Skribenter
96 159
redigeringer
(46 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|1562 Trondhjem. Olav Tryggvesønsgate - no-nb digifoto 20150623 00271 bldsa PK17418.jpg|Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den store bygningen | {{thumb|1562 Trondhjem. Olav Tryggvesønsgate - no-nb digifoto 20150623 00271 bldsa PK17418.jpg|Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den store bygningen med brannvegg i fonden er [[Mustgården (Trondheim)|Mustgården]], [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Lorentz Rustad-gården, nr. 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}} | ||
{{thumb|Brann i Olav Tryggvasons gate. No-nb digibok 2014040105114 0168 1.jpg|Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og Taraldgårdsveita 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Brann i Olav Tryggvasons gate. No-nb digibok 2014040105114 0168 1.jpg|Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og [[Taraldgårdsveita]] 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]''' er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] som [[Trondheim]] fikk ved den nye byplanen utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år. | '''[[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]]''' er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] som [[Trondheim]] fikk ved den nye byplanen utarbeidet av [[Johan Caspar de Cicignon]], assistert av [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] og godkjent av kongen samme år. | ||
Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 ''Strandgaten'', da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata. | Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 ''Strandgaten'', da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. [[Fjordgata (Trondheim)|Fjordgata]] ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata. | ||
Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med 900 årsjubileet for [[Olav Tryggvasson]]s grunnlegging av byen. | Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med markeringen av 900 årsjubileet for [[Olav Tryggvasson]]s grunnlegging av byen i følge [[Snorre]]. | ||
Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]]/[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i øst og går til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i [[Sandgata (Trondheim)|Sandgata]]. | Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke bru]]/[[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] i øst og går til [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]] i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i [[Sandgata (Trondheim)|Sandgata]]. | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]. | Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]]. | ||
== «Tilbaketoget» == | |||
{{thumb|Toglinje Olav Tryggvasons gate Trondheim.png|Toglinjen sett fra Søndre gate og østover. Bildet er tatt frigjøringsdagen og det flagges. Den oppbrudte brosteinen er sstablet på fortauet, de to trikkelinnjene går ved siden av.|[[Fotograf Schrøder|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]|1945}} | |||
Mot slutten av [[Andre verdenskrig|krigen]] anla [[Wehrmacht]] en jernbanelinje, på folkemunne kalt «Tilbaketoget», som en beredskapsbane i tilfelle jernbanebruene rundt byen skulle bli bombet eller sprengt. | |||
Linjen gikk fra [[Skansen stasjon]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila]], gjennom Sandgata og videre gjennom Olav Tryggvasons gate parallelt med trikken og Elgeseterlinjen. Linjen var fullført og lagt fram til over krysset med Søndre gate da freden kom. | |||
==Eiendommer== | ==Eiendommer== | ||
Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] og før | Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]] og før [[murtvang]]en ble innført i 1845. Hjørnegårdene ble i denne perioden oppført med brukne hjørner for å lette framkommeligheten for brannvognene. | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
Linje 26: | Linje 32: | ||
| | | | ||
|Bygård | |Bygård | ||
| | |A. Mendelsohn & Sønner konfeksjonsfabrikk, toetasjes murgård, [[Sonderabteilung Lola]] hadde kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt. | ||
