Ormøya (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Ormsundbrua Oslo 2013.jpg|Motiv fra Ormsundbrua (fra 1922) over til Ormøya fra fastlandet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  

'''[[Ormøya (Oslo)|Ormøya]]''' er ei øy innerst i [[Oslofjorden]], i [[Bunnefjorden]]. Øya var lenge først og fremst et fritidsområde for byens overklasse, men har i dag veiforbindelse og litt over 100 husstander.

I henhold til [[Biskop Øisteins Jordebok]] fra år 1396 hørte Ormøya til de eiendommene som hørte til [[Mariakirken 8Oslo)|Mariakirken]], men ble bortbyttet til Domkirken ([[St. Halvardskirken]]). Ved [[reformasjonen]] fikk Oslobispen og Kathedralskolen og dens embetsmenn inntektene fra øya på deling. Så hører en ikke mer om Ormøya på lang tid. Det til tross for at matrikuleringskommisjonen hadde kjentfolk som medlemmer, Hans Lambertsæter, Hans Leerschallen og Lars Klemetsrud. I år 1800 blir det holdt skyldsetningsforretning og oppsitteren Hans Christophersen løser inn øya. Han var [[høker]] og øltapper. I papirene står det følgende: <blockquote>

Hans Christophersens enke solgte øya til bager Hanland som igjen solgte til Høker Jørgen Christian Juul 19. januar 1841 for 1800 Spdr.  

Han bygde det første skikkelige våningshuset på Ormøya med navnet ”Ormsund”. Det var den gang et enetasjes tømmerhus. Rundt omkring lå uthus, brønner og potetkjellere, for Juul drev gårdsbruk og dyrket opp den lille dyrkbare mark som fantes der. Gården fødde to kuer og en hest, men Juul, som selv måtte passe sin forrentning i [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegaten]], måtte ha både jente og gutt som oftest for å få drevet gårdsbruket. Han fikk også hjelp av sin pleiesønn.

Da Juul overtok, hadde øya ingen forbindelse med fastlandet. Det var for så vidt heller ikke påkrevet, da eneste vei fra [[Kristiania]] og sydover var over [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], den gamle Ekebergveien. Ljabruchausseen eller Mosseveien var ennå ikke kommet. Høker Juul og hans familie var henvist til å ro fram og tilbake til byen. Hver ensete dag gikk turen på innersiden av den idylliske, grønnkledde Sjursøya i båt. Juul bodde året rundt på Ormøya, Ormsund var hans hjem, ikke noe landsted. Så fort som mulig satte han opp den første provisoriske trebro over det trange Ormsund. Seinere er det bygget to nye trebroer over sundet, den ene i ca. 1870, den siste, jernbroen, er fra 1922 og er altså den fjerde i rekken.  

Gamle Juul begynte tidlig å selge tomter på øya. I 1862 tok han til å stikke ut de første 10-12 tomtene til sommerboliger. Virkelig fart i tomtesalget kom ikke før etter at jernbanen kom i 1878. Da skjøt det ene huset opp etter det andre, de fleste i schweitzerstil med store takskjegg og glupske dragehoder i gavlene. Den 174 mål stor øya tok form som et villastrøk. Hagene ble anlagt med trapper og rekkverk Det var pengesterke folk som kom til Ormøya og om de bygde landsted eller mente å bo der året rundt, sparte de ikke på utstyret. Hver eiendom hadde strandrett og rundt hela øya skjøt det opp badehus i alle mulige farger og fasonger, brygger ble satt opp og slipper bygget. Livet hadde begynt på Ormøya! Øya ble kjent for sitt milde og sunde klima, enestående drikkevann og forfriskende sjøbad. I 1894 hadde øya 160 beboere. Alt i 1860-årene kom dampbåten ”Ceres” i fast rutetrafikk.

I 1893 Kjøpte Olaus Grøndahl hus på Ormøya. For borgerskapet var det populært med landsteder like utenfor byen. For familien Grøndahl ble det helårsbolig. Han kan ha hatt sin kone [[Agathe Backer Grøndahl]]s helse i tankene – at den friske luften og landlige omgivelsene ville gjøre henne godt. Det ble tvert om. På Ormøya fant Agathe seg aldri til rette. Det fuktige klimaet forårsaket slemme forkjølelser og influensaer. Det praktiske livet ble tungvindt. En bytur var litt av en ekspedisjon – om sommeren med fergen ”Ceres”, om vinteren med hest og vogn og med jernbanen fra Bekkelaget.  I følge sønnen Fridtjof Backer-Grøhndal underviste hun flere timer på formiddagene og om kveldene kunne det være konsert, eller hun sydde store tepper. Mannen, Olaus Grøndahl var sanger, sangpedagog og korinstruktør, noe som brakte ham mer anerkjennelse enn inntekter, så økonomien var til daglig svært dårlig.

[[Harriet Backer]], søster til Agathe Backer Grøndahl, bodde også fra tid til annen på Ormøya. Harriet var utdannet ved [[J.F. Eckersbergs malerskole]] i Christiania. Senere var hun elev av Eilif Petersen og Bonnat og utdannet seg i mange europeiske byer.  

Blant hennes kjente verker er ”Blått interiør” fra 1883, ”Chez moi”, ”Barnedåp i Tanum kirke” og ”Kortspillerne”. Av bilder fra Ormøya har vi ”Verandastuen”, ”Fra karnappet” og ”Ved oldemors spinett”.

Huset de bodde i på Ormøya, het Odden og ligger i [[Heimlibakken]] nr 1, det ligger til høyre rett etter at en er kommet over Ormøybroen. Heimlibakken 11 – villa Lilleborg - er et grendehus for øyene og i haven står en vakker byste av Agathe Backer Grøndahl. Den er laget av  kunstneren fra [[Ulvøya (Oslo)|Ulvøya]], [[Nina Sundbye]].         

Familien Juul bodde på Ormøya i mange generasjoner. ”Stiftsgåren” som Juuls hus pupulært ble kalt, har nå to etasjer og er panelt.

{{thumb høyre|Ormøy kirke Oslo 2013.jpg|Ormøy kirke i Oslo, innviet som kapell i 1893.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  

* http://no.Wikipedia

{{artikkelkoord|59.877158|N|10.760719|Ø}} <!-- Til punkt omtrent midt på øya -->