323 092
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (korr) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Olav Hindahl]]''' (født [[17. oktober]] [[1892]] i [[Stavanger]], død [[14. juni]] [[1963]] i [[Oslo]]) var typograf, lokalpolitiker, formann i [[Landsorganisasjonen]], [[Arbeidsdepartementet|arbeidsminister]] og direktør i [[Arbeidstilsynet]]. Han var LO-formann da [[Hovedavtalen av 1935]] kom på plass, og gikk i [[1939]] rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Han ble med regjeringen over til London under [[okkupasjonen 1940–1945]]. | '''[[Olav Hindahl]]''' (født [[17. oktober]] [[1892]] i [[Stavanger]], død [[14. juni]] [[1963]] i [[Oslo]]) var typograf, lokalpolitiker, formann i [[Landsorganisasjonen]], [[Arbeidsdepartementet|arbeidsminister]] og direktør i [[Arbeidstilsynet]]. Han var LO-formann da [[Hovedavtalen av 1935]] kom på plass, og gikk i [[1939]] rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i [[Johan Nygaardsvolds regjering]]. Han ble med regjeringen over til London under [[okkupasjonen 1940–1945]]. | ||
Han var sønn av skipsfører [[Sven Andreas Hindahl]] og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i [[1911]]. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i ''[[Vestlandet (avis)|Vestlandet]] som var ei høyreavis, og senere i ''[[Stavangeren]]''. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i [[1914]]. I [[1916]] ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i [[Stavanger typografiske Forening]]. Det vervet hadde han til året etter, og [[1919]]–[[1921]] var han formann i foreningen. [[1924]]–[[1925]] var han så formann i [[Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon]]. Han var også [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimann]], og representerte partiet i Stavanger bystyre og skolestyre [[1923]]–1925. Ved siden av den faglige virksomheten deltok han også i et av arbeiderbevegelsens kulturelle tiltak, [[Typografkoret (Stavanger)|Typografkoret]] i Stavanger. Som fagforeningsmann var han en forkjemper for industriforbund, det vil si forbund som organiserte hele bransjer og ikke bare de enkelte yrkesgrupper innafor bransjen. Han var også tilhenger av at LO skulle inn i Amsterdam-Internasjonalen, i strid med hva hans parti mente. | Han var sønn av skipsfører [[Sven Andreas Hindahl]] og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i [[1911]]. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i ''[[Vestlandet (avis)|Vestlandet]]'' som var ei høyreavis, og senere i ''[[Stavangeren]]''. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i [[1914]]. I [[1916]] ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i [[Stavanger typografiske Forening]]. Det vervet hadde han til året etter, og [[1919]]–[[1921]] var han formann i foreningen. [[1924]]–[[1925]] var han så formann i [[Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon]]. Han var også [[Arbeiderpartiet|Arbeiderpartimann]], og representerte partiet i Stavanger bystyre og skolestyre [[1923]]–1925. Ved siden av den faglige virksomheten deltok han også i et av arbeiderbevegelsens kulturelle tiltak, [[Typografkoret (Stavanger)|Typografkoret]] i Stavanger. Som fagforeningsmann var han en forkjemper for industriforbund, det vil si forbund som organiserte hele bransjer og ikke bare de enkelte yrkesgrupper innafor bransjen. Han var også tilhenger av at LO skulle inn i Amsterdam-Internasjonalen, i strid med hva hans parti mente. | ||
Idéen om industriforbund var ikke populær blant typografene, men etter en del strid ble han valgt til sekretær i [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]]. I [[1928]] ble han forbundsformann. Årsaken til at han vant avstemningene til tross for skepsisen til industriforbund er at hans faglige dyktighet var hevet over tvil. | Idéen om industriforbund var ikke populær blant typografene, men etter en del strid ble han valgt til sekretær i [[Norsk Centralforening for Boktrykkere]]. I [[1928]] ble han forbundsformann. Årsaken til at han vant avstemningene til tross for skepsisen til industriforbund er at hans faglige dyktighet var hevet over tvil. | ||