Ove Houth: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ove Houth De falt for Norge.png|Ove Houth som student.|Fra boka ''[[De som falt for Norge]]''}}
{{thumb|Ove Houth De falt for Norge.png|Ove Houth som student.|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
'''[[Ove Houth]]''' (født 15. november 1920, død 11. august 1942 ved Leningrad) var frontkjemper.
'''[[Ove Houth]]''' (født 15. november 1920, død 11. august 1942 ved [[Leningrad]]) var [[frontkjemper]].


Han var eldste sønn av [[Lars Houth|Lars Johannes Olai Houth]] (1888–1963) og Hilda f. Løken (1892–1980) og vokste opp på garden [[Lysaker (Vardal)|Lysaker]] (gnr. 18/2) som faren kjøpte i 1926. Som ungdom på 1930-tallet dreiv han blant annet med fotball og langrenn for [[Haug Idrettslag]]. I 1939 ble han også valgt som idrettsleder i Vardal avholdslag (av [[Det Norske Totalavholdsselskap|DNT]]).
Han var eldste sønn av [[Lars Houth|Lars Johannes Olai Houth]] (1888–1963) og Hilda f. Løken (1892–1980) og vokste opp på garden [[Lysaker (Vardal)|Lysaker]] (gnr. 18/2) i [[Vardal]], som faren kjøpte i 1926. Som ungdom på 1930-tallet dreiv han blant annet med fotball og langrenn for [[Haug Idrettslag]]. I 1939 ble han også valgt som idrettsleder i Vardal avholdslag (av [[Det Norske Totalavholdsselskap|DNT]]).


I 1937 gikk Ove Houth ut fra [[Gjøvik høyere skole|middelskolen i Gjøvik]] med to T og to M, med M i hovedkarakter. Likeledes fikk han i 1940 tre T og tre M og hovedkarakter M. Han fikk da sin [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Gjøvik høyere skole]].
I 1937 gikk Ove Houth ut fra [[Gjøvik høyere skole|middelskolen i Gjøvik]] med to T og to M, med M i hovedkarakter. Likeledes fikk han i 1940 tre T og tre M og hovedkarakter M. Han fikk da sin [[eksamen artium]] ved reallinja på [[Gjøvik høyere skole]].


Videre utdannelse tok han i [[Germanske SS Norge]]s regi på Elverum og Kongsvinger. For å havne her var han blitt preget av sitt miljø. Ni av avgangselevene i Gjøvik i 1940 meldte seg som [[frontkjemper]]e. «Det må vel sies å være noe av en rekord i en avgangsklasse ved et småbygymnas. Men vi kvinnelige studenter i klassen føler oss stolte over at vi har gått i en gymnasieklasse hvor det var 9 mannfolk som dro til fronten i kampen mot bolsjevismen, når Føreren kalte på dem», skrøt en kvinnelig medelev.
Videre utdannelse tok han i [[Germanske SS Norge]]s regi på Elverum og Kongsvinger. For å havne her var han blitt preget av sitt miljø. Ni av avgangselevene i Gjøvik i 1940 meldte seg som frontkjempere. «Det må vel sies å være noe av en rekord i en avgangsklasse ved et småbygymnas. Men vi kvinnelige studenter i klassen føler oss stolte over at vi har gått i en gymnasieklasse hvor det var 9 mannfolk som dro til fronten i kampen mot bolsjevismen, når Føreren kalte på dem», skrøt en kvinnelig medelev i ''Vestopland'' 26. september 1942.


Houth meldte seg til [[Den norske legion]] og kjempet i beleiringen av Leningrad, sist Legions-Schütze i 14. kompani. Han kunne visstnok ses i en film vist i Norge fra beleiringen av Leningrad «på speiding etter bolsjeviker». For høsten 1942 ble Ove Houth tatt opp på bygningsingeniørlinja ved NTH, men valgte å fortsette ved fronten i håp om snarlig seier. Det skjedde ikke. Han oppholdt seg i en bunker da han ble truffet av granatsplinter og døde, tross behandlingsforsøk. I samtida het det at han ble gravlagt på SS-kirkegård i Krasnoye Selo. Ifølge boka ''[[De som falt]]'' ble hans første gravsted flyttet til Sologubovka.
Houth meldte seg til [[Den norske legion]] og kjempet i beleiringen av Leningrad, sist Legions-Schütze i 14. kompani. Han kunne visstnok ses i en film vist i Norge fra beleiringen av Leningrad «på speiding etter bolsjeviker». For høsten 1942 ble Ove Houth tatt opp på bygningsingeniørlinja ved NTH, men valgte å fortsette ved fronten i håp om snarlig seier. Det skjedde ikke. Han oppholdt seg i en bunker da han ble truffet av granatsplinter og døde, tross behandlingsforsøk. I samtida het det at han ble gravlagt på SS-kirkegård i Krasnoye Selo. Ifølge boka ''[[De som falt]]'' ble hans første gravsted flyttet til Sologubovka.
Skribenter
96 160

redigeringer