Olav Tryggvasons gate (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Linje 26: | Linje 26: | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Toetasjes murgård, her hadde [[Sonderabteilung Lola]] | |Toetasjes murgård, her hadde [[Sonderabteilung Lola]] kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt. | ||
| | | | ||
|- | |- |
Sideversjonen fra 2. jun. 2021 kl. 17:17
Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i Midtbyen som Trondheim fikk ved den nye byplanen utarbeidet av Johan Caspar de Cicignon, assistert av Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681 og godkjent av kongen samme år.
Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 Strandgaten, da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. Fjordgata ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata.
Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med 900 årsjubileet for Olav Tryggvassons grunnlegging av byen.
Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved Bakke bru/Kjøpmannsgata i øst og går til Prinsens gate i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i Sandgata.
Bybrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje. Gaten utviklet seg utover på 1800-tallet til å bli byens viktigste forretningsgate.
Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom Midtbyen.
Eiendommer
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter bybrannen i 1841 og før murtvangen ble innført i 1845.
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Bygård | Toetasjes murgård, her hadde Sonderabteilung Lola kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i brannen i 1841. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt. | ||
2 | 1989 | Kulturbygg | Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av Olavskvartalet. | |
2B | 1908 | Forretningsgård | Jugendkvartalet, sammen med Krambugata 12–14, arkitekt Hagbarth Schytte-Berg, oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer | |
5–7 | 1935 | Folkets hus | Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset Avant Garden fra 1993. Nr. 5: Grand Hotel 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til Kongens gate 26 | |
6 | 1841–1845 | Brinchmanngården | Oppført av Peder O. Aune på tomta etter Mackholmgården som brant i brannen i 1841. Trebygning i to etasjer med liggende panel. Utstyrsfirmaet Chr. Brinchmann A/S 1867–1982. Idag butikker og hybelhus. Kommunalt verneverdig. | |
8–10 | 1841–1845 | Bygård | Bakeri Hoff A/S 1885–1978 | |
13 | 1875–1900 | Bygård | To etasjes murgård, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i brannen i 1681 | |
14 | 1896–1897 | Mathesongården | Oppført av Jacob Matheson, arkitekt Karl Norum, og var Trondheims første stormagasin. Hjørnebygning mot Søndre gate med stor barokkkuppel på hjørnet. Mathesons manufakturhandel opphørte i 1946. I dag delvis ombygget innvendig, blant annet var det tidligere åpent med gallerier gjennom bygningen under kuppelen, slik at en fra gata kunne beundre kuppeldekorasjonene. | |
15 | 1841–1845 | Kjeldsberggården | Hjørnebygning mot Søndre gate av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma Kjeldsberg A/S her fram til 1969. I dag Rema 1000 som Kjeldsberg haar eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket. | |
17 | ||||
18 | ||||
21 | ||||
23 | ||||
24 | ||||
25–27 | 1841–1845 | Ole Dahl-gården | Tidligere bebyggelse brant i brannen i 1841. De to nyoppførte toetasjes bygårdene i tre ble overtatt av Ole Dahl i 1899 og slått sammen til en bygård. | |
26 | 1932 | Lysholmgården | Arkitekt Arne Vesterlid. Opprinnelig en bygård kjøpt av Jørgen B. Lysholm som fra 1820 var brennevinsutslag som brant i brannen i 1841, gjenreist i mur. Revet til fordel for dagens bygning i funksjonalisme. | |
28 | 1968 | Kjøpesenter | Idag Byhaven kjøpesenter, tidligere varehuset EPA. Tidligere hadde tomta en toetasjes handelsgård. | |
30 | ||||
32 | ||||
34–36 | etter 1896 | Boliggård | Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i nyrenessanse i fire etasjer i at gårdene her og nr 38 og brant i 1896. | |
35 | ||||
37 | ||||
39–41 | ||||
40 | 1898 | Klüvergården | Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. Lars Solberg og Johan Christensen. Tidlig bygård brant i brannen i 1841. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og Taraldsgårdsveita 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter. | |
42 | ||||
48 | ||||
50 | ||||
62 |
Kilder
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..