Ole Aass: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(lenker til folketellingene) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
'''[[Ole Aass]]''' (født [[3. desember]] [[1884]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[18. desember]] [[1945]]) var gardbruker på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte [[Bondepartiet]], var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen [[Lena]], som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet. | '''[[Ole Aass]]''' (født [[3. desember]] [[1884]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[18. desember]] [[1945]]) var gardbruker på [[Sukkestad|Midt-Sukkestad]] og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte [[Bondepartiet]], var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen [[Lena]], som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet. | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
Aass var | Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass og Karen Otilie, f. Sukkestad. Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen fra [[Storhove landbruksskole]] i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera ''Johanne Skramstad'' (1891-1973) fra [[Totenvika]]. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden [[Sukkestad]]. | ||
Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad. | Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
== Politikk og organisasjonsliv == | == Politikk og organisasjonsliv == | ||
Aass bodde i grenda [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]], like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda på Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I mellomkrigstida, før [[Arbeiderpartiet]] fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som [[Ole Festad]], [[Ole Askegaard]] og [[David Seierstad]], viktige i bygdestyret. I 1922 kom også Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937. | Aass bodde i grenda [[Vestbygda (Østre Toten)|Vestbygda]], like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda på Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I [[mellomkrigstida]], før [[Arbeiderpartiet]] fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som [[Ole Festad]], [[Ole Askegaard]] og [[David Seierstad]], viktige i bygdestyret. I 1922 kom også Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937. | ||
I tillegg hadde Aass ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i ''Lånekassen for jordbrukere'', i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for [[Presteseter sykehus]] og var styremedlem i [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolets avdeling på Gjøvik]]. Aass var videre styremedlem i [[Totens Privatbank]] og i samvirkeforetaka [[Gjerstad Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]]. | I tillegg hadde Aass ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i ''Lånekassen for jordbrukere'', i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for [[Presteseter sykehus]] og var styremedlem i [[Gjøvik vinmonopol|Vinmonopolets avdeling på Gjøvik]]. Aass var videre styremedlem i [[Totens Privatbank]] og i samvirkeforetaka [[Gjerstad Brænderi]] og [[Toten potetmelfabrikk]]. | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1280&mode=pe&start=20 DIS Norges gravminneregistrering] | *[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1280&mode=pe&start=20 DIS Norges gravminneregistrering] | ||
*[ Folketellinga 1900 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00528&gardpostnr=249&merk=249#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten] | ||
*[ Folketellinga 1910 for Østre Toten] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036441007570 Folketellinga 1910 for Østre Toten] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', forordet, s. 45 og 181, 1953 (andre utgave). | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''Totens bygdebok II'', forordet, s. 45 og 181, 1953 (andre utgave). | ||
*''[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke V'', 1957, s. 1307 og 1316. | *''[[Norske Gardsbruk]], Oppland fylke V'', 1957, s. 1307 og 1316. | ||
Sideversjonen fra 8. apr. 2013 kl. 10:06
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Ole Aass (født 3. desember 1884 i Østre Toten, død samme sted 18. desember 1945) var gardbruker på Midt-Sukkestad og lokalpolitiker i Østre Toten. Aass, som representerte Bondepartiet, var ordfører fra 1929 til 1931. Han var en av de større bøndene fra det sentrale Østre Toten, nær stasjonsbyen Lena, som dominerte i styre og stell tidlig på 1900-tallet.
Bakgrunn og familie
Aass var den eldste sønnen til gardbruker Julius Aass og Karen Otilie, f. Sukkestad. Han tok middelskoleeksamen i 1900 og eksamen fra Storhove landbruksskole i 1906. I 1914 ble Aass gift med gardbrukerdattera Johanne Skramstad (1891-1973) fra Totenvika. Samme år tok han over farsgarden Midt-Sukkestad, som opprinnelig var hovedbølet på embetsgarden Sukkestad.
Ole og Johanne Aass fikk i 1915 sønnen Julius, som seinere ble gardbruker på Sukkestad. En yngre sønn, Oddvar (f. 1920), fikk utskilt skog fra hemgarden og bygde opp bureisingsbruket Sostad.
Politikk og organisasjonsliv
Aass bodde i grenda Vestbygda, like vest for kommunesenteret Lena. Dette var en del av den gamle hovedbygda på Toten, og det var tunge tradisjoner for at gardbrukerne her ble innvalgt i styrende organer. I mellomkrigstida, før Arbeiderpartiet fikk flertall i herredsstyret, var storbønder fra Vestbygda, som Ole Festad, Ole Askegaard og David Seierstad, viktige i bygdestyret. I 1922 kom også Ole Aass inn i herredsstyret. Etter å ha vært ordfører 1929-31 fortsatte han som formannskapsmedlem fra 1934 til 1937.
I tillegg hadde Aass ei rekke verv på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, både innafor politikk og næringsliv. På 1930-tallet var han gjeldsmeglingsmann for Østre Toten i Lånekassen for jordbrukere, i ei tid da konkursspøkelset hang over mange bønder. Han satt dessuten som formann i likningsnemnda og kretssjukekassa, han satt i tilsynskomiteen for Presteseter sykehus og var styremedlem i Vinmonopolets avdeling på Gjøvik. Aass var videre styremedlem i Totens Privatbank og i samvirkeforetaka Gjerstad Brænderi og Toten potetmelfabrikk.
Lokalhistorie
Ole Aass var i mellomkrigstida også engasjert i lokalhistorie. Han ble oppnevnt som medlem av bygdebokkomiteen på Toten, og arbeidde blant annet med den nyere samferdselshistorien. Bind II, med bidrag av Aass, kom første gang ut i 1937.
Kilder og litteratur
- DIS Norges gravminneregistrering
- Folketellinga 1900 for Østre Toten
- Folketellinga 1910 for Østre Toten
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, forordet, s. 45 og 181, 1953 (andre utgave).
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke V, 1957, s. 1307 og 1316.
- Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater
| Forgjenger: Even Fodstad |
Østre Totens ordfører |
Etterfølger: Ole Festad |