende Nylandsveien 33. (Ansgar N. Møllers arkiv)

Lina Thorstensen, 1807-1873. Foto hos Bjørg Bøe, Arendal

Skipsbyggmester Ole Thorstensen (1811-1852) hadde en virksomhet som omkring 1850 ble omtalt som Nylands kran.

Ole Thorstensens periode

Ole Thorstensen eide en tomt i Kristiania og drev der en virksomhet som skal ha blitt en del av Nylands verksted. Tomt: Nr. 33 Nylandsveien - før Gammel bordtomt nr. 20 Panteregisteret . Nylands verksted regner sin stiftelse til 1854/55.

I Nylands verksteds jubileumsbok ved hundreårs-jubileet - forfatter Kåre Fasting - står følgende avsnitt i et kapittel om verkstedets start:

Henriksen og hans sønner gikk igang med disse arbeider. - Først fikk de oppført en sjøbod, og i 1846 allierte de seg med skibsbygger Ole Thorstensen, som overtok en fjerdepart i tomten for 1500 speciedaler. - Thorstensen og Henriksens sønner må ha hatt store planer, for allerede i 1848 var byggearbeidene kommet så langt at anlegget ble omtalt som Nylands kran. - Thorstensen døde imidlertid, og hans enke solgte tomten og sin andel i Nylands kran tilbake til Henriksens familie. - I 1857 ble verdien anslått til 4000 speciedaler.

Paulus Møller, Thorstensens dattersønn, har notert følgende om den samme saken: «Ole Torsteinsen kjøbte endel Holmer i Oslo og fyldte mellem disse og anla et Skibsbyggeri paa tomten, denne blev senere overtat af Nylands Verksted. Ola Thorsteinsens Enke, Lina Thorsteinsen, solgte denne til Henriksen og Sønner ved skjøte 12/12 1855 for 2000 Speciedaler. Takst af 1857 viser verdien var 4000.- Speciedaler. Henriksen Sønner solgte Tomten til Nylands Verksted som udviklet Nylands kran til nuværende Nylands Verksted.»

Om Ole Thorstensen

Ole Torsteinsen Songesaga er født i Holt ved Tvedestrand 3/3 1811. Foreldrene er Torstein Halvorsen Songesaga/Songeeie (ca 1775-1827) og Ingeborg Pedersdatter Øygarden (1784-1863). Ole ble gift med Åseline (Lina) Abrahamsdatter Hagen, født 17/5 1807 i Lyngdal. Ole Torsteinsen dør av kolera i Kristiania16/9/1852. Lina flytter siden til Risør og dør der 21/5/1873. Lina og Ole har barna:

• Emma Severine Torsteinsen (1848-1925), gm Johan Ingebret Thorsen (1847-1906)
• Therese Pauline Alvilde Thorstensen (1850-1918), gm Niels Nielsen Møller (1850-1893)

I Borgerrulle for Kristiania magistrat finner vi «Handelsborger Thorstensen, Ole Peter» med tildelt bevilling 9. april 1844. Kan dette være skipsbyggmesteren?

I 1851 og '52 finner vi «Torstensen, skibsbygmester» som bosatt i Toldbogaten 4. Her bor han sammen med en rekke andre håndtverkere og funksjonærer. I skattemanntallet finner vi følgende åtte skatteytere i Tollbodgaten 4: kjøpmann F. Budde, handelsborger Schjerber (?), skomaker E. Christiansen, skredder Pechule (?), kontorist Christoffersen, skipsbyggmester Torstensen, incassator Møglestue og handelsfullmektig Becker.

Ole Torstensen lignes i 1852 i klasse 2. Næringsinntekten er 400 spd, formuen er null. Han lignes 1 spd. og 33 sk. i bynæringsskatt og 1 spd og 55 sk. i fattigskatt. Ligningstallene er nokså like i 1851.

Da Therese blir døpt ved juletider 1850 noterer presten at familien bor i «G. Henriksens Gaard». Ved folketellingen for 1875 er Eilif Bartman Hendriksen - f 1825 - oppført som trelasthandler og boende i Justiskroken 2.

Det er ikke kjent hvor Ole Thorstensen fikk sin skipsbyggerkompetanse.

Verft

Det er lite kjent hva slags byggeaktivitet Torstensen drev på Nylands kran. Det er derfor interessant å jakte på spor av denne aktiviteten.

• I november 1851 annonseres Skonnert Marie Antoinette til salgs. Skuta er 30 kommerselester. Skuta er bygget i eik og skal ha «udmærket Inventarium». Interesserte kan henvende seg til grosserer B. Steph. Tschudy i Storgaten eller til kaptein C. A. Olsen i Moss. Skonnerten ligger ved Nylands kran.

