Olav Ingstad: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Illustrasjon) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Olav Ingstad faksimile 1947.jpg|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. juli 1947: utsnitt fra omtale av Olav Ingstad ved hans 80-årsdag.}} | |||
'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975). | '''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975). | ||
Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 11:14
Olav Ingstad (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. Foreldrene var Marcus Pløen Ingstad og Dorothea Greve. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren Helge Ingstad (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).
Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania tekniske skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i Tromsø i 1894. I 1898 -1900 virket han som anleggs - og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken A/S Meraker Brug og Carbidfabrik. Meråker karbidfabrikk. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i Bærum 1902-05, der han har fått en vei oppkalt etter seg. Han ble deretter stadsingeniør i Bergen.
Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra Bergen som finnes i Bergen 1814-1914, bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt (utgitt posthumt 1980). Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket Slekten Greve i 1943.
Kilder
- Hvem er hvem. 1934–1955.
- Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Olav Ingstad på Digitalt museum.
- Olav Ingstad på KulturNav
- arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)
- Olav Ingstad i Historisk befolkningsregister.
- Forfang, Åsmund. Hundre år med et smelteverk. Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8
- Ytreberg, Nils Andreas. Tromsø bys historie, 1946-71.
- Ingstad,Benedicte. Eventyret. 2009
- Ingstad,Benedicte. Oppdagelsen.2010