Ole Hallesby: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Ole Hallesby foto 1949.jpg|Ole Hallesby fotografert i sitt hjem i [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 1 i Oslo i juni 1949. |Leif Ørnelund/Oslo Museum. }}

'''[[Ole Hallesby]]''' (født 5. august 1879 i [[Aremark kommune]], død 22. november 1961) var teolog, professor i teologi ved [[Menighetsfakultetet]] fra 1909 til 1951, en av de sentrale konservative teologer i sin tid, men omstridt på grunn av sitt ortodoks-pietistiske kristendomssyn.

Ole Hallesby var sønn av gårdbruker Christian Andersen Hallesby (1844-1923) og Lina Tollefsdatter Dahl (1842-1891), og ble gift i 1911 med Anne Marie (“Mia”) Riddervold (1882-1961).

Hallesby ble cand.theol. i 1903, og avla praktisk-teologisk eksamen i 1904. Mellom 1904 og 1907 reiste han som ulønnet predikant. I 1908 reiste han til Tyskland  for videreutdanning, hvor han i 1909 ble dr.philos. fra universitetet i Erlangen på en avhandling om Volkelt. Han hadde også et opphold i Männedorf i Sveits hos S. Zeller høsten 1908.

1. mai 1909 ble Hallesby utnevnt til lærer i systematisk teologi ved Menighetsfaktultetet, en stilling han hadde til 1952. Både  som lærer og organisasjonsmann var Hallesby omstridt på grunn av sitt ortodoks-pietistiske kristendomssyn, noen ganger i strid med Menighetsfakultetets offisielle syn, og han markerte tidlig front mot den liberale teologi.  

Da den nye lærerskole i Kristiania (senere Oslo lærerskole) ble etablert 1912 var Hallesby var en av initiativtakerne. Han stod også bak etableringen av Kristelig Gymnasium (KG), der han var styremedlem fra starten 1913.  

Hallesby var dessuten formann i Det norske lutherske Indremisjonsselskap 1923-1956, og timelærer ved selskapets bibelskole fra starten 1916.

Under [[andre verdenskrig]] sto Hallesby sammen med personer han tidligere hadde markert avstand til, blant andre biskop [[Eivind Berggrav]] I 1942 ble Den Midlertidige Kirkeledelse opprettet med Berggrav som formann og Hallesby som et av medlemmene. Hallesby ble arrestert i mai 1943 og satt på Grini frem til krigens slutt.

Hallesby er ellers særlig kjent for den såkalte helvetesdebatten i 1953, som fulgte etter en tale Hallesby holdt i NRK. Her formante han til omvendelse for ikke å våkne i helvete. Biskop [[Kristian Schjelderup]] var blant dem som reagerte på dette. Hallesby anklaget biskopen for å bryte med Bibelens ord og kirkens bekjennelse.

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Ole Hallesby oppført som stud. theol. på adressen [[Tullins gate (Oslo)|Tullins gate]] 2b. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som dr. fil. lærer ved Menighetsfakultetet,  med adresse [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 7. I adresseboka for Oslo for 1940 er Hallesby oppført som professor ved Menighetsfakultetet med Vinderen (i daværende Aker) som privat bosted. I adresseboka for 1950 er dette spesifisert til adressen [[Haakon den godes vei (Oslo)|Haakon den godes vei]] 1 på Vinderen. Den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960, året før han døde.

{{thumb høyre| Ole Hallesby gravminne.jpg |Ole Hallesby er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

I en lengre nekrolog av John Nome i Aftenposten 27. november 1961, ble Hallesby beskrevet slik (utdrag):

{{sitat|Både som forkynner og teologisk forfatter, som kirkelig polemiker og utrettelig stridsmann for den apostolisk-bibelske tro har han preget et par slektsledd av norske prester, likeså legmenn i vide kretser.  … I denne såkalte “Helvetes”-debatt gikk den tidligere populariten snart tapt.  Han sørget neppe over det, for det var en helt uvesentlig ting for ham å være populær. Han ville først og fremst være et talerør for den bibelske sannhet, slik han hadde forstått denne – i pakt med den sentrale kirkelige tradisjon.}}

Ole Hallesby er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.