Ole Høiland: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ole Høiland kistebillede.JPG|Omtale av Høiland på et såkalt [[Leksikon:Kistebrev|kistebilde]]| Det Kongelige Bibliotek, København}} | |||
'''[[Ole Høiland|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i Grenem Sogn i [[Bjelland kommune|Bjellands prestegjeld]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var en norsk tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder|Indre Agder]]. | '''[[Ole Høiland|Ole Pedersen Høiland]]''' (født [[1797]] i Grenem Sogn i [[Bjelland kommune|Bjellands prestegjeld]], død [[20. desember]] [[1848]] i [[Christiania]]) var en norsk tyv og i noen grad folkehelt i [[Agder|Indre Agder]]. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb| | {{thumb høyre|Bankplassen 3 Oslo 2012.jpg|[[Norges Bank]] bygning på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] hvor Høiland begikk sitt innbrudd nyttårsaften 1835{{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
{{thumb|Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg|Høilands celle på [[Akershus festning]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Akershus festning. Ole Høilands Celle - no-nb digifoto 20151210 00027 bldsa PK08905.jpg|Høilands celle på [[Akershus festning]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Ole Høiland ble døpt [[24. februar]] [[1797]] i [[Grindheim kirke (Audnedal)|Grindheim kirke]] i Bjelland prestegjeld i [[Lister og Mandals amt]], dagens [[Vest-Agder]]. Faren var [[bonde]]n Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas. | Ole Høiland ble døpt [[24. februar]] [[1797]] i [[Grindheim kirke (Audnedal)|Grindheim kirke]] i Bjelland prestegjeld i [[Lister og Mandals amt]], dagens [[Vest-Agder]]. Faren var [[bonde]]n Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Høiland hadde i denne perioden fram til [[1816]] forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på [[Tveit prestegård]] i [[Tveit kommune]], øst i dagens Kristiansand. | Høiland hadde i denne perioden fram til [[1816]] forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på [[Tveit prestegård]] i [[Tveit kommune]], øst i dagens Kristiansand. | ||
Høiland hadde som | Høiland hadde som ung et mareritt hvor han drømte at noen la noe tungt på brystet hans for å kvele ham. Da han våknet, stod rommet hans i brann og var fullt av røyk. Han reddet livet ved å hoppe ut av vinduet i 2. etasje, men slo seg så kraftig at han hadde rygg- og hoftesmerter i flere år.<ref>Meltzer, s. 8</ref> | ||
== Virke == | |||
Høiland foretok en rekke dristige tyverier, og rømte tilsammen 11 ganger fra fengsel. Han ble hardt straffet gjennom fengslinger, straffearbeid, og kakstrykninger (pisking). Både alle hans rømninger, første gang i 1816, og det dristige innbruddet i [[Norges Bank]]s avdelingskontor i [[Christiania]] nyttårsaften 1835 medvirket til at han ble svært kjent, og hans utfordrende brev til ledelsene i fengslene bidro til at det dannet seg en rekke myter rundt ham.<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Ole_H%C3%B8iland Ole Høiland] på [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> | |||
Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 [[speciedaler]] (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.<ref name=nbl /> Det ble av [[Justisdepartementet]] utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i [[Lier]]. | |||
Han ble deretter fengslet på [[Akershus festning]] under svært strenge sikkerhetstiltak, men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, men ble tilslutt angitt og på ny fengslet. Han søkte om benådning både 1846 og 1847, og kort tid etter det siste avslaget begikk han selvmord i cellen.<ref name=nbl /> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 28. sep. 2016 kl. 10:56
Ole Pedersen Høiland (født 1797 i Grenem Sogn i Bjellands prestegjeld, død 20. desember 1848 i Christiania) var en norsk tyv og i noen grad folkehelt i Indre Agder.
Høiland vokste opp i fattige kår og utviklet tidlig en evne til å kombinere kriminelle handlinger med folkelig sympati. Han er kjent for en rekke innbrudd, blant annet i Norges Bank nyttårsaften 1835 og at han til tross for lange fengslingsperioder stadig greide å rømme. Han endte sitt liv ved å henge seg på cellen på Akershus festning.[1] Historien om Ole Høiland er filmatisert i den norske spillefilmen av Knut Andersen, Balladen om mestertyven Ole Høiland fra 1970.
Bakgrunn
Ole Høiland ble døpt 24. februar 1797 i Grindheim kirke i Bjelland prestegjeld i Lister og Mandals amt, dagens Vest-Agder. Faren var bonden Peder Olsen Høyland, moren var Gjertrud Gullovsdatter. Ole var eldst blant fire søsken, hans to søstre var den to år yngre Gunvor og den fire år yngre Åsa, og den syv år yngre broren Andreas.
Familien solgte odelsgården Høyland og flyttet til Kristiansand omkring 1802. Faren Peder arbeidet da som «kjører». Både gårdssalget og det faktum at familien rundt 1816 står registrert som boende i et hus tilhørende byens fattigkasse og sto under fattigvesenets forsorg, tyder på at det har vært svært dårlige kår i familien. På denne tiden var det også hungersnød i Norge på grunn av Napoleonskrigene og britenes blokade av Kattegat/Skagerrak. Kornlageret i Kristiansand ble stormet og plyndret av sultne mennesker, og det var allment stor nød blant fattige på Sørlandet.
Høiland hadde i denne perioden fram til 1816 forskjellige jobber, som gjeter på gårdene Ugland og Egeland, gårdsarbeid på Knarrevig, og i hele tre år var han i tjeneste hos en prest Lassen på Tveit prestegård i Tveit kommune, øst i dagens Kristiansand.
Høiland hadde som ung et mareritt hvor han drømte at noen la noe tungt på brystet hans for å kvele ham. Da han våknet, stod rommet hans i brann og var fullt av røyk. Han reddet livet ved å hoppe ut av vinduet i 2. etasje, men slo seg så kraftig at han hadde rygg- og hoftesmerter i flere år.[2]
Virke
Høiland foretok en rekke dristige tyverier, og rømte tilsammen 11 ganger fra fengsel. Han ble hardt straffet gjennom fengslinger, straffearbeid, og kakstrykninger (pisking). Både alle hans rømninger, første gang i 1816, og det dristige innbruddet i Norges Banks avdelingskontor i Christiania nyttårsaften 1835 medvirket til at han ble svært kjent, og hans utfordrende brev til ledelsene i fengslene bidro til at det dannet seg en rekke myter rundt ham.[3]
Hans innbrudd i Norges Banks avdelingskontor i Christiania kom etter lang tids planlegging, hvor han i forkledning greide å ta kopier av vaktmannens nøkler. Han kunne da låse seg inn i hvelvet og stjal 64 000 speciedaler (256 000 kroner) i kasserte sedler, i den tid et uhyre høyt beløp.[3] Det ble av Justisdepartementet utlovet en dusør på 300 spesidaler for pågripelse av Høiland, og etter syv uker på frifot ble han arrestert i Lier.
Han ble deretter fengslet på Akershus festning under svært strenge sikkerhetstiltak, men han greide allikevel etter lang planlegging å rømme igjen etter fire år. Han var deretter på frifot i tre år, men ble tilslutt angitt og på ny fengslet. Han søkte om benådning både 1846 og 1847, og kort tid etter det siste avslaget begikk han selvmord i cellen.[3]
Referanser
- ↑ Harald Meltzer:Ole Pedersen Høilands Liv og Levnet, side 97-98
- ↑ Meltzer, s. 8
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Ole Høiland på Norsk biografisk leksikon