Olav Ingstad: Forskjell mellom sideversjoner
(Illustrasjon) |
(renser litt) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Olav Ingstad faksimile 1947.jpg|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. juli 1947: utsnitt fra omtale av Olav Ingstad ved hans 80-årsdag.}} | {{thumb|Olav Ingstad faksimile 1947.jpg|Faksimile fra Arbeiderbladet 3. juli 1947: utsnitt fra omtale av Olav Ingstad ved hans 80-årsdag.}} | ||
'''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt | '''[[Olav Ingstad]]''' (født 4. juli 1867 i [[Oslo|Christiania]], død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt. | ||
Foreldrene var [[Marcus Pløen Ingstad]] og [[Dorothea Ingstad|Dorothea Greve]]. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren [[Helge Ingstad]] (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren [[Gunvor Ingstad Trætteberg]] (1897–1975). | |||
Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'' | Olav Ingstad ble uteksaminert fra [[Kristiania tekniske skole]] i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i [[Tromsø]] i 1894. Fra 1898 til 1900 virket han som anleggs- og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken [[Meråker karbidfabrikk|Meraker Brug og Carbidfabrik]]. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i [[Bærum kommune|Bærum]] 1902-05, der han har fått [[Olav Ingstads vei|en vei]] oppkalt etter seg. Han ble deretter byingeniør i [[Bergen]]. | ||
Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra [[Bergen]] som finnes i ''Bergen 1814-1914'', bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket ''Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt'', som ble utgitt posthumt i 1980. Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket ''[[Greve (slekt)|Slekten Greve]]'' i 1943. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*''Hvem er hvem'' | *[https://www.nb.no/items/a7e0225190906486a85c7ccfdbbe3f69?page=239&searchText=%22ingstad,%20olav%22 ''Hvem er hvem?'' 1934]. | ||
*[https://digitaltmuseum.no/search/?q=Olav+Ingstad&aq=owner%3F%3A%22LE%22 Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum] | *[https://digitaltmuseum.no/search/?q=Olav+Ingstad&aq=owner%3F%3A%22LE%22 Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum] | ||
*{{Preusfotograf|776|Olav Ingstad}} | *{{Preusfotograf|776|Olav Ingstad}} | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
* Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8 | * Forfang, Åsmund.'' Hundre år med et smelteverk.'' Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8 | ||
* Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71. | * Ytreberg, Nils Andreas.'' Tromsø bys historie'', 1946-71. | ||
* Ingstad,Benedicte.'' Eventyret''. 2009 | * Ingstad, Benedicte.'' Eventyret''. 2009 | ||
* Ingstad,Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010 | * Ingstad, Benedicte. ''Oppdagelsen''.2010 | ||
{{DEFAULTSORT:Ingstad, Olav}} | {{DEFAULTSORT:Ingstad, Olav}} | ||
Nåværende revisjon fra 14. jun. 2021 kl. 19:39
Olav Ingstad (født 4. juli 1867 i Christiania, død 22. mai 1958) var ingeniør og arkitekt.
Foreldrene var Marcus Pløen Ingstad og Dorothea Greve. Han ble gift med Olga Marie Qvam (1869–1946) i 1895. De var foreldre til forskeren Helge Ingstad (1899-2001) og etnologen og drakthistorikeren Gunvor Ingstad Trætteberg (1897–1975).
Olav Ingstad ble uteksaminert fra Kristiania tekniske skole i 1890, og ble kort etter ansatt som ingeniør ved byggingen av Hamar-Selbanen. Siden ble han assistent i Akershus veivesen, før han i 1894 fram til 1898 var stadsingeniør i Tromsø der han bla. anla Tromsø elektrisitetsverk og virket som arkitekt. Olav Ingstad ble stadsingeniør i Tromsø i 1894. Fra 1898 til 1900 virket han som anleggs- og driftsbestyrer i utbyggingen av kraftanlegget og fabrikken Meraker Brug og Carbidfabrik. Olav Ingstad forberedte seg høsten 1898 til arbeidet i Meråker med å studere karbidverk i Østerrike, Sveits og Frankrike. Etter tida i Meråker ble han avdelingsingeniør ved Kykkelsrudanlegget fra 1901, og kommuneingeniør i Bærum 1902-05, der han har fått en vei oppkalt etter seg. Han ble deretter byingeniør i Bergen.
Olav Ingstad har tatt en hel del av de fotografiene fra Bergen som finnes i Bergen 1814-1914, bind II, s. 139. 56 glassplater som dokumenterte utbyggingen i Meråker, samt også naturskildringer er forvaltet av Levanger Fotomuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Olav Ingstad er særlig kjent for det store verket Urmakerkunst i Norge. Fra midten av 1500-årene til laugstidens slutt, som ble utgitt posthumt i 1980. Ingstad var også opptatt av slektshistorie og utga verket Slekten Greve i 1943.
Kilder
- Hvem er hvem? 1934.
- Olav Ingstads bilder på Digitalt Museum
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Olav Ingstad på Digitalt museum.
- Olav Ingstad på KulturNav
- arkitekturhistorie.no - Olav Ingstad (1867-1958)
- Olav Ingstad i Historisk befolkningsregister.
- Forfang, Åsmund. Hundre år med et smelteverk. Utgiver: Kopperåstiftelsen, 2000. ISBN 82-995596-1-8
- Ytreberg, Nils Andreas. Tromsø bys historie, 1946-71.
- Ingstad, Benedicte. Eventyret. 2009
- Ingstad, Benedicte. Oppdagelsen.2010