Odd Schyberg
Odd Schyberg (født 21. februar 1908 i Larvik, død 7. januar 1985) var flyger. Han var sønn av apoteker Eivind Schyberg. Odd Schybergs barndomshjem var Nansetgata 32.[1].
Liv
Schyberg var aktiv friidrettsmann (medlem av Idretsforeningen Fram). Han hadde banerekorden på 1500 meter i mange år i mellomkrigstiden. Schyberg forlot Larvik eter examen artium i 1928. Han tok flyskolen ved Hærens Flyvevesen 1928-1929 og studerte til ingeniør ved den tekniske høyskolen i Berlin. Han var aktiv roer ved den norske roklubben i Berlin.[2] Schyberg deltok også i militærløp med skyting.
I 1940 ble han mobilisert, var våpenbefal på Fornebu, flyktet til Nord-Norge og forlot Norge sammen med kong Haakon VII på HMS Devonshire. Schyberg var rekrutteringsoffiser, men dro så til Toronto, da den norske flyskolen Little Norway ble etablert. Han var våpeninstruktør de første to årene og startet opp flytrening igjen. Schyberg giftet seg i 1943 med kanadiske Phyllis Aspden. Han reiste så til England og startet trening i RAF Bomber Command.[2]
Schyberg fløy som kaptein «en tour» (32 tokt) i slutten av 1944 på Lancaster (firemotors bombefly). I begynnelsen av 1945 ble han overført til Transport Command og fløy C47 (DC3) melom USA og Storbrtiannia. Han kom hjem til Norge etter freden og tjenestegjorde en kort tid på Fornebu. Schyberg dimmet og ble ansatt som flykaptein i DNL i 1946. Han arbeidet i DNL/SAS til han ble pensjonist i 1968. I disse årene fløy Schyberg DC3, DC4, DC6B, DC7C samt DC8.[2]
Etter at han sluttet i SAS, ble han engasjert som operasjonssjef og flykaptein i Widerøe, da den første kortbaneruten på Helgelandskysten ble åpnet. Schyberg arbeidet i Widerøe i to år. Han fløy det aller første Twin Otter-flyet som Widerøe kjøpte fra De Havilland-fabrikken i Toronto til Norge via Grønland (Søndre Strømsfjord) og Reykjavik. Schyberg fløy til sammen cirka 27.000 fløytimer i årene 1929-1970.[2]