Olav Tryggvasons gate (Trondheim)

Olav Tryggvasons gate sett østover fra krysset til Søndre gate. Den store bygningen med brannvegg i fonden er Mustgården, Kjøpmannsgata 42 fra 1901, trebygningen foran er tidligere Olav Tryggvasons gate 2. Bildet i høyre bildekant er dagens nr. 13, de øvrige på denne rekka er revet til fordel for Folkets hus.

Foto: Nasjonalbiblioteket (1920–1929).

Natten mellom 13. og 14. april 1896 brant Klüvers forretningsgård i nr. 40 sammen med naboeiendommene i nr. 34, 36 og 38 og Taraldgårdsveita 15. Klüver kjøpte opp tre av tomtene og fikk oppført dagens nye, store murgård.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Olav Tryggvasons gate er den nordligste av de fem øst-vestgående tverrgatene i Midtbyen som Trondheim fikk ved den nye byplanen utarbeidet av Johan Caspar de Cicignon, assistert av Anthony Coucheron etter bybrannen i 1681 og godkjent av kongen samme år.

Olav Tryggvasons gate het fram til 1897 Strandgaten, da gata i byplanen var den som lå nærmest fjorden. Fjordgata ble anlagt på 1700-tallet som følge av utfyllinger i sjøen og oppmudring av fjorden mellom byen og sandbankene utenfor og slik skapte en ny havn med brygger langs den nye gata.

Olav Tryggvasons gate fikk dagens navn i forbindelse med 900 årsjubileet for Olav Tryggvassons grunnlegging av byen.

Gaten går omtrent i samme trase som Nedre allmenning i middelalderen, og ved Bakke bru/Kjøpmannsgata i øst og går til Prinsens gate i vest, hvor gateløpet fortsetter videre vestover i Sandgata.

Bybrannen i 1841 la all bebyggelse i ruiner, men i løpet av noen år var gata gjenoppbygd med toetasjes tregårder – de fleste med forretninger i første og leiligheter i andre etasje. Gaten utviklet seg utover på 1800-tallet til å bli byens viktigste forretningsgate.

Den er fortsatt en viktig handlegate, men også gjennomfartsåre gjennom Midtbyen.

Eiendommer

Trebygninger fra årene mellom 1841 og 1845 er oppført etter bybrannen i 1841 og før murtvangen ble innført i 1845.

Nr.	Oppført	Type	Historie
1		Bygård	Toetasjes murgård, her hadde Sonderabteilung Lola kamuflert forretningsvirksomhet fra sommeren 1943 og resten av krigen. Tidl. Roshauwgården fra 1700-tallet, brant i brannen i 1841. Hvelvkjelleren står der muligens fortsatt.
2	1989	Kulturbygg	Musikkonservatoriet i Trondheim fra 1989, med Cinemateket Trondheim m.m. Del av Olavskvartalet.
2B	1908	Forretningsgård	Jugendkvartalet, sammen med Krambugata 12–14, arkitekt Hagbarth Schytte-Berg, oppført i mur, pusset tegl. Første etasje er utformet for handel, med store, buede vinduer
5–7	1935	Folkets hus	Utvidet 1964. Også hotell, kino og teaterhuset Avant Garden fra 1993. Nr. 5: Grand Hotel 1903–1915, og fra 1906 også i nr. 7, flyttet så til Kongens gate 26
6	1841–1845	Brinchmanngården	Oppført av Peder O. Aune på tomta etter Mackholmgården som brant i brannen i 1841. Trebygning i to etasjer med liggende panel. Utstyrsfirmaet Chr. Brinchmann A/S 1867–1982. Idag butikker og hybelhus. Kommunalt verneverdig.
8–10	1841–1845	Bygård	Bakeri Hoff A/S 1885–1978
13	1875–1900	Djønnegården	To etasjes bygård i mur, hjørnegård til Søndre gate, i dag restaurant. Tidligere Spagergården på tomta, brant i brannen i 1681
14	1896–1897	Mathesongården	Oppført av Jacob Matheson, arkitekt Karl Norum, og var Trondheims første stormagasin. Hjørnebygning mot Søndre gate med stor barokkkuppel på hjørnet. Mathesons manufakturhandel opphørte i 1946. I dag delvis ombygget innvendig, blant annet var det tidligere åpent med gallerier gjennom bygningen under kuppelen, slik at en fra gata kunne beundre kuppeldekorasjonene.
15	1841–1845	Kjeldsberggården	Hjørnebygning mot Søndre gate av tre i to etasjer, med brudt hjørne, oppført av smed Hans P. Qvam. Solgt 1856 til kjøpmennene Rasmus Flor Kjeldsberg og Johan Martinus Holst, forretning sammen til 1861, siden har Kjeldsberg hatt firma Kjeldsberg A/S her fram til 1969. I dag Rema 1000 som Kjeldsberg haar eierandel i. Historisk reklameskilt for Kjeldsbergs kaffe på hjørnetaket.
17
18
21
23
24
25–27	1841–1845	Ole Dahl-gården	Tidligere bebyggelse brant i brannen i 1841. De to nyoppførte toetasjes bygårdene i tre ble overtatt av Ole Dahl i 1899 og slått sammen til en bygård.
26	1932	Lysholmgården	Arkitekt Arne Vesterlid. Opprinnelig en bygård kjøpt av Jørgen B. Lysholm som fra 1820 var brennevinsutslag som brant i brannen i 1841, gjenreist i mur. Revet til fordel for dagens bygning i funksjonalisme.
28	1968	Kjøpesenter	Idag Byhaven kjøpesenter, tidligere varehuset EPA. Tidligere hadde tomta en toetasjes handelsgård.
30
32
34–36	etter 1896	Boliggård	Mathias Larsen-gården dekker begge tomtene, oppført i nyrenessanse i fire etasjer i at gårdene her og nr 38 og brant i 1896.
35
37
39–41
40	1898	Klüvergården	Lorentz D. Klüvers forretningsgård, ark. Lars Solberg og Johan Christensen. Tidlig bygård brant i brannen i 1841. Ny bygård brant i 1896, sammen med nabobygningene i nr 38 og Taraldsgårdsveita 15. Dagens murgård reist på disse tre tomtene, og har idag butikker, kontorer og legesenter.
42
48
50
62