276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)
(→Kilder) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Ove Guldberg Høegh 1814-1863.JPG|Ove Høegh, distriktslege i [[Trondenes]], ordfører og stortingsrepresentant.}} | ||
'''Ove Guldberg Dinessen Høegh''' | '''[[Ove Høegh|Ove Guldberg Dinessen Høegh]]''' (født i [[Solør]] [[1814]], døde i [[Trondheim]] [[1863]]) var distriktslege i [[Trondenes]] [[1845]]-[[1854]] og første overlege for [[lepra]] (den spedalske sykdom) i Norge. Han hadde stor betydning for at man fant årsaken til lepra og behandlingen av denne sykdommen, som det i [[1801]] var 20 tilfeller av i Trondenes legedistrikt. Høegh var den første i landet som presenterte epidemiologiske observasjoner som gav støtte for at lepra var en smittsom sykdom. | ||
== Leger i Trondenes før Høegh == | == Leger i Trondenes før Høegh == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Kvæfjord og Tranøy. Før dette var også Målselv og mer av Senja en del av distriktet. | Kvæfjord og Tranøy. Før dette var også Målselv og mer av Senja en del av distriktet. | ||
Han var først gift med Anne Schjelderup ([[1810]]-[[1848]]), søster av dr. Schjelderup, som ble distriktslege i Trondenes, og senere med Ingeborg Dons ([[1827]]-[[1879]]), datter av [[Nikolai Dons]] i [[Ibestad]], som han fikk sju barn med. Så hans forbindelse med [[Nordland]] og [[Troms]] var sterk. Han ble også ordfører i Trondenes [[1848]]-[[1853]] og stortingsrepresentant for [[Finnmark]] [[1851]]-[[1854]] og for [[Trondhjem]] [[1862]]-[[1863]]. | Han var først gift med Anne Schjelderup ([[1810]]-[[1848]]), søster av dr. Schjelderup, som ble distriktslege i Trondenes, og senere med Ingeborg Dons ([[1827]]-[[1879]]), datter av [[Nikolai Dons]] i [[Ibestad kommune|Ibestad]], som han fikk sju barn med. Så hans forbindelse med [[Nordland]] og [[Troms]] var sterk. Han ble også ordfører i Trondenes [[1848]]-[[1853]] og stortingsrepresentant for [[Finnmark]] [[1851]]-[[1854]] og for [[Trondhjem]] [[1862]]-[[1863]]. | ||
== Første overlege for spedalskhet i Norge == | == Første overlege for spedalskhet i Norge == | ||
Spedalskhet var en sykdom som hadde forekommet i Norge helt fra vikingetiden og var særlig utbredt langs kysten fra Vestlandet og nordover. Det er en kronisk infeksjonssykdom med knuter og hudfortykkelser, og ytterste deler av kroppen kan falle av. Høegh fant | Spedalskhet var en sykdom som hadde forekommet i Norge helt fra vikingetiden og var særlig utbredt langs kysten fra Vestlandet og nordover. Det er en kronisk infeksjonssykdom med knuter og hudfortykkelser, og ytterste deler av kroppen kan falle av. Høegh fant etter hvert ut at lepra kunne smittes ved direkte kontakt, og de syke ble isolert. | ||
Høegh interesserte seg tidlig for de spedalske. I sin innberetning for [[1849]] skrev han at det var sju spedalske i Trondenes som han kjente til. I tidsrommet [[1814]]-[[1866]] var det ifølge kirkeboken ti som døde av dette i distriktet, hvorav fem fra Kasfjord. Disse ting bidro sikkeret til at man forsto at Dr. Høegh var spesielt interessert i lepra, og i [[1854]] ble han utnevnt til den første overlege for den spedalske sykdom i Norge og flyttet til Trondhjem. | Høegh interesserte seg tidlig for de spedalske. I sin innberetning for [[1849]] skrev han at det var sju spedalske i Trondenes som han kjente til. I tidsrommet [[1814]]-[[1866]] var det ifølge kirkeboken ti som døde av dette i distriktet, hvorav fem fra Kasfjord. Disse ting bidro sikkeret til at man forsto at Dr. Høegh var spesielt interessert i lepra, og i [[1854]] ble han utnevnt til den første overlege for den spedalske sykdom i Norge og flyttet til Trondhjem. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Det var distriktslegene som skulle sende detaljerte skjemaer om sykdommen til overlegen, og også prestene skulle hjelpe til med dette. Overlegen skulle organisere disse opplysningene, noe som var viktig og ansvarskrevende. | Det var distriktslegene som skulle sende detaljerte skjemaer om sykdommen til overlegen, og også prestene skulle hjelpe til med dette. Overlegen skulle organisere disse opplysningene, noe som var viktig og ansvarskrevende. | ||