| | |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 1 Trondheim.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
|2 | |2 | ||
|1989 | |1989 | ||
|Kulturbygg | |Kulturbygg | ||
|Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. | |Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av [[Olavskvartalet (Trondheim)|Olavskvartalet]]. Tidligere Lorentz Rustad-gården med hans jernvareforretning ''(bildet)''. | ||
| | |[[Fil:Tidl Olav Tryggvasons gate 2.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
|2B | |2B | ||
|1908 | |1908 | ||
|Forretningsgård | |Forretningsgård | ||
|Jugendkvartalet, sammen med [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] 12–14, arkitekt [[Hagbarth Schytte-Berg]], oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer | |Jugendkvartalet, sammen med [[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] 12–14, arkitekt [[Hagbarth Schytte-Berg]], oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer. | ||
|[[Fil:Olav Tryggvasons gate 2B Trondheim.png|160px]] | |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 2B Trondheim.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 44: | Linje 50: | ||
|1935 | |1935 | ||
|[[Folkets hus (Trondheim)|Folkets hus]] | |[[Folkets hus (Trondheim)|Folkets hus]] | ||
|Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset [[Avant Garden (Trondhheim)|Avant Garden]] fra 1993. Nr. 5: [[Grand Hotel (Trondheim)|Grand Hotel]] 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 26 | |Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset [[Avant Garden (Trondhheim)|Avant Garden]] fra 1993. Nr. 5: [[Grand Hotel (Trondheim)|Grand Hotel]] ''(bildet)'' 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 26 | ||
| | |[[Fil:Grand Hotel Trondhjem No-nb digibok 2014040105114 0190 1.jpg|160px]] | ||
|- | |- | ||
|6 | |6 | ||
Linje 56: | Linje 62: | ||
|1841–1845 | |1841–1845 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Bakeri Hoff A/S 1885–1978 | |Bakeri Wilh. Hoff A/S 1885–1978, ligger til [[Danielsbakerveita]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|13 | |13 | ||
|1875–1900 | |1875–1900 | ||
| | |Djønnegården | ||
|To etasjes | |To etasjes bygård i mur, hjørnegård til [[Søndre gate (Oslo)|Søndre gate]], frukt- og grønnsakshandler Djønne & co, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i [[Bybrannen i Trondheim 1681|brannen i 1681]] | ||
| | |[[Fil:Djønnegården Trondheim2.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
|14 | |14 | ||
Linje 74: | Linje 80: | ||
|1841–1845 | |1841–1845 | ||
|Kjeldsberggården | |Kjeldsberggården | ||
|Hjørnebygning mot [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma [[Kjeldsberg|Kjeldsberg A/S]] her fram til 1969. I dag [[Rema 1000]] som Kjeldsberg | |Hjørnebygning mot [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]] av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma [[Kjeldsberg|Kjeldsberg A/S]] her fram til 1969. I dag [[Rema 1000]] som Kjeldsberg har eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket. | ||
|[[Fil:R. Kjeldsbergs forretning No-nb digibok 2014040105114 0301 1.jpg|160px]] | |[[Fil:R. Kjeldsbergs forretning No-nb digibok 2014040105114 0301 1.jpg|160px]] | ||
|- | |- | ||
|17 | |17 | ||
| | |1844 | ||
| | |Skolebygning | ||
| | |[[Frue sogns Almueskole]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), til 1887 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|18 | |18 | ||
| | |1841–1845 | ||
| | |Forretningsgård | ||
| | |Hjørnegård mot [[Gjelvangveita]]. Olaf T. Ranum musikkforretning var der i [[mellomkrigstiden]]. I dag [[Norges Husflidslag|Husfliden]]. | ||
| | |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 18 Trondheim.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
|21 | |21 | ||
| | |1841–1845 | ||
| | |Tharumgården | ||
| | |Fra 1858 Julius Tharums manufakturforretning, fram til rundt 1900, og var første butikk i Trondheim med speilglassruter i utstillingsvinduene. Fra rundt 1900 overtatt av Kioskernes Expedition som oppførte dagens murbygning i tre etasjer. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 103: | Linje 109: | ||
|24 | |24 | ||
| | | | ||
