Ove Frederik Brockenhuus

Generalløytnant Ove Frederik Brockenhuus.

Ove Frederik Brockenhuus (født 6. august 1717 i Vang på Hedmarken, død 1. oktober 1795 på Grimsrød i Rygge) var general og kommandant på Fredrikstad festning 1776-1788. Brockenhuus var sønn av oberst Jørgen Otto Brockenhuus og hans hustru Birgitte Magdalene født Brockenhuus. Han kaltes også Brockenhuus-Schack.

Brockenhuus giftet seg for første gang i 1750 med Vibeke Margrethe Juel, født i 1735, og for annen gang i 1753 med Maren Marie Tank, født 1729, død 1820, datter av Carsten Nielsen Tank d.e. og Karen Krabbe Colbjørnsdatter. Han hadde ingen barn.

Ove Frederik Brockenhuus ble sersjant i 1732, premierløytnant i 1734 og kaptein i 1743. I 1749 ble han generaladjutant, han ble kammerherre i 1757 og oberst og sjef for 4. Sønnenfjeldske dragonregiment i 1760. Fra 1760 til 1763 var han sjef for 1. norske dragonregiment i Holsten, deretter ble han generalmajor i 1765 og general i 1774. Den 21. august 1776 ble han utnevnt til kommandant i Fredrikstad, en stilling han hadde til 22. august 1788, med unntak av tiden 23. oktober 1779 til 23. oktober 1780 da han var fraværende.

General Brockenhuus bodde til leie i Kommandantgården, som da tilhørte toller Ernst Melchior Leschly, inntil Leschly sa ham opp til flytting ved Michaeli faredag 1781 (3. tirsdag i oktober), fordi han selv ville bruke huset. Oppsigelsen satte fart i Brockenhuus, som i et brev av 2. juni 1781 forlangte at Kiørboegården måtte settes skikkelig i stand til kommandantbolig. Som alternativ foreslo Brockenhuus at han måtte bli tilstått et beløp på 10 000 riksdaler, for dette beløp påtok han seg å oppføre en standsmessig kommandantbolig. Forslaget gikk ikke igjennom. Kiørboegården var innkjøpt som kommandantgård i 1775 mot kommandanten, generalløytnant Römelings ønske og råd. Den ble heller aldri brukt som kommandantbolig. Brockenhuus flyttet fra tollergården til «Kongens gård», som sorterte under rentekammeret. Det er ikke sikkert kjent hvor denne lå, muligens i Prins Fredriks bastion der «Ingeniørgården» nå ligger.

Brockenhuus var med i kirkebyggingskomiteen, men gikk ut av denne da han ikke var enig i stiftamtmannens innblanding i løsningen. Han fikk fjernet familien Storms gravkammer i kirkeveggen, og forsøkte å få nedlagt kirkegården rundt kirken. Han engasjerte seg også i mølledriften, og fikk i 1781 skjøte på vannmøllene på Isegran og hestemøllen på vollen, og lot en vindmølle oppføre på Gyldenløves bastion i 1788 - 1789. Han solgte senere møllene, og vindmøllen ble fjernet i 1802. Brockenhuus hadde også en uenighet med borgermesteren om Kommandantløkkene, men fikk stadfestet at disse tilhørte kommandantembedet. Det var også uenighet om løkkene mellom festningen og Kongsten (Hestesletten). De store byggearbeidene fortsatte i hans kommandotid, blant annet ble den flotte kasernen på torvet fullført i 1787.

I mai 1788 kom prins Carl av Hessen på besøk i forbindelse med de store troppesamlingene. Mer enn 10 000 mann var samlet på Brakkesletten, og prinsen og han sønn, med et stort følge, tok inn i toller Leschleys hus. 19. juni ankom også kronprins Fredrik, og tok inn samme sted med sine beridere, stallkarer, tjenere og kokker. Borgerkompaniet og musikere fra Moss og Fredrikshald paraderte og spilte både ved ankomsten og avreisen seks dager senere.

Litteratur

• Danmarks Adels Aarbog 1962
• Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, Fredrikstad 1960 - 1999
• Oppegaard, Tore Hiorth: Østfold regiments historie, 1996
• Ovenstad, Olai: Militærbiografier, Den norske hærs officerer 1628 til 1814, Oslo 1948.
• Widerberg, C.S: Fredrikstad, Gamlebyen og festningen, Oslo 1934.

Forgjenger:  Carl Frederich Kalteborn

Kommandant i Fredrikstad festning (1776–1788)

Etterfølger:  Christoph Marquard Lützow