Ove Ramms gate

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. aug. 2017 kl. 21:07 av Siri J (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den østlige delen av Ove Ramms gate, med murvillaer fra 1910- og 1920-åra.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Ove Ramms gate vist i hvitt, med forlengelsen i grått.
Foto: Kartverket (1912).

Ove Ramms gate i Fredrikstad går fra Cicignonparken (Sjømannsparken) ved Welhavens gate, passerer Tollbodplassen og slutter ved J.N. Jacobsens gate. Den eldste delen av gaten strekker seg omtrent fra krysset med Cicignongata, der muren rundt fortet lå den gang, til J.N. Jacobsens gate. Da det ble bestemt at gaten skulle forlenges mot fergestedet måtte det gjøres noe med festningsmurene.

Den fikk navn etter jurist, ordfører og stortingsmann Ove Ramm (1826–1890) i 1894, da bare den vestre delen av gaten var bebygd. Noen av disse husene er bevart, mens andre er erstattet av nyere bygninger. Utvidelsen øst for Cicignongaten består av murvillaer fra 1910- og 1920-årene. De ligger på vollen til Cicignon fort.

Gerd Brantenberg omtaler også gaten og bebyggelsen i området på side 11–12 i boken Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55):

Der bortpå Cicignon ligger de store grå og gule teglstensvillaene med hekker rundt, [...] og utenfor – de stille, stille gatene. Her er så å si det eneste på Vestsiden i Fredrikstad som ikke ble bygget av planker. Plankeadelens boliger. De fornemste ligger med utsikt til Glomma akkurat der den deler seg [...] Nettopp her kan plankeadelens døtre og sønner, byens rike innflyttere, sitte med ansiktet vendt mot den gamle by – og ryggen til den nye.

Gatens (tidligere) bygninger

  • Nummer 14 ble oppført som kommunelokale i 1895, revet på slutten av 1970-årene, og etter hvert erstattet med en boligblokk i mursten. Da lokalet ble bygget ble materialer fra Vestsidens første skole, borgerskolen som lå ved drosjetråkka, gjenbrukt. I huset har det vært flere offentlige funksjoner som formannskapssal, Forsorgsvesenet, Trygdekontoret, E-verket fra 1930 og rundt 1970 Biltilsynet. I 1930 kunne elektrisitetsverket overta bygningen for 30 000 kroner fra kommunen.
  • Nummer 17 huset en av byens tre første tannleger, Karl Aas, fra desember 1925 til påsken 1939. Bygningen var da eid av Bror Ingebret fra Sarpsborg.

Galleri

Fil:2425. Fredriksstad. Sisinong - no-nb digifoto 20150807 00165 bldsa PK06289.jpg
Tollbodplassen og Ove Ramms gate sett fra Strandpromenaden.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920–30).


Kilder

  • Brantenberg, Gerd 1982: Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55), [Stabekk] : Den Norske bokklubben, ISBN 8252506917. Mal:Bokhylla
  • Dehli, Martin 1987: Fredrikstad bys historie. 4 : Fredrikstad i krigstid og krisetid 1914-1940, Fredrikstad : Kommunen, 1987. Mal:Bokhylla
  • Kaurel, Finn 1996: Fredrikstad byleksikon, [Fredrikstad] : Fredriksstad blads forl.. Mal:Bokhylla
  • Poppe, Sven 2000: Byvandringer : på kryss og tvers i vestre Fredrikstad : en guidebok, Gressvik : Fredrik forl., ISBN 8292091017. Mal:Bokhylla
  • Sørbye, Oddvar 2000: Tannleger i Østfold : 1770-1940, [Sarpsborg] : O. Sørbye, ISBN 8299564700. Mal:Bokhylla

Koordinater: 59.20597° N 10.94839° Ø