| | |Idungården | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 126: | Linje 132: | ||
|- | |- | ||
|30 | |30 | ||
| | |1841–1845 | ||
| | |Schreinergården | ||
| | |Christian Schreiners manufakturhandel fra 1927, slått sammen med nr. 32 og [[Jomfruveita]] 12 året etter, Schreiner var her til 1968, deretter Husfliden og Rians musikkhandel. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn. | ||
| | |[[Fil:Schreinergården Trondheim.png|160px]] | ||
|- | |||
|31 | |||
|1841–1845 | |||
|Forretningsgård | |||
|Andreas Moes forretningsgård, på hjørnet mot [[Vaterlandsveita]]. I dag butikker. | |||
|[[Fil:Andreas Moes forretning No-nb digibok 2014040105114 0277 1.jpg|160px]] | |||
|- | |- | ||
|32 | |32 | ||
| | |1841–1845 | ||
| | |Guldahlsgården | ||
| | |Slått sammen med nr. 30 og [[Jomfruveita]] 12 i 1928 og en del av Schreinergården. Brant i 1974 og erstattet med dagens fire-etasjes bygning i nr 30–32 med samme navn. | ||
| | |[[Fil:Schreinergården Trondheim.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
|34–36 | |34–36 | ||
|etter 1896 | |etter 1896 | ||
|Boliggård | |Boliggård | ||
|Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i [[nyrenessanse]] i fire etasjer | |Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i [[nyrenessanse]] i fire etasjer etter at gårdene her og nr 38 og brant i 1896. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 146: | Linje 158: | ||
| | | | ||
| | | | ||
| | |Tidl. Schürengården | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|37 | |37 | ||
| | |1894 | ||
| | |Sølvberggården | ||
| | |Tidl. I.N. Bruun-gården, buntmaker Johan Nicolai Bruun. Revet i 1980 og inngår i forretningsården i nr 39–41. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|39–41 | |39–41 | ||
| | |1980 | ||
| | |Bankbygning | ||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 164: | Linje 176: | ||
|1898 | |1898 | ||
|[[Klüvergården]] | |[[Klüvergården]] | ||
|Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. [[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]. Tidlig bygård brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og Taraldsgårdsveita 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter. | |Hjørnegård mot [[Ravnkloa]], Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. [[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]. Tidlig bygård brant i [[Bybrannen i Trondheim 1841|brannen i 1841]]. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og [[Taraldsgårdsveita]] 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter. | ||
|[[Fil:Klüvers forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0166 1.jpg|160px]] | |[[Fil:Klüvers forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0166 1.jpg|160px]] | ||
|- | |- | ||
|42 | |42 | ||
| | |1807 | ||
| | |[[Thaulowgården (Trondheim)|Thaulowgården]] | ||
| | |Hjørnegård mot [[Ravnkloa]], oppført av kjøpmann Peter A. Falch, overtatt av kjøpmann Christian Thaulow i 1835, firmaet holdt til her fram til 1975. Fiskehallen Ravnkloa utskilt fra eiendommen i 1930 på tomt kjøp av kommunen. Også bl. a. Riibes mynthandel og [[Apoteket Nordstjernen (Trondheim)|Apoteket Nordstjernen]] (1915–1968) har holdt til i gården. | ||
| | |[[Fil:Thaulowgården Trondheim.png|160px]] | ||
|- | |||
|43 | |||
|1877 | |||
|Butikklokale | |||
|Emil Grønning jernvareforretning. Hjørnet til [[Gjetveita]]. Idag matvarebutikk. | |||
|[[Fil:Emil Grønnings forretningsgård No-nb digibok 2014040105114 0258 1.jpg|160px]] | |||
|- | |- | ||
| | |46–48 | ||
| | |1841–1845 | ||
| | |Grønninggården | ||
| | |Butikklokale for Emil Grønning jernvareforretning. Grønning hadde også brygge på Vestre Kanalhavn. Dameekviperingsbutikken Sigrun Enge holdt til i den vestre delen etter [[Andre verdenskrig|krigen]]. | ||
| | | rowspan="2" align="left" |[[Fil:Olav Tryggvasons gate 46-48-50.png|160px]] | ||
|- | |- | ||
|50 | |50 | ||
| | |1841–1845 | ||
| | |Butikklokale | ||
| | |Tidli. Roegården, brant sanns. i [[Bybrannen i Trondheim 1651|bybrannen i 1651]]. | ||
| | |||
|} | |} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}} | * {{Trondheim byleksikon 1996}} | ||
{{Artikkelkoord|63.43303|N|10.40395|Ø}} | {{Artikkelkoord|63.43303|N|10.40395|Ø}} |