323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Ole Høiland ble døpt [[24. februar]] [[1797]] i [[Grindheim kirke (Audnedal)|Grindheim kirke]] i Bjelland prestegjeld i [[Lister og Mandals amt]], dagens [[Vest-Agder]]. Faren var [[bonde]]n Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas. | Ole Høiland ble døpt [[24. februar]] [[1797]] i [[Grindheim kirke (Audnedal)|Grindheim kirke]] i Bjelland prestegjeld i [[Lister og Mandals amt]], dagens [[Vest-Agder]]. Faren var [[bonde]]n Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas. | ||
Familien solgte odelsgården Høyland og flyttet til [[Kristiansand]] omkring 1802. Faren Peder arbeidet da som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens [[fattigkasse]] og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av [[Napoleonskrigene]] og britenes blokade av [[Kattegat]]/[[Skagerrak]]. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på [[Sørlandet]]. Ole mor skal ha tydd til nasking for å overleve, og hun skal ha oppfordra Ole til å gjøre det samme. Om det er sant er usikkert, men det er ikke en usannsynlig historie. | Familien solgte odelsgården Høyland og flyttet til [[Kristiansand]] omkring 1802. Faren Peder arbeidet da som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens [[fattigkasse]] og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av [[Napoleonskrigene]] og britenes blokade av [[Kattegat]]/[[Skagerrak]]. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på [[Sørlandet]]. Ole mor skal ha tydd til nasking for å overleve, og hun skal ha oppfordra Ole til å gjøre det samme. Om det er sant er usikkert, men det er ikke en usannsynlig historie. | ||
Høiland hadde i denne perioden fram til [[1816]] forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på [[Tveit prestegård]] i [[Tveit kommune]], øst i dagens Kristiansand. Han framsto som en gutt med mangelfull og forssømt oppdragelse og med liten interesse for skolelærdom, og den unge gutten viste stor opprørstrang når han ble straffet for dette.<ref name=meltzer /> | Høiland hadde i denne perioden fram til [[1816]] forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på [[Tveit prestegård]] i [[Tveit kommune]], øst i dagens Kristiansand. Han framsto som en gutt med mangelfull og forssømt oppdragelse og med liten interesse for skolelærdom, og den unge gutten viste stor opprørstrang når han ble straffet for dette.<ref name="meltzer" /> | ||
Høiland hadde som ung et mareritt hvor han drømte at noen la noe tungt på brystet hans for å kvele ham. Da han våknet, stod rommet hans i brann og var fullt av røyk. Han reddet livet ved å hoppe ut av vinduet i 2. etasje, men slo seg så kraftig at han hadde rygg- og hoftesmerter i flere år.<ref>Meltzer, s. 8</ref> | Høiland hadde som ung et mareritt hvor han drømte at noen la noe tungt på brystet hans for å kvele ham. Da han våknet, stod rommet hans i brann og var fullt av røyk. Han reddet livet ved å hoppe ut av vinduet i 2. etasje, men slo seg så kraftig at han hadde rygg- og hoftesmerter i flere år.<ref>Meltzer, s. 8</ref> | ||
| Linje 17: | Linje 15: | ||
Som nittenåring ble Ole tatt for tyveri for første gang, og plassert i arresten i Kristiansand. Derfra rømte han, og så var grunnlaget lagt for et liv prega av tyverier, arrestasjoner og rømninger på rekke og rad. | Som nittenåring ble Ole tatt for tyveri for første gang, og plassert i arresten i Kristiansand. Derfra rømte han, og så var grunnlaget lagt for et liv prega av tyverier, arrestasjoner og rømninger på rekke og rad. | ||
== | == Den tidligere forbryterkarrieren == | ||
Høiland foretok en rekke dristige tyverier, og rømte minst elleve ganger fra fengsel. Han ble hardt straffet gjennom fengslinger, straffearbeid, og kakstrykninger (pisking). Både alle hans rømninger, første gang i 1816, og det dristige innbruddet i [[Norges Bank]]s avdelingskontor i [[Christiania]] nyttårsaften 1835 medvirket til at han ble svært kjent, og hans utfordrende brev til ledelsene i fengslene bidro til at det dannet seg en rekke myter rundt ham.<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Ole_H%C3%B8iland Ole Høiland] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> | Høiland foretok en rekke dristige tyverier, og rømte minst elleve ganger fra fengsel. Han ble hardt straffet gjennom fengslinger, straffearbeid, og kakstrykninger (pisking). Både alle hans rømninger, første gang i 1816, og det dristige innbruddet i [[Norges Bank]]s avdelingskontor i [[Christiania]] nyttårsaften 1835 medvirket til at han ble svært kjent, og hans utfordrende brev til ledelsene i fengslene bidro til at det dannet seg en rekke myter rundt ham.<ref name="nbl">[https://nbl.snl.no/Ole_H%C3%B8iland Ole Høiland] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> | ||
