Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(retter lenke) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]]. | '''[[Oslos bymark|Bymarka]]''' eller [[Leksikon:Takmark|takmarka]] i [[Oslo]] var et område som var lagt ut til felles beitemark for byborgernes husdyr. Allerede [[middelalderens Oslo]] hadde ei bymark. Løkkene på bymarka ble over tid forpaktet bort, slik at på begynnelsen av [[1800-tallet]] var alt på private hender som [[byløkker i Oslo|byløkker]]. | ||
I Oslos bylov, basert på [[Magnus Lagabøtes bylov]] og antagelig innført under [[Håkon V Magnusson]], ble takmarka nokså klart definert. Den skulle da følge en grense som gikk fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] nordøst til [[Enerhaugen]], forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], langs bekken opp til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], til grinden på [[Vålen (Oslo)|Vålen]], derfra til [[ | I Oslos bylov, basert på [[Magnus Lagabøtes bylov]] og antagelig innført under [[Håkon V Magnusson]], ble takmarka nokså klart definert. Den skulle da følge en grense som gikk fra [[Tøyenbekken (bekk)|Tøyenbekken]] nordøst til [[Enerhaugen]], forbi [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], langs bekken opp til [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], til grinden på [[Vålen (Oslo)|Vålen]], derfra til [[Krossbrekka (Oslo)|Krossbrekka]], opp mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], ned langs [[Ekebergskråningen]] til [[Sørenga]] og så langs vågen til [[Akershushagen]] og tilbake til Tøyenbekken. Enkelte av referansene er noe uklare, fordi definisjonen av noen av områdene har endret seg, men man kan i grove trekk se for seg at bymarka dekket store deler av dagens [[Grønland]], [[Enerhaugen]], Galgeberg, Ekeberg, noe av området rundt festningen og dagens sentrum samt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]]. Det området som kunne brukes som beitemark, når man har trukket fra vann og bebygde arealer, er anslått til omkring tusen dekar. | ||
I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder – [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] – som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. | I [[1582]] la kongen ut enkelte gårder – [[Ulven (gård i Oslo)|Ulven]], [[Teisen (gård i Oslo)|Teisen]] og [[Bryn (gård i Oslo)|Bryn]] – som bymark. Disse hadde tilhørt [[Oslo domkapitel]], og tilfalt ved [[reformasjonen]] kongen. Da Oslo ble flyttet til den andre sida av [[Bjørvika]] i [[1624]] ble dette området gitt til [[Akershus slott og festning|Akershus]] som [[ladegård]], som erstatning for området festningen måtte avgi til den nye byen. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Landbruk]] | [[Kategori:Landbruk]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune|Bymarka]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||