Ole F. Blichseth: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
(korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Grav landhandler Blichseth avstandsbilde.jpg|Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder. Foto: Jorun Vang 2008.}}{{thumb høyre|Nordlia kirke givere.jpg|Ole F. Blichseth var blant de rauseste giverne til [[Nordlia kirke]] (utdrag fra byggeregnskapet).}}{{thumb høyre|Grav landhandler Blichseth.jpg|Blichseths kone het Oline. Det var hun som begynte som meierske i Nordlia. Rundt 1900 gjorde hun om meieriet til mjølkemottak for fabrikken på Kapp. Foto: Jorun Vang 2008.}}'''[[Ole F. Blichseth]]''' (født 22. mai 1848, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. [[Nordliens Meieri]], den seinere [[Nordlia Handel]], var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også [[brevhus]], omsetning av treskjeer og mottak for [[Kapp mjølkefabrikk]]. | |||
{{thumb høyre|Grav landhandler Blichseth avstandsbilde.jpg|Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder. Foto: Jorun Vang 2008.}}{{thumb høyre|Grav landhandler Blichseth.jpg|Blichseths kone het Oline. Det var hun som begynte som meierske i Nordlia. Rundt 1900 gjorde hun om meieriet til mjølkemottak for fabrikken på Kapp. Foto: Jorun Vang 2008 | |||
== Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker == | == Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker == | ||
| Linje 14: | Linje 12: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
Vi naboer hørte ofte han sang – efter et lite glass, som vor meieriforpagter senere kjøpmann O. F. Blikseth serverte efter en afsluttet kontrakt om leverance af melk for et tidsrum av 3 mndr. Sjælden lengre tid end paa 3 mndr. blev disse kontrakter afsluttet paa den gang. Og i enkelte kritiske pristider blev kontraktene ikke afsluttet for mere end en maaned eller to. Prisene var dengang sædvanlig 7-8 og 9 øre pr. l og en enkelt maaned om høsten oppe i 10 øre; men saa kunne ogsaa prisen i vaarmaanedene være nede i 6 øre pr. l./blockquote> | Vi naboer hørte ofte han sang – efter et lite glass, som vor meieriforpagter senere kjøpmann O. F. Blikseth serverte efter en afsluttet kontrakt om leverance af melk for et tidsrum av 3 mndr. Sjælden lengre tid end paa 3 mndr. blev disse kontrakter afsluttet paa den gang. Og i enkelte kritiske pristider blev kontraktene ikke afsluttet for mere end en maaned eller to. Prisene var dengang sædvanlig 7-8 og 9 øre pr. l og en enkelt maaned om høsten oppe i 10 øre; men saa kunne ogsaa prisen i vaarmaanedene være nede i 6 øre pr. l.</blockquote> | ||
Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase. | Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase. | ||
| Linje 22: | Linje 20: | ||
== Treskjeer og brevhus== | == Treskjeer og brevhus== | ||
Nordliens Meieri ble i Blichseths tid en omsetningssentral for treskjeer. Herfra solgte Ole Blichseth både egne og andres skjeer. Kristian Tollersrud skriver at Ole og Oline «satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»<ref>Tollersrud 1968, s. 607.</ref> | Nordliens Meieri ble i Blichseths tid en omsetningssentral for treskjeer. Herfra solgte Ole Blichseth og kona både egne og andres skjeer. Kristian Tollersrud skriver at Ole og Oline «satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»<ref>Tollersrud 1968, s. 607.</ref> | ||
Tollersrud har sikkert rett i sitt utsagn om at «Det var strevsomme folk, og det gikk framover med dem.»<ref>Tollersrud 1952, s. 310.</ref> Ole F. Blichseth tok i tillegg på seg arbeidet som bestyrer for det nyetablerte [[brevhus]]et [[Nordre Toten|Nordliens Meieri]]. Brevhuset ble stedet der bøndene og håndverkerne i Nordlia sendte og mottok informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner og private forhold. Etter Oles død, i 1913, ble brevhuset oppgradert til postkontor, som svigerdattera Borghild bestyrte.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] | Tollersrud har sikkert rett i sitt utsagn om at «Det var strevsomme folk, og det gikk framover med dem.»<ref>Tollersrud 1952, s. 310.</ref> Ole F. Blichseth tok i tillegg på seg arbeidet som bestyrer for det nyetablerte [[brevhus]]et [[Nordre Toten|Nordliens Meieri]]. Brevhuset ble stedet der bøndene og håndverkerne i Nordlia sendte og mottok informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner og private forhold. Etter Oles død, i 1913, ble brevhuset oppgradert til postkontor, som svigerdattera Borghild bestyrte.<ref>[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet/Poststedsdatabasen/?a=alfa_sted&sid=8080 Postmuseets poststedsdatabase] | ||
| Linje 29: | Linje 27: | ||
== Knutepunktet ble videreført == | == Knutepunktet ble videreført == | ||
Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<ref [http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009668/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten.]</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i [[Totenvika]]. | Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<ref[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009668/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten.]</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i [[Totenvika]]. | ||
Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad|Jørgine Fjeldstad på Dælin]] benytta seg av. | Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad|Jørgine Fjeldstad på Dælin]] benytta seg av. | ||
Sideversjonen fra 25. aug. 2011 kl. 09:15
Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyreMal:Thumb høyreOle F. Blichseth (født 22. mai 1848, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten kommune. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk.
Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker
Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer.[1] Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.
Etter at faren døde, tok Ole over Bliksetstuggua. I 1894 kjøpte han også innåt nabobruket (bnr. 7).
Meieri og landhandleri
Oles kommende kone, Oline Evensdatter, var født i Kolbu. Hun dreiv på 1870-tallet som meierske på det nyetablerte Nordliens Meieri, et av de mange små, bondeeide andelsmeieriene på Toten. Rundt 1880 kom også Ole til meieriet, som han til å begynne med forpakta av gardbrukerne i Nordlia.[2] De inngikk korttidskontrakter med Blichseth om levering av mjølk. En av gardbrukerne var Ludvik Olsen Breilid, som under andre verdenskrig så tilbake på Blichseths tid som meieriforpakter. Breilid kunne blant annet huske den originale Karsrudkongen synge:
Vi naboer hørte ofte han sang – efter et lite glass, som vor meieriforpagter senere kjøpmann O. F. Blikseth serverte efter en afsluttet kontrakt om leverance af melk for et tidsrum av 3 mndr. Sjælden lengre tid end paa 3 mndr. blev disse kontrakter afsluttet paa den gang. Og i enkelte kritiske pristider blev kontraktene ikke afsluttet for mere end en maaned eller to. Prisene var dengang sædvanlig 7-8 og 9 øre pr. l og en enkelt maaned om høsten oppe i 10 øre; men saa kunne ogsaa prisen i vaarmaanedene være nede i 6 øre pr. l.
Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.
Etter noen år som forpakter kjøpte Blichseth meieriet, og ifølge bygdebokforfatter Kristian Tollersrud la han og i vei med landhandleri, riktignok i beskjedne lokaler. Det første landhandleriet skal ha vært i meieriets vedskåle. Dette var begynnelsen til butikken Nordlia Handel, som Blichseth utvida i 1888. Han kjøpte jord fra Asgard, og fikk tomt til ny, større forretning. Seinere bygde Blichseth-familien opp bruket Nordrum.[3]
Treskjeer og brevhus
Nordliens Meieri ble i Blichseths tid en omsetningssentral for treskjeer. Herfra solgte Ole Blichseth og kona både egne og andres skjeer. Kristian Tollersrud skriver at Ole og Oline «satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»[4]
Tollersrud har sikkert rett i sitt utsagn om at «Det var strevsomme folk, og det gikk framover med dem.»[5] Ole F. Blichseth tok i tillegg på seg arbeidet som bestyrer for det nyetablerte brevhuset Nordliens Meieri. Brevhuset ble stedet der bøndene og håndverkerne i Nordlia sendte og mottok informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner og private forhold. Etter Oles død, i 1913, ble brevhuset oppgradert til postkontor, som svigerdattera Borghild bestyrte.[6]
Knutepunktet ble videreført
Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk.<refFolketellinga i 1910 for Østre Toten.</ref> Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i Totenvika.
Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet Jørgine Fjeldstad på Dælin benytta seg av.
Even bygde også et større butikklokale nedafor hovedvegen til Gjøvik. Han klarte seg imidlertid ikke gjennom den tøffe mellomkrigstida og gikk konkurs i 1934. Even Blichseth flytta til Lillehammer og begynte ny forretning der.[7] Nordlia Handel ble drevet av andre eierfamilier til 1991.
Referanser
- ↑ Tollersrud 1952, s. 310.
- ↑ Tollersrud 1952, s. 310.
- ↑ Tollersrud 1968, s. 310; Tollersrud 1968, s. 607. Ifølge panteregisteret var det bare en del av jorda i Nordrum (bnr. 5) som ble innkjøpt i Ole Blichsets tid. Mesteparten (bnr. 7) ble kjøpt av sønnen Even i 1910, rett etter farens død.
- ↑ Tollersrud 1968, s. 607.
- ↑ Tollersrud 1952, s. 310.
- ↑ Postmuseets poststedsdatabase
- ↑ Tollersrud 1968, s. 607.
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1900 for Østre Toten
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 5.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 7.
- Postmuseets poststedsdatabase
- Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 310.
- Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i Totens bygdebok III, Bøverbru 1968, s. 607.