De første rømningene var fra lokale arrestlokaler, som ofte ikke var annet enn et rom i rådhuset eller hos lensmannen. I 1824 var de lokale myndighetene på Sørlandet gått lei, og han fikk en strengere dom. I februar ble han kakstrøket på torget i Kristiansand, og måneden etter ble han sendt til Christiania for å sone på [[slaveriet på Akershus]]. Der ble han en del år, og han ble en mønsterfange. Han slapp nokså raskt å gå med fangejern, og fikk en godt tone med både fangevokterne og de andre fangene. Han hadde klart å smugle inn penger, og var ikke gjerrig når andre fanger mangla tobakk eller brennevin. Alle var overbevist om at han nå hadde slått seg til ro og ville sone sin straff. Men den 26. juni 1831, etter mer enn sju år på slaveriet, snudde han alt på hodet igjen. Fangene var på [[Vippetangen]] for å bade – det var en del av hygieneregimet på slaveriet – og sammen med tre andre fanger så han sitt snitt til å rømme. Og det viste seg at det ikke var en helt spontan handling, for kvelden før hadde han fått en tidligere slave til å plassere en robåt med fire par årer ved stranda. Med fire sterke karer ved hvert sitt årepar kom de seg raskt ut med kurs for [[Nesodden kommune|Nesodden]]. Litt utpå fjorden dreide de mot [[Røyken kommune|Røyken]]. Etter å ha brutt seg inn på en gård der for å få mat og brennevin strøk de innover [[Lierskogene]] og gjemte seg. | De første rømningene var fra lokale arrestlokaler, som ofte ikke var annet enn et rom i rådhuset eller hos lensmannen. I 1824 var de lokale myndighetene på Sørlandet gått lei, og han fikk en strengere dom. I februar ble han kakstrøket på torget i Kristiansand, og måneden etter ble han sendt til Christiania for å sone på [[slaveriet på Akershus]]. Der ble han en del år, og han ble en mønsterfange. Han slapp nokså raskt å gå med fangejern, og fikk en godt tone med både fangevokterne og de andre fangene. Han hadde klart å smugle inn penger, og var ikke gjerrig når andre fanger mangla tobakk eller brennevin. Alle var overbevist om at han nå hadde slått seg til ro og ville sone sin straff. Men den 26. juni 1831, etter mer enn sju år på slaveriet, snudde han alt på hodet igjen. Fangene var på [[Vippetangen]] for å bade – det var en del av hygieneregimet på slaveriet – og sammen med tre andre fanger så han sitt snitt til å rømme. Og det viste seg at det ikke var en helt spontan handling, for kvelden før hadde han fått en tidligere slave til å plassere en robåt med fire par årer ved stranda. Med fire sterke karer ved hvert sitt årepar kom de seg raskt ut med kurs for [[Nesodden kommune|Nesodden]]. Litt utpå fjorden dreide de mot [[Røyken kommune|Røyken]]. Etter å ha brutt seg inn på en gård der for å få mat og brennevin strøk de innover [[Lierskogene]] og gjemte seg. | ||
| Linje 29: | Linje 27: | ||
== Norges Bank-kuppet == | == Norges Bank-kuppet == | ||
Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 [[speciedaler]] (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.<ref name=nbl /> Det ble av [[Justisdepartementet]] utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i [[Lier]]. | {{thumb høyre|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg|[[Norges Bank]] bygning på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] hvor Høiland begikk sitt innbrudd nyttårsaften 1835{{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 [[speciedaler]] (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.<ref name="nbl" /> Det ble av [[Justisdepartementet]] utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i [[Lier]]. | |||
Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona, og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende. | Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona, og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende. | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
