Ola Hegerberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ola Hegerberg 1949.jpg|Ola Hegerberg i 1949, da han var formann for [[Ungdommens Røde Kors]].|Schrøder/Trøndelag Folkemuseum}}  
{{Thumb|Ola Hegerberg 1949.jpg|Ola Hegerberg i 1949, da han var formann for [[Ungdommens Røde Kors]].|Schrøder/Trøndelag Folkemuseum}}  
'''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. Under [[andre verdenskrig]] var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen.
'''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. Under [[andre verdenskrig]] var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen.


Linje 15: Linje 15:


== Samfunnsengasjement ==
== Samfunnsengasjement ==
{{thumb høyre|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{Thumb|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han i en periode også var skolestyrer fram til han ble pensjonist. Hegerberg skrev «[[Sang til Lørenskog]]» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han ble skolestyrer og senere rektor. Hegerberg skrev «[[Sang til Lørenskog]]» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]].


Hegerberg var gift med Margit f. Eikelid, datter av Anton og Oleane Eikelid. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien 208]] på [[Bredde (Lørenskog)|Bredde]].
Hegerberg var gift med Margit f. Ekeli, datter av Anton og Oleane Ekeli. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien 208]] på [[Bredde (Lørenskog)|Bredde]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 26: Linje 26:
{{Norske skolefolk 1934}}
{{Norske skolefolk 1934}}
*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=86878&sek=27337&q=Hegerberg&type=&aarstall= Kongehuset.no: Tildelinger]
*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=86878&sek=27337&q=Hegerberg&type=&aarstall= Kongehuset.no: Tildelinger]
*{{folketelling person|pf01036793002097|Ola Mikalsen|1900|Tingvoll herred}}
* {{hbr1-1|pf01036793002097|Ola Hegerberg}}.
*{{folketelling|pf01036793002097|Ola Mikalsen|1900|Tingvoll herred}}


{{DEFAULTSORT:HEGERBERG; OLA}}
{{DEFAULTSORT:HEGERBERG; OLA}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:37

Ola Hegerberg i 1949, da han var formann for Ungdommens Røde Kors.
Foto: Schrøder/Trøndelag Folkemuseum

Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, Møre og Romsdal, død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i Lørenskog, der Ola Hegerbergs gate ble oppkalt etter han i 2005. Under andre verdenskrig var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen.

Bakgrunn

Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved Møre ungomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24.

Til Lørenskog

Han ble ansatt ved den nyetablerte Fjellhamar skole i Lørenskog i 1924. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i mellomkrigsåra. I 1936 ble han også tilsatt som den første biblioteksjefen i Lørenskog.

Motstandsmann

Under krigen var han en viktig person i den militære motstandskampen i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengsla til krigen var slutt.

Samfunnsengasjement

Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han ble skolestyrer og senere rektor. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet Akershus Bibliotekforening og Røde Kors. I 1950 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Hegerberg var gift med Margit f. Ekeli, datter av Anton og Oleane Ekeli. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse Gamleveien 208Bredde.

Kilder og litteratur

Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjonNettbiblioteket