Oltedal kraftverk
Oltedal kraftverk er et kraftverk i Oltedalselva i Gjesdal kommune som ble satt i drift i 1909. Det er listeført som kulturminne i norsk kraftproduksjon. Kraftverket er et eksempel på den kommunale kraftutbyggingen, og ble overført fra Stavanger kommune til Lyse Kraft i 1991.
Bakgrunn
Utbyggingen ble gjennomført av Stavanger kommune for å sikre kraft til byen. Kommunen fikk tilbud om å kjøpe fallrettighetene i Oltedalselva og satte i 1899 ned en komite som skulle utarbeide en plan for byens kraftforsyning. Avstanden mellom kraftproduksjonen og byen var imidlertid mer enn 30 kilometer, og det var en utfordring på den tiden og saken ble lagt i bero da kraftoverføringen ble ansett som svært usikker.
Planen ble hentet fram igjen i 1907 da en ny plan for kraftutbyggingen vedtatt av bystyret. Da hadde Kuråsfossen kraftverk i Røros kommune levert strøm til Røros Kobberverk 24 kilometer unna i ti år ved hjelp av høyspent trefaset vekselsstrøm.
Lokale firmaer sto for oppføringen av kraftstasjonsbygningen og norske leverandører sto for alle maskiner. Turbinene ble levert av Kværner Brug og generatoren av NEBB.
Anlegget
Da anlegget ble satt i drift i 1909 ble den elektriske kraften overført tilsammen 33 kilometer som trefase vekselstrøm med en spenning på 30 kV til en sekundærstasjon hvor strømmen nedtransformert til 6 kV.
Damanlegg og rør
Anlegget utnytter det 66 meter høye fallet mellom Oltedalsvatnet (reguleringshøyde 100-111 moh.) som er hovedmagasin og inntak for kraftverket nedenfor. I tillegg nyttes også to nærliggende vann som mindre reguleringsmagasiner. Ved begge magasinene er det en liten murdam fra rundt 1920. Dette gir et samlet magasinvolum på 28,8 mill. m³.
Ved Oltedalsvatnet består damanlegget av lukedam og jorddam. Samlet lengde på demingen er på nesten 40 meter og største høyde er fem meter. Fra inntaket ble det sprengt en tunnel fram til fordelingsbassenget som er sprengt inn i fjell. Fra dette gikk det opprinnelig to rør ned til kraftstasjonen, slik at det ene var i reserve om det andre måtte stenges. I dag er disse samlet i et rør, men de gamle ligger der fortsatt.
Etter stasjonen går avløpsvannet i en kanal på noen hundre meter ned til Oltedalselva.
Den gamle stasjonen
Bygningen er plassert i dagen og ble tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff. I 1909 var to aggregater med en ytelse på til sammen 3 MW driftsklare. I 1911 og 1914 ble ytterligere to aggregater satt i drift, og som de to første ble også disse to levert av Kværner og NEBB.
I år med særlig tørt vær viste det seg at det var for lite vann i vassdraget til å holde hele kraftverket i drift. For å kunne utnytte vannet bedre i et ekstra fall, ble det i 1916 bygget et provisorisk kraftverk i Oltesvik nederst i vassdaget, utstyrt med ett av aggregatene i Oltedal som ble flyttet dit. Dette provisoriske kraftverket var i ordinær drift fram til 1935 da det større Oltesvik kraftverk ble bygget like ved og nyttet samme vannfall. Dette er fortsatt i drift, mens det provisoriske ble stående som reserve til det brant i 1944.
Allerede i 1917 ble det satt inn et nytt og større aggregat i Oltedal kraftverk. Behovet for stadig mer kraft til Stavangerregionen førte til bygging av flere kraftverk. Da måtte også spenningen på overføringslinjene og i Oltedal økes til 50 kV. Dette ble gjennomført i 1921.
Under krigshandlingene i 1940 ble turbinene i Oltedal kraftverk sprengt, men med nye turbiner kom raskt på plass og driften var i gang igjen innen utgangen av året.
Den nye stasjonen fra 1994
Bygningen er plassert i dagen
Kulturminne
Utdypende artikkel: Kulturminner i norsk kraftproduksjon
Kilder
- «Oltedal kraftverk» i Store norske leksikon
- Oltedal som kulturminne, NVE
- Kulturminner i norsk kraftproduksjon, ss. 114-117. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oltedal kraftverk på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no