Paal Berg: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Paal Berg ca. 1920.jpg|Paal Berg ca. 1920 |Johannes Holmsen / Oslo Museum.}}

'''[[Paal Berg|Paal Olav Berg]]''' (født 12. januar 1873 i [[Hammerfest]], død 24. mai 1968) var jurist og politiker ([[Venstre]]). Han var  blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig  høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet.

Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra [[Nes på Romerike|Nes i Akershus]]. Han ble gift i 1898 med Caroline ("Car") Juliane Debes (1877–1944), og var far til blant andre tekstilkunsteren [[Sigrun Berg]] (1901-82). Paal Bergs tante, Agnes, søster av hans mor, var gift med ordfører og gårdbruker [[Haakon Tveter]] (1844-1930) på [[Østensjø (gård)|Søndre Østensjø gård]] i Aker.

{{thumb høyre| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett.jpg| Byste av Paal Berg utenfor Høyesterett i Oslo, utført av Anne Raknes. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

{{thumb høyre| Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg|Mellom 1915 og 1941 bodde Paal Berg her i [[Thomas Heftyes gate]] 23 på Frogner i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

Berg var assessor i Kristiania byrett til 1907, deretter sekretær for den norsk-svenske reinbeitekommisjon. I 1909 gikk han tilbake til byretten, hvor han ble utnevnt til ordinær assessor 1912. I 1913 ble han ekstraordinær assessor i Høyesterett, og fast utnevnt i embetet i 1918.  

Berg var sosialminister i [[Gunnar Knudsen]]s andre regjering 1919-20. 1924-26 var han justisminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s første regjering.

I folketellingen for Kristiania i 1900 er Berg registrert som ''kst. byretsassessor'' med adresse [[Elisenbergveien]] 14. I  folketellingen for Kristiania for 1910 er han registrert som ''byretsassessor'' på adressen [[Erling Skjalgsøns gate]] 18. Fra 1915 til 1941 bodde han i [[Thomas Heftyes gate]] 23 på Frogner i Kristiania. Mellom 1941 og 1947 bodde han i en leiet leilighet i [[Markalleen (Bærum)|Markalleen]] 45 på Strand i [[Bærum kommune]], og deretter i et nybygget hus, tegnet for ham av [[Arnstein Arneberg]],  på adressen [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 142 på Blommenholm, også i Bærum kommune.  

Berg følte seg hele livet knyttet til foreldrenes hjemtrakter i Nes i Akershus, og allerede som student på begynnelsen av 1890-talllet overtok han en familieeiendom i Nes, ''Drognes seterskog'', på østsiden av [[Glomma]], litt sør for [[Årnes]], som morfaren hadde kjøpt i 1847. Her oppførte han en hytte som han kalte ''Børsonstua''.

{{thumb høyre| Gamle Drammensvei 142 Bærum 2014.jpg | I denne villaen tegnet for ham av [[Arnstein Arneberg]], med adresse [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]] 142 på Blommenholm i [[Bærum kommune]], bodde Paal Berg fra 1947 og livet ut.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}  

{{thumb høyre| Paal Berg gravminne.jpg|Paal Berg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo . |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong [[Olav V]].  

Berg er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Høyesterettsjustitiarius'' er benyttet på gravminnet. Berg er gravlagt på et område av Vestre gravlund, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, som blant andre [[Martin Linge]], [[Arvid Storsveen]] og [[Gunnar Sønsteby]].

I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium [[Terje Wold]] en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):

I 1946 ble Berg tildelt storkors av [[St. Olavs Orden]]. I 1952 fikk Berg, sammen med [[Carl Joachim Hambro]], [[Borgerdådsmedaljen]] i gull.

{{thumb høyre| Paal Bergs vei Oslo 2014.jpg | Paal Bergs vei i bydel Østensjø i Oslo ble navngitt i 1971. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

*{{folketelling person|pf01037045059841|Paal Olav Berg|1900|Kristiania kjøpstad}}.

*{{folketelling person|pf01036392080915|Paal Olav Berg|1910|Kristiania kjøpstad}}.

{{DEFAULTSORT:Berg,Paal}}

[[kategori:Hammerfest kommune]]

[[Kategori:Fødsler i 1873]]

[[Kategori:Dødsfall i 1968]]

[[Kategori:Jurister]]

[[Kategori:Dommere]]

[[Kategori:Justisministre]]

[[Kategori:Sosialministre]]