Ole F. Blichseth

Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyreMal:Thumb høyreOle F. Blichseth (født 22. mai 1848, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten kommune. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk.

Bakgrunn - tredje generasjons skjemaker

Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.

Etter at faren døde, tok Ole over Bliksetstuggua. I 1894 kjøpte han også innåt nabobruket (bnr. 7).

Meieri og landhandleri

Oles kommende kone, Oline Evensdatter (1849-1932), var født i Kolbu. Hun dreiv på 1870-tallet som meierske på det nyetablerte Nordliens Meieri, et av de mange små, bondeeide andelsmeieriene på Toten. Rundt 1880 kom også Ole til meieriet, som han til å begynne med forpakta av gardbrukerne i Nordlia. De inngikk korttidskontrakter med Blichseth om levering av mjølk. En av gardbrukerne var Ludvik Olsen Breilid, som under andre verdenskrig så tilbake på Blichseths tid som meieriforpakter. Breilid kunne blant annet huske den originale Karsrudkongen synge:

Vi naboer hørte ofte han sang – efter et lite glass, som vor meieriforpagter senere kjøpmann O. F. Blikseth serverte efter en afsluttet kontrakt om leverance af melk for et tidsrum av 3 mndr. Sjælden lengre tid end paa 3 mndr. blev disse kontrakter afsluttet paa den gang. Og i enkelte kritiske pristider blev kontraktene ikke afsluttet for mere end en maaned eller to. Prisene var dengang sædvanlig 7-8 og 9 øre pr. l og en enkelt maaned om høsten oppe i 10 øre; men saa kunne ogsaa prisen i vaarmaanedene være nede i 6 øre pr. l.

Helt lett var det ikke å være meieriforpakter, blant annet fordi bøndene var misfornøyde med de store vedmengdene de måtte levere gratis. Veden ble for en stor del brukt til sønning, en slags prim. Breilid skriver: «Denne sønningen eller primen var lite gjæv og lite lønsom. Jeg husker at primtønder blev returneret fra smør- og ostforhandlerne i Kristiania for aa lagres paa meieriet og saa kokes op igjen før de 2den gang blev sendt til byen.» Blichseth ble altså et mellomledd mellom bøndene og markedet i salgsjordbrukets tidlige, og ikke helt vellykka, fase.

Etter noen år som forpakter kjøpte Blichseth meieriet, og ifølge bygdebokforfatter Kristian Tollersrud la han og i vei med landhandleri, riktignok i beskjedne lokaler. Det første landhandleriet skal ha vært i meieriets vedskåle. Dette var begynnelsen til butikken Nordlia Handel, som Blichseth utvida i 1888. Han kjøpte jord fra Asgard, og fikk tomt til ny, større forretning. Seinere bygde Blichseth-familien opp bruket Nordrum.

Treskjeer og brevhus

Nordliens Meieri ble i Blichseths tid en omsetningssentral for treskjeer. Herfra solgte Ole Blichseth og kona både egne og andres skjeer. Kristian Tollersrud skriver at Ole og Oline «satt ofte til langt på natt med å dekorere og pakke skjeer etter dagens arbeid i meieriet og krambua.»

Tollersrud har sikkert rett i sitt utsagn om at «Det var strevsomme folk, og det gikk framover med dem.» Ole F. Blichseth tok i tillegg initiativ til å få et brevhus på meieriet, som han tok på seg å være ulønna bestyrer for. Slik kunne han sikkert skape mer trafikk i butikken. Brevhuset ble stedet der bøndene og håndverkerne i Nordlia sendte og mottok informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner og private forhold.

Posten gikk med landpostbud mellom meieriet og Kapp, der den ble videresendt med dampbåtene på Mjøsa. Etter at Gjøvikbanen åpna (1902), åpna det imidlertid seg muligheter for enda raskere postgang, særlig til Kristiania. Men da måtte nordlingene få post via Gjøvik og ikke via Kapp. Et brevhus var dessuten et poststed på lågeste nivå, som ikke hadde lov til å håndtere verdipost og rekommanderte sendinger. Folk i Nordlia ønska derfor å oppgradere brevhuset til poståpneri, samtidig som en fikk daglig postbefordring mellom Gjøvik og Nordlia. Postmesteren støtta nordlingenes krav, og skreiv i 1913 til formannskapet i Østre Toten:

Jeg har undersøgt Forholdene derude saa godt som mulig, og i Markedspriser paa Smør, Ost, Kjød, Flesk, Æg og Vildt gjelder det at følge med, men naar et Brev skal behøve flere Dage underveis mellem Kristiania og Nordlien, saa stenges absolut Udveien for mulig Udvikling af et Distrikt.

Fire år etter at Ole døde, 1. september 1913, ble brevhuset oppgradert til poståpneri, som svigerdattera Borghild ble ansatt som bestyrer av.

Knutepunktet ble videreført

Oline, Even (sønnen) og Borghild Blichseth videreførte også resten av forretningsvirksomheten etter at Ole døde (1909). På denne tida var sjølve meieriet nedlagt, men Oline gjorde det om til mjølkemottak for Kapp mjølkefabrikk. Bøndene nord i Nordlia kjørte mjølka hit med små kjerrer, og på meieriet ble buttene samla opp og frakta med større vogner til Kapp. Slike mjølkemottak fantes flere steder på Toten, blant annet i Totenvika.

Ei anna binæring kan ha vært utleie av klesruller, som blant annet Jørgine Fjeldstad på Dælin benytta seg av.

Even bygde også et større butikklokale nedafor hovedvegen til Gjøvik. Han klarte seg imidlertid ikke gjennom den tøffe mellomkrigstida og gikk konkurs i 1934. Even Blichseth flytta til Lillehammer og begynte ny forretning der. Nordlia Handel ble drevet av andre eierfamilier til 1991.

Kilder og litteratur

• Folketellinga i 1900 for Østre Toten
• Folketellinga i 1910 for Østre Toten
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 5.
• Panteregister for Toten, Vardal og Biri, gnr. 134, bnr. 7.
• Postmuseets poststedsdatabase
• Tollersrud, Kristian: «Skjemakere», i Totens bygdebok I, Oslo 1952, s. 310.
• Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i Totens bygdebok III, Bøverbru 1968, s. 607.