Parker i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 12: Linje 12:
<onlyinclude>Den første parken i Oslo var [[Paléhagen]], som ble anlagt av [[Bernt Anker]] som hage for [[Paléet (Fred. Olsens gate)|Paléet]]. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor [[Østbanehallen]]. En annen tidlig park var [[Kanonparken]] på [[Akershus festning]], som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved [[Munkedammen (løkke)|Munkedammen]] var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.
<onlyinclude>Den første parken i Oslo var [[Paléhagen]], som ble anlagt av [[Bernt Anker]] som hage for [[Paléet (Fred. Olsens gate)|Paléet]]. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor [[Østbanehallen]]. En annen tidlig park var [[Kanonparken]] på [[Akershus festning]], som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved [[Munkedammen (løkke)|Munkedammen]] var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.


I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet [[Grønningen (Oslo)|Grønningen]], og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble [[Børsen (Oslo)|Børsen]] bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og [[Selskabet for Oslo Christiania Byes Vel]], da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt.</onlyinclude> Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.  
I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet [[Grønningen (Oslo)|Grønningen]], og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble [[Børsen (Oslo)|Børsen]] bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og [[Oslo Byes Vel|Selskabet for Christiania Byes Vel]], da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt.</onlyinclude> Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.  


Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og [[byløkke]]r. [[Krohgstøtten]] hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. [[Slottsparken]] var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder [[Studenterlunden]]. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.
Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og [[byløkke]]r. [[Krohgstøtten]] hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. [[Slottsparken]] var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder [[Studenterlunden]]. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.


I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. [[Kampen park]], [[Stensparken]], [[Olaf Ryes plass]] og [[Vålerenga park]] ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] ble gitt til kommunen i 1882.  
I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. [[Kampen park]], [[Stensparken]], [[Olaf Ryes plass]] og [[Vålerenga park]] ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] ble gitt til kommunen i 1882.


Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av [[Bymiljøetaten]]. Med [[Marius Røhne]] som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; [[Fernanda Nissen]] må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var [[Sofienbergparken]], hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært [[Sofienberg kirkegård|kirkegård]]. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra [[mellomkrigstida]] er [[Torshovparken]], [[Uranienborgparken]], [[Gråbeinsletta]] og [[Grønlands park]]. [[Frognerparken]] kom også i denne perioden, etter [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]].  
[[Uranienborgparken]] ble anlagt og opparbeidet i 1904 på grunnlag av de 17 [[dekar]] av den resterende og ubebygde delen av [[Uranienborgskogen]] som kommunen hadde kjøpt i 1874 og i 1896 la ut til park.
 
Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av [[Bymiljøetaten]]. Med [[Marius Røhne]] som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; [[Fernanda Nissen]] må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var [[Sofienbergparken]], hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært [[Sofienberg kirkegård|kirkegård]]. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra [[mellomkrigstida]] er [[Torshovparken]], [[Gråbeinsletta]] og [[Grønlands park]]. [[Frognerparken]] kom også i denne perioden, etter [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]].  


Etter sammenslåinga med [[Aker herred]] i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.
Etter sammenslåinga med [[Aker herred]] i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.
Skribenter
95 261

redigeringer