4 207
redigeringer
→Norges Bank-kuppet
m (Teksterstatting – «han han» til «han») |
|||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende. | Historien om dette kuppet starta med samarbeidet med Andreas Berg, den korrupte bakeren. Den 11. juni 1834 rømte Ole igjen, men denne gangen gjemte han seg ikke i marka. I stedet tuslet han gjennom byens gater bort til [[Grønland (Oslo)|Grønland]], der han gjemte seg hos Berg og kona. Det oppsto søt musikk mellom mestertyven og kona [[Grete Berg]], og de skal ha planlagt å rømme sammen etter ranet - ingen ære mellom tyver, tydeligvis. På et tidspunkt var han så frekk at han oppsøkte Berg på jobb. Han hadde et tau med ei klo i enden, og brukte det til å klatre over festningsmuren mot [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]. Han fortalte Berg om at han ville rømme sammen med kona hans. Så gikk han ut av porten, og la igjen et signert brev til kommandanten i vakta. Det er slik man blir en levende legende. | ||
Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. | Ole og fru Berg dro ut på landet, et sted nord for byen. Men livet på rømmen var ikke fullt så romantisk som hun hadde trodd. Man blir skitten, sulten og kald. Til slutt ga hun opp og dro hjem. Ole dro da også innover mot byen, til [[Torshov (strøk)|Torshov]] i [[Aker herred]]. Der fikk han bo i kjelleren til en gammel bekjent. Han sørga for flere rømningsveier, og lagde seg et lite verksted der han satt og filte til nøkler og dirker. En tid bodde han også hos Grete Berg, etter at Andreas Berg brått døde. Det er sagt at en senere stortyv ved navn Julius Berg var et avkom av disse to. | ||
Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke. | Han gjorde et grundig etterretningsarbeid før ranet. På nattestid dro han ned til [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], der han spionerte på vaktmesteren. En kveld klarte han å rappe nøklene fra vaktmesteren. Han kunne ikke bare bruke dem; de ville ikke fått ham langt nok inn i bankens hvelv, og hvis de var borte for lenge ville man ha begynt å skifte ut låsene. Så han tegna av nøkkelskjegget, fikk på en eller annen måte levert nøklene tilbake, og slipte så til egne nøkler. Han studerte også låsen på hoveddøra og fikk tatt noen avtrykk der for å sikre at nøkkelen skulle fungere. Låsene var den største utfordringa. De bevæpna vaktene ved banken var ikke noe problem, for de lot seg bestikke. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Vi kan også regne på en litt annen måte: En politibetjent tjente den gang omkring 100 speciedaler i året, så det var ti årslønner som ble utlovet. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, ble den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom. | Om Ole hadde hatt status som folkehelt før, nådde det hele nye høyder etter dette ranet. Myndighetene var så klart ikke imponert, og de utlovde en belønning på hele 1000 speciedaler. Vi kan bruke priskalkulatoren igjen - det tilsvarer 337 707,34 2020-kroner. Vi kan også regne på en litt annen måte: En politibetjent tjente den gang omkring 100 speciedaler i året, så det var ti årslønner som ble utlovet. Men blant allmuen, og til og med blant mange i borgerskapet, ble den høye belønninga først og fremst noe som understreka hvor imponerende bragden var. Ole ble en Robin Hood-figur – om han ikke akkurat ga til de fattige, var det nok kjent i byen at han var en spandabel mann når en stakkar verken hadde dram eller noe å stappe i pipa. Og det er noe med godt utført håndverk, enten det er ærlig eller uærlig. Det er fascinerende å se en håndverker gjøre ting man aldri kunne klart sjøl, og like fascinerende å se en kar som bare kan låse seg inn i Norges sikreste rom. | ||
Ole gjemte seg hos ekteparet Viste på Sagene, og ble der et par dager. En nabo hadde skjønt at han kanskje gjemte seg der, og politiet ble tilkalt. Men Ole var godt skjult i en hemmelig kjeller. Det meste av pengene var trygt gjemt i [[Grefsenåsen]]. Paret Viste skal ha fått hele 8000 riksdaler da Ole dro videre den 3. januar. [[Ole Viste]] ble avhørt, og kunne fortelle at Høiland var på vei mot Sverige. Men Høiland holdt seg i nærheten av Christiania helt fram til 10. januar. Det stemte nok at han var på vei mot Sverige, og han fikk seg et falsk pass, som han måtte betale 3000 speciedaler for. Etter en tur innom Grønland la han i vei til [[Lier kommune|Lier]] for å oppsøke husmannen [[Erik Halgrimsen Høiden]]. Han hadde tatt imot Ole og Kuntegutten under en tidligere flukt. Han fikk komme inn der, men måtte snart tilbake til Christiania for å hente passet. Men falskneren dukka ikke opp. Og ingen ville slippe ham inn. Til slutt fikk han tak over hodet hos [[Barbro Aslesdatter]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. Hun fikk 2000 speciedaler, men anga ham etterpå for å få belønninga også. På vei tilbake til Erik Halgrimsen Høiden så Ole seks ridende politifolk på veien. Erik Halgrimsen var også avslørt, og politiet fant penger på husmannsplassen. Politiet valgte å vente der, og det gjorde de rett i. Natt til 21. januar 1835 gikk Ole rett i fella. Han gjorde ikke motstand – han var ikke en voldelig mann, og han hadde løpt fra Lysaker til Lier. Men en av politimennene hogde ham allikevel flere ganger i hånda og ansiktet. | Ole gjemte seg hos ekteparet Viste på Sagene, og ble der et par dager. En nabo hadde skjønt at han kanskje gjemte seg der, og politiet ble tilkalt. Men Ole var godt skjult i en hemmelig kjeller. Det meste av pengene var trygt gjemt i [[Grefsenåsen]]. Paret Viste skal ha fått hele 8000 riksdaler da Ole dro videre den 3. januar. [[Ole Viste]] ble avhørt, og kunne fortelle at Høiland var på vei mot Sverige. Men Høiland holdt seg i nærheten av Christiania helt fram til 10. januar. Det stemte nok at han var på vei mot Sverige, og han fikk seg et falsk pass, som han måtte betale 3000 speciedaler for. Etter en tur innom Grønland la han i vei til [[Lier kommune|Lier]] for å oppsøke husmannen [[Erik Halgrimsen Høiden]]. Han hadde tatt imot Ole og Kuntegutten under en tidligere flukt. Han fikk komme inn der, men måtte snart tilbake til Christiania for å hente passet. Men falskneren dukka ikke opp. Og ingen ville slippe ham inn. Til slutt fikk han tak over hodet hos [[Barbro Aslesdatter]] på [[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]. Hun fikk 2000 speciedaler, men anga ham etterpå for å få belønninga også. På vei tilbake til Erik Halgrimsen Høiden så Ole seks ridende politifolk på veien. Erik Halgrimsen var også avslørt, og politiet fant penger på husmannsplassen. Politiet valgte å vente der, og det gjorde de rett i. Natt til 21. januar 1835 gikk Ole rett i fella. Han gjorde ikke motstand – han var ikke en voldelig mann, og han hadde løpt fra Lysaker til Lier. Men en av politimennene hogde ham allikevel flere ganger i hånda og ansiktet. | ||
== Etter det store ranet == | == Etter det store ranet == | ||