Odleif Saksberg

Odleif og Alma Saksberg med ungene Anne Solfrid og Thore (på nakken). Bildet er tatt i Bjørklund i Hunndalen (1950-åra).

Odleif Saksberg (født 19/10 1910 i Snertingdal, død 24/5 1985 på Biri) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider i Hunton og deleier i en lastebil. Odleif Saksberg var sønn av Sigurd Saksberg (1887-1977) og Anne, født Sletten (1882-1966). Odleif ble i 1947 gift med hunndalsjenta Alma Bjørklund, datter av Klara og Andreas Bjørklund. De fikk tre barn og bygde i 1962 tomannsbolig i Åslundvegen i Hunndalen, etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus. Tomta kjøpte de av poståpner Tobias Aarberg.

Forsøk på en kort biografi med sideblikk

E-3724. Odleif til høgre for lastebilen. Damene er avbilda foran huset i Bjørklund.

Huset i Åslundvegen, konfirmasjonen til dattera Wenche (1970). Odleif bak til høgre.

Fire generasjoner i Snertingdalen (1972). Odleif, dattera Anne Solfrid og barnebarnet Trond besøker Sigurd Saksberg på eldresenteret.

19. oktober 1910 ble Sigurd og Anne Saksbergs sønn født. De kalte han Odleif, noe som var et motenavn på denne tida. Bare i Snertingdalen var det åtte andre gutter som fikk dette navnet i tjueårsperioden 1897-1918. Ifølge Norsk personnnamnleksikon var navnet "Nytta på Island i mellomalderen, men er usikkert heimla her i landet." De første "moderne" odleifene kom på 1870-tallet, og skreiv seg enten Oddleiv, Oddleif eller Odleif.

Odleif ble født på garden Skunberg, der mora var tjenestejente. Faren Sigurd var fra nabogarden Saksberg. På ett vis var det derfor naboer som hadde stifta denne familien, men Anne hadde ikke bodd lenge i Snertingdalen. Hun var fra Steinsetbygda i Etnedalenen. Kanskje kom hun gående gjennom Torpa, bygda mellom, for å søke seg tjeneste? Mange av gardene i mjøsbygdene hadde også sæter i Etnedalen. Det kan være ei anna forklaring på at Anne kom til Snertingdalen og Skunberg.

Familien ble ikke lenge på Skunberg. En av Drogset-gardene (bnr. 5) var til salgs, og alt rundt 1911 flytta de dit. Der skulle Odleifs fem søsken bli født og vokse opp, nemlig Ragna, Alf, Solveig, Ingrid og Ester. Med unntak av Ester, som tok over Drogset, skulle alle som voksne flytte fra Snertingdalen.

Drogset var en liten gard, kanskje mer som et småbruk å regne, og fødde 1 hest og 4-5 kuer. Odleif, som var odelsgutt, hadde muligens tenkt å ta over allikevel. Så seint som i 1940 bodde han hjemme i Snertingdalen. Som ung skal han ha hatt planer om å bli forstmann, noe som vel kunne ha vært mulig å kombinere med et småbruk i skogbygda Snertingdal.

Det ble ingen skogbruksstudier, men industriarbeid. Dette var det lite av i Snertingdalen. Under krigen jobba Odleif i en av fabrikkene på Gjøvik. Muligens var det Hunton. Der arbeidde han i hvert fall i åra før pensjonsalderen. I nærheten av Gjøvik, i Hunndalen, bodde Alma Bjørklund. Hun og Odleif gifta seg 19. juni 1948, og så lenge Alma hadde dårlig hjerte, ble planene om småbruksliv definitivt skrinlagt. Det kan og hende at relativt godt betalt industriarbeid gjorde det mindre fristende å flytte tilbake til bygda.

På 1950- og 1960-tallet eide han sammen med vardølingen Leif Strandvik en lastebil. Den brukte de blant annet til å kjøre grus.

Kilder, men også litteratur?

I en storby som Oslo kom det i første halvdel av 1900-tallet årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. Bodil Stenseth har gjort i boka om bygården Jacob Aalls gate 13. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder?

Også i Gjøvik, og til dels i Tverrdalene, ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til menns liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, så folketellinga for 1910 kom på Digitalarkivet i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet.

• 1910: Folketellinga, 1. desember. En "udøpt gut" bodde sammen med foreldra, innerster på Søre Skunberg
• 1910: Kirkebok for Snertingdal 1906-1919 (Digitalarkivet), fødte 1910 (gå til side 27): Odleif, født 19/10, døpt 25/12, sønn av dagarbeider Sigurd Olsen Saxberg og Anne Andersdatter, bosatt på Skunberg. Faddere: kone Ingeborg Saxberg, enke Mathea H. Rønningen, gardbruker Johan M. Saksberg, gardbruker Ole O. Saksberg og hjemmeværende dagarbeider Kristian F. Ødegaarden.
• 1913: Samme kirkebok som i 1910: Søstera Ragna blir født, og ifølge kirkeboka bor familien da på Drogset. Faren Sigurd er titulert som gardbruker. Etter Norske Gardsbruk 1957 kjøpte faren garden 1911 av Hans Kværnstuen. I panteregisteret (også i Digitalarkivet) er det imidlertid tinglyst skjøte fra Ole Larsen Onsrud til Sigurd Saksberg først i 1917.
• 1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i Årbok for Gjøvik 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne.
• 1941: Adressebok/skatteligning for Oppland? Utdrag fra Snertingdal: "Saksberg, Odleif, Snertingdal, 360 [formue], 300 [inntekt]."
• 1942: Adressebok for Gjøvik og Vardal 1942: O. Saksberg bodde i Trondhjemsvegen 9 på Gjøvik, fabrikkarbeider, inntekt 3750 kr, 0 formue.

Eksterne lenker

• Odleif Saksberg i Historisk befolkningsregister.
• Odleif Sigurdsen Saksberg i folketelling 1920 for Snertingdal herred fra Digitalarkivet