Registrene ble viktig i kontrollen av sykdommen og i utbyggingen av sykehus. Høegh mente at store epidemologiske studier måtte til. Han hevdet at en slik informasjon | Registrene ble viktig i kontrollen av sykdommen og i utbyggingen av sykehus. Høegh mente at store epidemologiske studier måtte til. Han hevdet at en slik informasjon etter hvert ville gi en full forståelse av årsaken til sykdommen. Registret skulle også senere vise hvilke tiltak som hadde betydning. I [[1855]] og årene som fulgte forfattet han flere årsberetninger hvor det var oversikt over forekomst og utbredelse av spedalske i landet. Men Høegh var den første som presenterte epidemiologiske observasjoner som gav støtte for at lepra var en smittsom sykdom. Tidligere hadde det vært mye uenighet om dette. Man mente at sykdommen var arvelig, spedalske skulle derfor isoleres og ikke få gifte seg osv. Uklarheten om årsaken førte til at det ble bygd, ikke minst av humanitære årsaker, fire leprasykehus. | ||
Etter noen år kom dr. Armauer Hansen med sine arbeider på fagområdet. Hovedarbeidet kom i [[1874]]. I denne konkluderte han at på grunn av registerdata måtte sykdommen være smittsom, ikke minst fordi forekomsten minsket ved isolering. | Etter noen år kom dr. [[Gerhard Armauer Hansen]] med sine arbeider på fagområdet. Hovedarbeidet kom i [[1874]]. I denne konkluderte han at på grunn av registerdata måtte sykdommen være smittsom, ikke minst fordi forekomsten minsket ved isolering. Etter hvert påviste han de bakterielignende staver som han observerte og beskrev i publikasjoner. Det ble mye debatt om dette, og Bergen ble senter for lepraforskning. | ||
== Høegh fikk rett og ble hedret == | == Høegh fikk rett og ble hedret == | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
*Div.opplysn fra boka Lepra av L. M. Irgens et al. | *Div.opplysn fra boka Lepra av L. M. Irgens et al. | ||
*Tidsskrift Den Norske lægeforening, nr.7, 2002. | *Tidsskrift Den Norske lægeforening, nr.7, 2002. | ||
*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok, Trondenes sogn, spes side 319. | *Lysaker, Trygve: [[Trondenes Bygdebok]], Trondenes sogn, spes side 319. | ||
*Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok, Sandtorg Herred (side 359-369, spes side 363-365). | *Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok, Sandtorg Herred (side 359-369, spes side 363-365). | ||
*Stangnes opp gj.årene,Prosjektarbeid ved Stangnes barneskole 1989. | *Stangnes opp gj.årene, Prosjektarbeid ved Stangnes barneskole 1989. | ||
*Personl opplysn.bl.a. fra Erling | *Personl opplysn.bl.a. fra [[Erling Hall-Hofsø]]. | ||
*Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i Trondenes. | *Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i Trondenes. | ||
*Research av Einar D. Johansen, Harstad høsten 2007. | *Research av [[Einar D. Johansen]], Harstad høsten 2007. | ||
{{DEFAULTSORT:Høegh, Ove}} | {{DEFAULTSORT:Høegh, Ove}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1814]] | [[Kategori:Fødsler i 1814]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1864]] | [[Kategori:Dødsfall i 1864]] | ||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
{{bm}} | |||