Oslos byutvidelser: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:|Kart over Christiania (1887).jpg|thumb|400px|Dette kartet fra 1892 viser grensene for de to store byutvidelsene på 1800-tallet.}}

'''Oslos byutvidelser''' er en serie justeringer av [[Oslo]]s grenser for å innlemme nye byområder i byens administrative område. Gjennom disse utvidelsene har Oslo gått fra å være en liten flekk inn i [[Aker fogderi]] og senere [[Aker herred]], til å bli det storbyområdet vi kjenner i dag. Grensejusteringene har i stor grad vært svar på en ikke planlagt utvikling, der forsteder sprang opp og den urbane bebyggelsen spredte seg utover. Det hele kulminerte i [[1948]], da alt som var igjen av Aker herred ble slått sammen med Oslo, og byen dermed mangedoblet sitt areal.

I den nye byen opererte man med to sett grenser. Den indre, egentlige byen var kjøpmannsdistriktet i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], avgrenset av [[Akershus slott og festning|festningen]], vollene og [[Bjørvika]]. Men i tillegg hadde byen jurisdiksjon i de tilgrensende forstedene. I tillegg var det også en [[Bymarka|bymark]], som rettslig sett var en del av Christiania, men som geistlig inngikk i Akers sogn.

I [[1817]] ble en del av festningen lagt ut for salg til private, og dette området ble allerede samme år innlemmet i kjøpmannsdistriktet. Mesteparten av dette området ble brukt til offentlige bygg og plasser, blant annet [[Grev Wedels plass]]. Nordsiden av [[Grensen (Oslo)|Grensen]] ble innlemmet i det priviligerte området i [[1819]]. Den siste av de små utvidelsene, før man begynte med større, nøye planlagt utvidelse i [[1859]], kom i [[1839]]. En komité hadde to år tidligere kommet med innstilling om å innlemme Vaterland og Fjerdingen i kjøpmannsdistriktet, og dette ble gjennomført. De utvidelsene som var gjort hittil var nokså små; den største var den siste på 347 dekar.

 

Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar.  

 

Kort tid etter utvidelsen ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse.

Det gikk nå lang tid før det kom nye byutvidelser. Først i [[1930-åra]] kom en ny debatt. Oslo trengte da nye forstadsområder for å skaffe husrom til alle. [[Marienlyst]], [[Sinsen]] og [[Etterstad]] var aktuelle, men det ble ikke noen innlemmelse av disse områdene med det første. Bare to mindre endringer ble gjort før den største byutvidelsen kom. I [[1938]] ble [[Sjursøya]] på 181 dekar innlemmet i byen, og i [[1946]] Etterstad på 409 dekar.

Samtidig hadde man jobbet fram mot en løsning på grenseproblemet, og en tanke som hadde slått rot var muligheten for å rett og slett slå sammen kommunene. Allerede i [[mellomkrigstida]] ble dette foreslått, og i [[1947]] var det flertall for en slik løsning. Det hadde i Aker vært en hard debatt i forkant av sammenslåingen, der hovedfrontene var [[Høyre]] og [[Bondepartiet]] (som hadde fellesliste) som var motstandere, og [[Venstre]] som ville slå sammen kommunene. For Akers del var dette et være eller ikke være, men for Oslos del var det mindre diskusjon; der var det lenge flertall for sammenslåing. Sammenslåingen mellom Oslo og Aker trådte i kraft [[1. januar]] [[1948]], og byen vokste da fra 16 884 til 453 442 dekar, eller fra 16,9 til 453,4 km². Omkring 135 000 akersværinger ble Oslo-borgere.

Det har bare vært én utvidelse av Oslos grenser etter 1948. Den kom i [[1980]], da [[Tangerud]] på 252 dekar, og med bare omkring 50 innbyggere, ble overført fra [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] til Oslo. Det har også vært en liten økning av arealet som skyldes tekniske årsaker knyttet til hvordan målinger utføres og plasseringen av målepunkter, samt utfylling i havnebassenget som har økt landarealet.