323 359
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 24: | Linje 24: | ||
==Byutvidelsen i 1859== | ==Byutvidelsen i 1859== | ||
I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøptstad med navnet Akerstad. | I [[1832]] foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene skulle legges inn under byen. Dette var en kjent problemstilling fra mange byer; landkommunen utenfor byen opplever å få bymessig bebyggelse, og da gjerne fattige bydeler med alle de utfordringer det medfører. Aker fikk støtte fra en kongelig kommisjon i [[1843]], men det ble også fremmet et alternativt forslag om å opprette en ny, selvstendig kjøptstad med navnet [[Akerstad]]. | ||
Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar. | Først i [[1857]] ble det fattet vedtak i saken. Da hadde ting endret seg en del, og man valgte å innlemme et langt større område enn først tenkt. De gamle forstedene og [[Grünerløkka]] ble tatt med, og i tillegg tok man med østlige og nordlige deler av [[Sagene (Oslo)|Sagene]] og noen små områder på vestsida av Akerselva. Denne utvidelsen var på hele 3931 dekar. Den ble satt i kraft [[1. januar]] [[1859]], og byen fikk da et areal på 9789 dekar. |
redigeringer