Koleraepidemi i Kristiania

Kolerastatistikk Christiania og Aker sogn høsten 1853

Foto: Morgenbladet 10/10 1853

I Kirkebok for Vår frelsers menighet i Kristiania 1847-1867 (Mikrofich 6 av 18) finner vi høsten 1853 mange spor av den koleraepidemien som rammet byen. Selv om dette ikke er i tråd med andre notater i familien er det grunn til å legge en viss vekt på at det der er oppført - som død - en mann med navnet Ole Torstensen. Kirkebokas Ole var 40 år gammel, og han dør 16/8/1853 - og begraves samme dag. Dødsårsaken er kolera, - og på rekke og rad er det oppført syv voksne menn som døde av samme epiodemi i løpet av fire, fem dager.

Ole oppholdt seg sine siste dager på koleralasarettet "Sorgenfri". Lasarettet på Sorgenfri, Hammersborg, ble høsten 1853 betjent av legene exam. med. Freng og stud. med. Vogt. I følge statistikk i Morgenbladet 10/10 1853 var det innlagt 257 personer i lasarettet fra 25/7 til 9/10. 184 av disse døde, dvs nesten 72 %.

Etter 1853

30. august 1854 varsles det auksjon «paa og over hendes eiende Andeel af den saakaldte Nylands Kran, beliggende ved Udløbet af Akers Elv og ligeoverfor denne Byes Toldbodbrygge.»

I 1855 er Nylands kran til salgs: «Faste Eiendomme. Nylands Kran med Inventarium og Materialer er tilsags ved Advokat Homann.» I september er salgsannonsen formulert slik: «Den Skibsbygmester O. Thorstensens Enke tilhørende Andeel af Nylands Kran er tilsags ved Advokat Homann.»

«Det mekaniske Værksted Nylands Kran» (1858)

• I 1858 forteller Aftenbladet at damskipet «Gyller» «skal eftersees ved det mekaniske Værksted Nylands Kran».
• I 1862 repareres DS «St. Olaf» ved «Nylands Kran».

Brinche-krana

Samtidig/noe etter opplysningene om Nylands kran finner vi spredt informasjon om «Brinche-krana». Det er naturlig å utforske om der kan være noen relasjoner mellom disse.

I Norsk seilskipsfart erobrer verdenshavene (Nils P. Vigeland 1943) finner vi følgende avsnitt:

I Kristiania hadde det aldri vært noen egentlig treskipsbygging før verftseier Brinch begynte på den verven, som etter ham senere er blitt kalt Brinche- krana, det vil si Kranbrygga mellom Nylands verksted og Slusen. Brinch kjøpte anlegget av N. Youngs dødsbo i 1839 for 4000 spd. Han var født på Tromøya ved Arendal i 1790 og hadde vært skipsfører i mange år før han overtok Krana, hvor det som navnet sier først og fremst foregikk kjølhalinger og reparasjoner. Det ble nok å gjøre på verftet i Brinchs tid. Krimkrigen skapte gode tider, og trafikken ved verftet økte stadig.

Se mer i J. L. Vogts artikkel «Skibsreder Chr. N. Brinch's verft. 'Brinche-krana'», i St. Hallvard1942:2, fra side 69-84.

I Minister Finn Korens anebok nevnes det mer om Brinch. Han er fra tromøya ved Arendal, og når han overtar krana annonserer han at han har tatt i tjeneste 12 gode tømmermenn fra Arendal. Kanskje Ole Thorstensen var en av disse?

Kranbrygga

I Oslo byleksikon (Tanum 1938) finner vi mer om verft og kraner i dette området:

Kranbrygga er navnet på kaia nordvest for Nylands Verksted, Bjørviksida, fra Slusa til dokkene på Nylands Verksted. K. var først navnet på den søre delen av den nåv. Tollbubrygga, kalt slik etter Treschows kran der fra ca. 1700, nedenfor gården hans, den nåv. Tollbugt. 1. Krana m. m. ble omkr. 1780 flyttet til en holme, Nyland, ved munningen av Akerselva, hvor den nåv. K. ligger i NV. (Nå ligger «Vinskuret» der hvor den gamle Kranbrygga lå.) Krana, «Brinchekrana» etter eieren Nils Christian Brinch, ble kjøpt av Kommunen i 1877, og K. ble gitt den nåv. skikkelsen i 1888. Fint skue over indre Bjørvika. Den gamle bryggeveien gikk langs Slusa foran Timms Reberbane. Her står nå 3 kraner og et langt skur.