Skribenter
53 300
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Lenker og litt) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Portrett av politiker Ole Anton Qvam, 1891 - no-nb digifoto 20151202 00228 blds 07748.jpg|Ole Anton Qvam.|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1891}} | {{thumb|Portrett av politiker Ole Anton Qvam, 1891 - no-nb digifoto 20151202 00228 blds 07748.jpg|Ole Anton Qvam.|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|Ludwik Szacinski]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1891}} | ||
'''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i det som da var [[Egge kommune]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var | '''[[Ole Anton Qvam]]''', også kalt bare ''Anton Qvam'' eller ''Ole Qvam'' (født [[5. august]] [[1834]] i [[Bolsøy]], død [[8. juli]] [[1904]] på Gjævran gård i det som da var [[Egge kommune]]) var embetsmann og politiker fra [[Venstre]]. Han var statsråd i flere regjeringer og var [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]] fra 21. april 1902 til 22. oktober 1903 i [[Otto Blehrs første regjering]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]], kalt ''Molde middelskole og latingymnasium'' sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]]. | Han gikk på [[borgerskole]]n i [[Molde]], kalt ''Molde middelskole og latingymnasium'' sammen med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og tok [[examen artium]] i 1853. Han arbeidet som lærer i [[Setesdal]], [[Oslo|Christiania]], [[Arendal]] og [[Stod]]. | ||
Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier [[David Andreas Gram]] (1812-1858) som eide og drev tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] i Stod. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Marie Gram]] i 1864. | Stillingen i Stod var i årene 1857 til 1859 og ble mer avgjørende for ham da han her arbeidet for brukseier [[David Andreas Gram]] (1812-1858) som eide og drev tresliperiet [[Helge-Rein-By Brug]] på [[Byafossen]] i det som enda var [[Stod kommune]]. Her giftet ha seg med sin tidligere elev, brukseierens datter [[Fredrikke Marie Qvam|Fredrikke Marie Gram]] i 1864. | ||
Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889). | Deres første barn var [[Louise Gram Qvam (1866–1944)|Louise Gram Qvam]] (1866–1944) som ble en av landets første kvinnelige leger. I tillegg fikk de tre barn som alle døde tidlig av [[tuberkulose]]: sønnen Olaf Hafslo Qvam (1868–1893), datteren Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878) og David Andreas Qvam (1877-1889). | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller. | I tråd med sin hustrus arbeid gikk han inn for kvinnesaken og argumenterte tidlig for at [[Kvinner og stemmerett|kvinner skulle få stemmerett]], i 1894 formulert som allmenn stemmerett uansett kjønn og formue til formannskap i byene. Han fremmet forslag om at gifte kvinner skulle ha full myndighet og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller. | ||
Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om | Han var motstander av kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden og hevdet at kongen høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om [[parlamentarisme]]n i 1884, og hans forhold til [[Johan Sverdrup]] ble etter hvert ambivalent. | ||
Som radikaler ble han satt utenfor ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt. | Som radikaler ble han satt utenfor ved [[stortingsvalget 1888]] men ved [[Stortingsvalget 1894|valget i 1894]], mens han var justisminister, ble han igjen innvalgt fra Søndre Trondhjems amt og satt fra 1895 til 1897 og deretter fra 1898 til 1903, igjen fra Nordre Trondhjems amt. | ||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Molde kommune]] | [[Kategori:Molde kommune]] | ||
[[Kategori:Stod (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Egge]] | [[Kategori:Egge]] | ||
[[Kategori:Byafossen]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1834]] | [[Kategori:Fødsler i 1834]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1904]] | [[Kategori:Dødsfall i 1904]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||