Ola K. Brøste (1875–1970): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb |Ner-Broste gnr81-1.jpg|Garden Ola K. Brøste bygde opp først på 1900-talet.|Arnfinn Kjelland|2005}}

'''[[Ola K. Brøste]]''' født [[5. desember]] [[1875]] i [[Nedre Kleiva (Rauma)|Nedre Kleiva]] i [[Romsdalen]], død [[10. desember]] [[1970]] på [[Verma]], var gardbrukar på fjellgarden [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] øvst i Romsdalen. Foreldra var Ingeborg Pedersdtr. (1843-1935) frå [[Nest-Tande (Lesja)|Nest-Tande]] på [[Lesja]] og Knut Olsson Kleven (1840-1910) som var født på Ner-Brøste.

Foreldra til Knut, Sigrid Hansdtr. (1813-1893) og Ola Knutsson (1811-1887) dreiv Ner-Brøste frå 1831. I 1872 selde dei halve garden og kjøpte Nedre Kleiva, flytta dit og nytta Ner-Brøste som seter. Knut fekk skøyte på Kleiva i 1872 og kjøpte att bruksnr. av Ner-Brøste i 1876. Han gifta seg i 1873 i Lesja med Ingeborg, og dei vart buande i Kleiva med Ner-brøste som seter.

Eldstesonen Ola gifta seg i 1902 med Elianna Jonsdtr. Skjelbostad (1879–1911) frå [[Skjelbostad (Rauma)|Skjeldbostad]] i [[Innfjordn (Rauma)|Innfjorden]] i Rauma. Dei overtok Ner-Brøste i 1904 og bygde opp den garden som er kjent frå nyare tid. Elianna døydde altså berre 32 år gamal, og Ola gifta seg opp att i 1915 med Marianne Mathiasdtr. Sletta (1882-1963), født i [[Steinbiten (Rauma)|Steinbiten]], ein liten husmannsplass under [[Sletta (Rauma)|Sletta]] på sørsida av [[Verma]]. Ola og Elianna hadde barna: [[Knut Brøste|Knut]] (1902-1991), [[Ingeborg Johanne Wangen|Ingeborg]] (1904-2008) og [[Johan Olaf Brøste|Johan Olaf]] (1906-1957). Ola og Marianne hadde fem gutar: [[Edvin Oskar Brøste|Edvin]] (1916-2001), [[Mathias Ansgar Brøste|Mathias]] (1919-2000), Alfred Kaspar (1921-1935), [[Olav Magnar Brøste|Olav]] (1924-2011) og [[Kåre Brøste|Kåre]] (1926-2014). Alfred fekk blindtarmbetenning i februar 1935 og vart sendt til [[Lillehammer sjukehus]], men livet stod ikkje til å redde.

Da Ola overtok Ner-Brøste var ikkje jordvegen dyrka opp i nemnande grad. Han, og etter kvart sønene, rydda og dyrka minst 100 dekar. For det fekk han i 1929 diplom og ein sølvkopp. Buskapen var frå starten ein hest og 4-5 kyr. I 1939 var det tre hestar, 27 storfe og ein del sau. I 1938 var kornavlinga på 5000 kg godt bygg.<ref>Intervju i [[Romsdalsposten]] 20.6.1939 og Romsdal Folkeblad 23.12.1968, gjengitt i ''Slektsskrift 1985'' side 69-71 og 73.</ref>

Pyttbua

Vakkerstølen

[[Ner-Brøste_(Rauma)#Skogsdrift|Som nemnt under garden]], var skogen viktig. Da Ola bygde om [[Brøstsaga|saga]] til sirkelsag i 1917 var [[Verma kraftverk|kraftverket]] ved [[Stavem (Rauma|Stavem]] underbygging, og da måtte det rivast eit sagbruk som han kunne kjøpe delar frå. Deretter kjøpte Ola mykje tømmer også på [[Lesja]]-sida av fylkesgrensa. Særleg i 1933-34 hogde og skar dei mykje tømmer, mellom anna til den nye stugubygninga som [[Knut Børste|Erika og Knut]] bygde på garden. For oppgjør for fallrettane i Ulvåa bygda han i om saga i 1934.

Ola var aktiv på saga så lenge den var i bruk. Siste gongen er er nemnt var i 1959. Da var han 84 år.<ref>Fortalt av Knut, i ''Slektsskrift 1985'' s. 52-54.</ref>

{{DEFAULTSORT: Brøste, Ola K.}}

[[Kategori: Personer]]

[[Kategori: Rauma kommune]]

[[Kategori: Øverdalen]]

[[Kategori: Gardbrukere]]

[[Kategori: Tafjordfjella]]

[[Kategori: Fødsler i 1875]]

[[Kategori: Dødsfall i 1970]]