Skribenter
1 792
redigeringer
m
Intertekstleningar
mIngen redigeringsforklaring |
m (Intertekstleningar) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]]. | Oline blei fødd på Fiskhøl under Øverland på Seljordshei. Foreldra var skogfogd Nils Knutson Kåterud frå Nes i Hallingdal. På Heii kvar han kjend som Nils Fiskhøl. Mor var Sigrid Andresdotter Sollid frå [[Morgedal]]. | ||
I våre dagar ville vi kalle ho ein «gründer». Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til Klokkarstogomoen i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på Borgen. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette. | I våre dagar ville vi kalle ho ein «gründer». Ho flytte frå Heii til Nordbygdi i Seljord og derifrå til [[Klokkarstogomoen]] i Seljord. Ho hadde vore raskt ute og starta med både saum- og vevkurs på [[Borgen]]. Dei første salsutstillingane heldt ho og der. Etter krigen kjøpte ho seg eit hus på Klokkarstogomoen der ho hadde eiga vevstoge. Her tok ho inn «lærlingar», og heldt kurs for unge jenter. Slik førde ho vidare tradisjonen etter [[Johanne Nylænd]] (1855-1930) som ho sjølv hadde lært så mykje av, og føringane frå Telemark Landbruksselskap som hadde tatt initiativ til skiping av eit husflids- og husindustrilag i fylket. Det blei derfor ei oppgåve for det nye laget å lære folk opp i handarbeid, og laget gjekk straks i gang med å halde ymse «opplæringsskeid». Det blei tilbod om kortare og lengre kurs som tok sikte på å stimulere til produksjon for sal, og bevare gamle teknikkar som ein frykta kunne døy ut. Oline deltok iherdig i dette arbeidet. Ho var aktiv både med utforming, produksjon, distribusjon og utstillingar, og hadde ansvar for elevar og tilsette. | ||
Ho seier dette sjølv om bakgrunnen for at ho lærde seg å veva og korleis dette blei næringsvegen hennar: | Ho seier dette sjølv om bakgrunnen for at ho lærde seg å veva og korleis dette blei næringsvegen hennar: | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging|plantefarga]]. | I starten var det [[Telemarksteppe]] som var den beste salsartikkelen, etter krigen blei det vove mykje bruksting i vevstoga, slikt som ein kalla nyttevev: Dukar, teppe, pledd og gardiner. Løparar og veggteppe var ofte vove i smetteteknikkar, [[rosebragd]] og [[krabbasnor]]. Oline vov og kunstvev: portierar i dragemønster som var design etter mora. Desse var svært etterspurde og «var like fine på baksida som på framsida». Garnet var sjølvsagt [[plantefarging|plantefarga]]. | ||
Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i Gongestogo på Dyrskun i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord. | Utstillingar av kvalitetshusflid og handverk finn vi framleis i Seljord; vidareført både av [[Dyrskun]] og [[Sommarutstillinga i Seljord]]. Såleis har óg ein del av tinga etter Oline Øverland blitt vist i Seljord kunstforening, og seinare på ei utstilling i [[Gongestogo]] på [[Dyrskun]] i 2008. [[Vest-Telemark museum]] har overtatt ei samling av arbeid, utstyr og fargeplansjar etter Oline Øverland si vevstoge i Seljord. | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||