Otto Sverdrup
Otto Sverdrup (fullt navn Otto Neumann Knoph Sverdrup), 1854 – 1930, var skipsfører og polarforsker.
Sverdrup vokste opp på farsgården Hårstad i Bindalen i Helgeland i Nordland, og gikk til sjøs som 17-åring. Han utdannet seg siden til sjøkaptein. Fra 1874 var han bosatt på Trana gård i det som den gang var Ogndal kommune, seinere innlemmet i Steinkjer kommune, fra 1908 i Sandvika i Akershus.
1888-89 ble deltok Sverdrup sammen med Samuel Balto, Oluf Dietrichson, Ole Nilsen Ravna og Kristian Kristiansen på Fridtjof Nansens ekspedisjon over Grønland.
Sverdup var kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen med Nansen 1893–1896, der målet var Nordpolen.
Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup den såkalte andre «Fram»-ekspedisjonen (uten Nansen), til nordvest-Grønland og området nord for det østlige Canada.
I 1914 - 1915 ledet Sverdrup en ekspedisjon til Karahavet for å lete etter tre russiske ekspedisjoner som alle var savnet («Den russiske unnsetningsekspedisjon»).
Som polarforsker regnes Sverdrup gjerne som en av de tre store, sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Sammen med disse to, samt Helge Ingstad og Thor Heyerdahl, har Sverdrup gitt navn til det norske sjøforsvarets nye fregatter.
Sverdrup mottok en rekke æresbevisninger, blant annet storkorset av St. Olavs Orden, og St.Anna ordenen fra den russiske tsar. Han er gravlagt ved Vestre gravlund i Oslo sammen med kone og barn.