Hvor mye var så dette byttet? For å regne om fra datidas speciedaler til kroner ganger vi med fire. Hvis vi holder oss til 64 000 blir det da 256 000 kroner. Og selv om det hele var nokså pinlig for Norges Bank, hjelper de oss med sin priskalkulator.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ Priskalkulator], Norges Bank.</ref> Taster vi inn 256 000 kroner fra 1835 til 2020 får vi vite at det handler om 21 613 270,05 2020-kroner. Vi er fortsatt et stykke unna Norgeshistorias største ran, for under [[NOKAS-ranet]] ble det tatt omkring 57 millioner. For å få like verdier: Det tilsvarer 78,9 millioner i 2020-kroner, mot Oles 21,6 millioner. Men hvis vi ser det på en litt annen måte får vi også et annet perspektiv. I hovedgruppa under NOKAS-ranet var det elleve personer. Både Ole og NOKAS-ranerne måtte bestikke medhjelpere, så det kan vi egentlig se bort fra - trolig måtte Ole bruke en mindre andel av utbyttet på bestikkelser, og i hvert fall mindre på utstyr, så om noe går det regnskapet i Oles favør. Så om vi bare tar summene, kan vi se at Ole kom seg ut med 21,6 millioner alene, mens NOKAS-ranerne fikk 7,2 millioner per hode. Ole fikk altså ganske nøyaktig tre ganger så stort utbytte. Ranet av Norges Bank var ikke det største i Norgeshistoria – men ingen norsk raner har gått avsted med like mye i utbytte som det Ole Høiland gjorde. | Hvor mye var så dette byttet? For å regne om fra datidas speciedaler til kroner ganger vi med fire. Hvis vi holder oss til 64 000 blir det da 256 000 kroner. Og selv om det hele var nokså pinlig for Norges Bank, hjelper de oss med sin priskalkulator.<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ Priskalkulator], Norges Bank.</ref> Taster vi inn 256 000 kroner fra 1835 til 2020 får vi vite at det handler om 21 613 270,05 2020-kroner. Vi er fortsatt et stykke unna Norgeshistorias største ran, for under [[NOKAS-ranet]] ble det tatt omkring 57 millioner. For å få like verdier: Det tilsvarer 78,9 millioner i 2020-kroner, mot Oles 21,6 millioner. Men hvis vi ser det på en litt annen måte får vi også et annet perspektiv. I hovedgruppa under NOKAS-ranet var det elleve personer. Både Ole og NOKAS-ranerne måtte bestikke medhjelpere, så det kan vi egentlig se bort fra - trolig måtte Ole bruke en mindre andel av utbyttet på bestikkelser, og i hvert fall mindre på utstyr, så om noe går det regnskapet i Oles favør. Så om vi bare tar summene, kan vi se at Ole kom seg ut med 21,6 millioner alene, mens NOKAS-ranerne fikk 7,2 millioner per hode. Ole fikk altså ganske nøyaktig tre ganger så stort utbytte. Ranet av Norges Bank var ikke det største i Norgeshistoria – men ingen norsk raner har gått avsted med like mye i utbytte som det Ole Høiland gjorde. | ||
Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, var den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom. | Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, var den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom. | ||
== Etter det store ranet == | == Etter det store ranet == | ||
{{thumb|Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg|Høilands celle på [[Akershus festning]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Etter å ha blitt tatt ble han plassert på [[Akershus festning]] under svært strenge sikkerhetstiltak. Men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, og flakket rundt flere steder i landet. Han levde et liv preget av sult og kulde i blant annet [[Nordmarka]] og [[Lillomarka]]<ref>''Aftenposten Aften'', innstikket ''Bedre By'', onsdag 3. oktober 2012.</ref>. Han ble til slutt angitt av familien han bodde hos på [[Konnerud]] ved [[Drammen]], som hadde latt seg friste av den høye dusøren, men ble i stedet straffet for å ha skjult ham så lenge. Familien holdt dessuten på å bli lynsjet av befolkningen, for Høiland var blitt en kjent og populær mann gjennom måten han han utfordret myndighetene, med sine mange fengselsrømninger og innbruddet i Norges Bank. | Etter å ha blitt tatt ble han plassert på [[Akershus festning]] under svært strenge sikkerhetstiltak. Men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, og flakket rundt flere steder i landet. Han levde et liv preget av sult og kulde i blant annet [[Nordmarka]] og [[Lillomarka]]<ref>''Aftenposten Aften'', innstikket ''Bedre By'', onsdag 3. oktober 2012.</ref>. Han ble til slutt angitt av familien han bodde hos på [[Konnerud]] ved [[Drammen]], som hadde latt seg friste av den høye dusøren, men ble i stedet straffet for å ha skjult ham så lenge. Familien holdt dessuten på å bli lynsjet av befolkningen, for Høiland var blitt en kjent og populær mann gjennom måten han han utfordret myndighetene, med sine mange fengselsrømninger og innbruddet i Norges Bank. | ||