Olav Scheflo
Olav Andreas Scheflo (født 9. september 1883 i Steinkjer, død 25. juni 1943 i Oslo) var pressemann og politiker (Ap og NKP). Han var redaktør for ulike aviser i arbeiderpressen mellom 1914 og 1939, blant annet kjent som en markant talsmann for retningen som førte Arbeiderpartiet inn i Komintern, og var også stortingsrepresentant, først for Arbeiderpartiet, deretter for Norges Kommunistiske Parti. Han vendte imidlertid tilbake til Arbeiderpartiet på slutten av 1920-tallet.
Familie
Olav Scheflo var sønn av vognmann Andreas Scheflo (1833-1917) og Olea Kristine Melhus (1837-1906), og ble gift i 1914 med Dagmar Kjølsrud (1886-1968). Han var svigerfar til journalist Per Monsen (1913-1985).
Liv og virke
Olav Scheflo vokste opp i fødebyen Steinkjer. Han tok middelskolen i 1900 og dro deretter til sjøs. I 1905 begynte han i Postverket og i 1906 ble han journalist i arbeiderpartiavisen Ny Tid, som hans eldre bror hadde vært med på å etablere.
I Ny Tid kom Scheflo kontakt med Martin Tranmæl, men han var først og fremst nyhetsjournalist, og markerte seg den gang ikke politisk. I 1910 begynte han i partiets hovedorgan Social-Demokraten, og i 1914 ble han redaktør av partiavisen Arbeidet i Bergen.
Scheflo fremsto sammen med Tranmæl som opposisjonens talsmann, og da denne retningen i 1918 tok makten i Arbeiderpartiet, ble han redaktør av Social-Demokraten. I 1919 sluttet Arbeiderpartiet seg til nystiftede Komintern, et medlemskap som Scheflo var en av de fremste forsvarere av. I 1921 ble Scheflo kastet som redaktør av Social-Demokraten fordi Tranmæl ønsket å overta vervet, og han ble i stedet ble han partiets representant i Kominterns ledelse og fra 1922 stortingsrepresentant og parlamentarisk leder.
Etter partisplittelsen i 1923 ble Olav Scheflo med i NKPs ledelse og ble redaktør av hovedorganet Norges Kommunistblad, samtidig som han fortsatte han som norsk representant i Komintern. I perioden 1928-1930 var han stortingsrepresentant. Han var valgt for NKP, men han forlot partiet i 1928. I 1926 hadde gikk han av som redaktør av hovedorganet, men ble i 1927 etter redaktør for en av partiets lokalaviser.Fra 1929 var Scheflo atter medlem av Arbeiderpartiet, og mellom 1931 og 1939 redaktør av partiavisen Sørlandet. Han var medlem av Vinmonopolets styre 1922-1926 og 1930-1943.
Scheflo var rammet av en beinsykdom som etterhvert gjorde han svekket og til slutt invalid.
Enkelte bosteder
I folketellingen for Kristiania for 1910 er Scheflo oppført som journalist med bostedsadresse Youngs gate 11. I adresseboka for Oslo for 1927 er han oppført som redaktør med med adresse Suhms gate 3b. I adresseboka samme sted for 1929 er han oppført i Ole Vigs gate 32.
Ettermæle
I sin artikkel om Olav Scheflo i Norsk biografisk leksikon beskriver Einar A. Terjesen ham slik (utdrag):
| Scheflo var ingen organisator eller taler, og han maktet ikke å bygge lojale nettverk, noe Tranmæl var en mester i. Scheflo var en dyktig pressemann og hadde sin styrke i en krass og analytisk stil, men støtte mange fra seg ved sin aggressive debattform. Edvard Bull kaller han “en kritisk outsider”, lite populær, men av mange dypt respektert og anerkjent. Scheflo var “en ubekvem partifelle, han kunne ikke overbevises om elastikkens høyere visdom”, skrev Helge Krog 1943. | ||
Olav Scheflo er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1929
- Håkon Meyer: Den politiske arbeiderbevegelse i Norge. Oslo : Det norske arbeiderpartis forlag, 1931. Mal:Bokhylla
- Einar A. Terjesen om Olav Scheflo i Norsk biografisk leksikon
- Olav Scheflo i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet