Olav Tryggvasons gate (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

 
(46 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|1562 Trondhjem. Olav Tryggvesønsgate - no-nb digifoto 20150623 00271 bldsa PK17418.jpg|Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den store bygningen                             med brannvegg i fonden er [[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]], [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Olav Tryggvasons gate 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
{{thumb|1562 Trondhjem. Olav Tryggvesønsgate - no-nb digifoto 20150623 00271 bldsa PK17418.jpg|Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den store bygningen med brannvegg i fonden er [[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]], [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Lorentz Rustad-gården, nr. 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
{{thumb|Brann i Olav Tryggvasons gate. No-nb digibok 2014040105114 0168 1.jpg|Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og Taraldgårdsveita 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Brann i Olav Tryggvasons gate. No-nb digibok 2014040105114 0168 1.jpg|Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og [[Taraldgårdsveita]] 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]''' er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] som [[Trondheim]] fikk ved den nye byplanen utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år.
'''[[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]''' er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] som [[Trondheim]] fikk ved den nye byplanen utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år.


Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 ''Strandgaten'', da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata.
Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 ''Strandgaten'', da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata.


Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med 900 årsjubileet for [[Olav Tryggvasson]]s grunnlegging av byen.
Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med markeringen av 900 årsjubileet for [[Olav Tryggvasson]]s grunnlegging av byen i følge [[Snorre]].


Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]]/[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i øst og går til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i [[Sandgata (Trondheim)|Sandgata]].  
Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]]/[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i øst og går til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i [[Sandgata (Trondheim)|Sandgata]].  
Linje 12: Linje 12:


Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]].
Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]].
== «Tilbaketoget» ==
{{thumb|Toglinje Olav Tryggvasons gate Trondheim.png|Toglinjen sett fra Søndre gate og østover. Bildet er tatt frigjøringsdagen og det flagges. Den oppbrudte brosteinen er sstablet på fortauet, de to trikkelinnjene går ved siden av.|[[Fotograf Schrøder|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]|1945}}
Mot slutten av [[Andre verdenskrig|krigen]] anla [[Wehrmacht]] en jernbanelinje, på folkemunne kalt «Tilbaketoget», som en beredskapsbane i tilfelle jernbanebruene rundt byen skulle bli bombet eller sprengt.
Linjen gikk fra [[Skansen stasjon]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila]], gjennom Sandgata og videre gjennom Olav Tryggvasons gate parallelt med trikken og Elgeseterlinjen. Linjen var fullført og lagt fram til over krysset med Søndre gate da freden kom.


==Eiendommer==
==Eiendommer==
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] og før murtvangen ble innført i 1845.
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] og før [[murtvang]]en ble innført i 1845. Hjørnegårdene ble i denne perioden oppført med brukne hjørner for å lette framkommeligheten for brannvognene.  


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 26: Linje 32:
|
|
|Bygård
|Bygård
|Toetasjes murgård, her hadde [[Sonderabteilung Lola]] dekkvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, i to etasjer og høy grunnmur mot Hornemannsveita, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt.
|A. Mendelsohn & Sønner konfeksjonsfabrikk, toetasjes murgård, [[Sonderabteilung Lola]] hadde kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt.
|
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 1 Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|2
|2
|1989
|1989
|Kulturbygg
|Kulturbygg
|Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]].
|Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. Tidligere Lorentz Rustad-gården med hans jernvareforretning ''(bildet)''.
|
|[[Fil:Tidl Olav Tryggvasons gate 2.png|160px]]
|-
|-
|2B
|2B
|1908
|1908
|Forretningsgård
|Forretningsgård
|Jugendkvartalet, sammen med [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] 12–14, arkitekt [[Hagbarth Schytte-Berg]], oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer
|Jugendkvartalet, sammen med [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] 12–14, arkitekt [[Hagbarth Schytte-Berg]], oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer.
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 2B Trondheim.png|160px]]
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 2B Trondheim.png|160px]]
|-
|-
Linje 44: Linje 50:
|1935
|1935
|[[Folkets hus (Trondheim)|Folkets hus]]
|[[Folkets hus (Trondheim)|Folkets hus]]
|Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset [[Avant Garden (Trondhheim)|Avant Garden]] fra 1993. Nr. 5: [[Grand Hotel (Trondheim)|Grand Hotel]] 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 26
|Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset [[Avant Garden (Trondhheim)|Avant Garden]] fra 1993. Nr. 5: [[Grand Hotel (Trondheim)|Grand Hotel]] ''(bildet)'' 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 26
|
|[[Fil:Grand Hotel Trondhjem No-nb digibok 2014040105114 0190 1.jpg|160px]]
|-
|-
|6
|6
Linje 56: Linje 62:
|1841–1845
|1841–1845
|Bygård
|Bygård
|Bakeri Hoff A/S 1885–1978
|Bakeri Wilh. Hoff A/S 1885–1978, ligger til [[Danielsbakerveita]].
|
|
|-
|-
|13
|13
|1875–1900
|1875–1900
|Bygård
|Djønnegården
|To etasjes murgård, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1681|brannen i 1681]]
|To etasjes bygård i mur, hjørnegård til [[Søndre gate (Oslo)|Søndre gate]], frukt- og grønnsakshandler Djønne & co, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1681|brannen i 1681]]
|
|[[Fil:Djønnegården Trondheim2.png|160px]]
|-
|-
|14
|14
Linje 74: Linje 80:
|1841–1845
|1841–1845
|Kjeldsberggården
|Kjeldsberggården
|Hjørnebygning mot [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma [[Kjeldsberg|Kjeldsberg A/S]] her fram til 1969. I dag [[Rema 1000]] som Kjeldsberg haar eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket.
|Hjørnebygning mot [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma [[Kjeldsberg|Kjeldsberg A/S]] her fram til 1969. I dag [[Rema 1000]] som Kjeldsberg har eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket.
|[[Fil:R. Kjeldsbergs forretning No-nb digibok 2014040105114 0301 1.jpg|160px]]
|[[Fil:R. Kjeldsbergs forretning No-nb digibok 2014040105114 0301 1.jpg|160px]]
|-
|-
|17
|17
|
|1844
|
|Skolebygning
|
|[[Frue sogns Almueskole]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), til 1887
|
|
|-
|-
|18
|18
|
|1841–1845
|
|Forretningsgård
|
|Hjørnegård mot [[Gjelvangveita]]. Olaf T. Ranum musikkforretning var der i [[mellomkrigstiden]]. I dag [[Norges Husflidslag|Husfliden]].
|
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 18 Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|21
|21
|
|1841–1845
|
|Tharumgården
|
|Fra 1858 Julius Tharums manufakturforretning, fram til rundt 1900, og var første butikk i Trondheim med speilglassruter i utstillingsvinduene. Fra rundt 1900 overtatt av Kioskernes Expedition som oppførte dagens murbygning i tre etasjer.
|
|
|-
|-
Linje 103: Linje 109:
|24
|24
|
|
|
|Idungården
|
|
|
|
Linje 126: Linje 132:
|-
|-
|30
|30
|
|1841–1845
|
|Schreinergården
|
|Christian Schreiners manufakturhandel fra 1927, slått sammen med nr. 32 og [[Jomfruveita]] 12 året etter, Schreiner var her til 1968, deretter Husfliden og Rians musikkhandel. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn.
|
|[[Fil:Schreinergården Trondheim.png|160px]]
|-
|31
|1841–1845
|Forretningsgård
|Andreas Moes forretningsgård, på hjørnet mot [[Vaterlandsveita]]. I dag butikker.
|[[Fil:Andreas Moes forretning No-nb digibok 2014040105114 0277 1.jpg|160px]]
|-
|-
|32
|32
|
|1841–1845
|
|Guldahlsgården
|
|Slått sammen med nr. 30 og [[Jomfruveita]] 12 i 1928 og en del av Schreinergården. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn.
|
|[[Fil:Schreinergården Trondheim.png|160px]]
|-
|-
|34–36
|34–36
|etter 1896
|etter 1896
|Boliggård
|Boliggård
|Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i [[nyrenessanse]] i fire etasjer at gårdene her og nr 38 og brant i 1896.
|Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i [[nyrenessanse]] i fire etasjer etter at gårdene her og nr 38 og brant i 1896.
|
|
|-
|-
Linje 146: Linje 158:
|
|
|
|
|
|Tidl. Schürengården
|
|
|-
|-
|37
|37
|
|1894
|
|Sølvberggården
|
|Tidl. I.N. Bruun-gården, buntmaker Johan Nicolai Bruun. Revet i 1980 og inngår i forretningsården i nr 39–41.
|
|
|-
|-
|39–41
|39–41
|
|1980
|
|Bankbygning
|
|
|
|
Linje 164: Linje 176:
|1898
|1898
|[[Klüvergården]]
|[[Klüvergården]]
|Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. [[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]. Tidlig bygård brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og Taraldsgårdsveita 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter.  
|Hjørnegård mot [[Ravnkloa]], Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. [[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]. Tidlig bygård brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og [[Taraldsgårdsveita]] 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter.  
|[[Fil:Klüvers forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0166 1.jpg|160px]]
|[[Fil:Klüvers forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0166 1.jpg|160px]]
|-
|-
|42
|42
|
|1807
|
|[[Thaulowgården (Trondheim)|Thaulowgården]]
|
|Hjørnegård mot [[Ravnkloa]], oppført av kjøpmann Peter A. Falch, overtatt av kjøpmann Christian Thaulow i 1835, firmaet holdt til her fram til 1975. Fiskehallen Ravnkloa utskilt fra eiendommen i 1930 på tomt kjøp av kommunen. Også bl. a. Riibes mynthandel og [[Apoteket Nordstjernen (Trondheim)|Apoteket Nordstjernen]] (1915–1968) har holdt til i gården.
|
|[[Fil:Thaulowgården Trondheim.png|160px]]
|-
|43
|1877
|Butikklokale
|Emil Grønning jernvareforretning. Hjørnet til [[Gjetveita]]. Idag matvarebutikk.
|[[Fil:Emil Grønnings forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0258 1.jpg|160px]]
|-
|-
|48
|46–48
|
|1841–1845
|
|Grønninggården
|
|Butikklokale for Emil Grønning jernvareforretning. Grønning hadde også brygge på Vestre Kanalhavn. Dameekviperingsbutikken Sigrun Enge holdt til i den vestre delen etter [[Andre verdenskrig|krigen]].
|
| rowspan="2" align="left" |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 46-48-50.png|160px]]
|-
|-
|50
|50
|
|1841–1845
|
|Butikklokale
|
|Tidli. Roegården, brant sanns. i [[Bybrannen i Trondheim 1651|bybrannen i 1651]].
|
|-
|62
|
|
|
|
|}
|}


== Kilder ==
== Kilder ==
* {{Trondheim byleksikon 1996}}.
* {{Trondheim byleksikon 1996}}


{{Artikkelkoord|63.43303|N|10.40395|Ø}}
{{Artikkelkoord|63.43303|N|10.40395|Ø}}
Skribenter
96 159

redigeringer