Ove Høegh: Forskjell mellom sideversjoner

lenke
(lenke)
Linje 29: Linje 29:
Registrene ble viktig i kontrollen av sykdommen og i utbyggingen av sykehus. Høegh mente at store epidemologiske studier måtte til. Han hevdet at en slik informasjon etterhvert ville gi en full forståelse av årsaken til sykdommen. Registret skulle også senere vise hvilke tiltak som hadde betydning. I [[1855]] og årene som fulgte forfattet han flere årsberetninger hvor det var oversikt over forekomst og utbredelse av spedalske i landet. Men Høegh var den første som presenterte epidemiologiske observasjoner som gav støtte for at lepra var en smittsom sykdom. Tidligere hadde det vært mye uenighet om dette. Man mente at sykdommen var arvelig, spedalske skulle derfor isoleres og ikke få gifte seg osv. Uklarheten om årsaken førte til at det ble bygd, ikke minst av humanitære årsaker, fire leprasykehus.
Registrene ble viktig i kontrollen av sykdommen og i utbyggingen av sykehus. Høegh mente at store epidemologiske studier måtte til. Han hevdet at en slik informasjon etterhvert ville gi en full forståelse av årsaken til sykdommen. Registret skulle også senere vise hvilke tiltak som hadde betydning. I [[1855]] og årene som fulgte forfattet han flere årsberetninger hvor det var oversikt over forekomst og utbredelse av spedalske i landet. Men Høegh var den første som presenterte epidemiologiske observasjoner som gav støtte for at lepra var en smittsom sykdom. Tidligere hadde det vært mye uenighet om dette. Man mente at sykdommen var arvelig, spedalske skulle derfor isoleres og ikke få gifte seg osv. Uklarheten om årsaken førte til at det ble bygd, ikke minst av humanitære årsaker, fire leprasykehus.


Etter noen år kom dr. Armauer Hansen med sine arbeider på fagområdet. Hovedarbeidet kom i [[1874]]. I denne konkluderte han at på grunn av registerdata måtte sykdommen være smittsom, ikke minst fordi forekomsten minsket ved isolering. Etterhvert påviste han de bakterielignende staver som han observerte og beskrev i publikasjoner. Det ble mye debatt om dette, og Bergen ble senter for lepraforskning.
Etter noen år kom dr. [[Gerhard Armauer Hansen]] med sine arbeider på fagområdet. Hovedarbeidet kom i [[1874]]. I denne konkluderte han at på grunn av registerdata måtte sykdommen være smittsom, ikke minst fordi forekomsten minsket ved isolering. Etterhvert påviste han de bakterielignende staver som han observerte og beskrev i publikasjoner. Det ble mye debatt om dette, og Bergen ble senter for lepraforskning.


== Høegh fikk rett og ble hedret ==
== Høegh fikk rett og ble hedret ==