Oslo rådhus
Oslo rådhus, Rådhusplassen 1, innerst i Pipervika, er sete for Oslo kommunes sentrale styrende organer og administrasjon. Her sitter byens ordfører og byrådsleder, og her avholdes bystyrets møter. Rådhuset benyttes også til en rekke seremonielle arrangementer, særlig kjent er den årlige utdelingen av Nobels fredspris i Rådhussalen. Bygningen har en rik kunstnerisk utsmykning.
Oslo rådhus er bygget i betong med fasade dekket av tegl, med to karakteristiske tårn (Østre og Vestre), henholdsvis 66 og 63 meter høye. Bygningen dekker et areal på ca. 5000 m2 og har en gulvflate på ca 40.000 m2. Arkitekter er Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Innvielsen skjedde i 1950.
Historikk
Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører Høyesteretssadvokat Hieronymus Heyerdahl Hieronymus Heyerdahl l. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under jubileumsutstillingen på Frogner, følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far».
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på Hammersborg, nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet Pipervika valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert funksjonalisme.
Grunnsteinen ble nedlagt i 1931, byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Nye bygninger ble også oppført rundt rådhuset. Andre verdenskrig forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i 1947, men den offisielle innvielse skjedde altså i 1950, til det som da ble regnet som byens 900-årsjubileum.
Byens første rådhus ble etablert i 1641 (Gamle rådhus (Oslo) Gamle rådhus, ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata).
Plassering i bybildet
Oslo rådhus har adresse Rådhusplassen 1. Rådhusplassen er plassen ned mot sjøen. Plassen på den andre siden, mot borggården, heter Fritdjof Nansens plass. Disse to plassene forveksles gjerne. Langs østsiden av rådhuset går Hieronymus Heyerdahls gate, oppkalt etter «Rådhusets far». Tilstøtende til denne gata går Otto Sverdrups gate, oppkalt etter polarfareren. Fra Fritdjof Nansens plass, mot Stortingsgata, går Roald Amundsens gate. De tre kjente polarfarerne er altså samlet i Oslo sentrum ved rådhuset.
Vest for Fridtjof Nansens plass ligger Kronprinsesse Märthas plass, som ligger inntil enden av Olav Vs gate og Haakon VIIs gate. Sørover, og deretter vestover, fra Haakon VIIs gate ligger Dronning Mauds gate. Det er således både et polartema og et kongelig tema i gatebildet rundt rådhuset.
Kilder og referanser
- Grønvold, Anker, Sørensen: Oslo rådhus, Aschehoug 2000.
- Oslo byleksikon 2000.