lokalhistoriewiki.no

Parker i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Parker i Oslo kommune (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 07:58

3 358 byte lagt til ,  19. nov. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(41 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
<onlyinclude>Den første parken i Oslo var [[Paléhagen]], som ble anlagt av [[Bernt Anker]] som hage for [[Paléet (Fred. Olsens gate)|Paléet]]. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor [[Østbanehallen]]. En annen tidlig park var [[Kanonparken]] på [[Akershus festning]], som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved [[Munkedammen (løkke)|Munkedammen]] var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.
<onlyinclude>Den første parken i Oslo var [[Paléhagen]], som ble anlagt av [[Bernt Anker]] som hage for [[Paléet (Fred. Olsens gate)|Paléet]]. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor [[Østbanehallen]]. En annen tidlig park var [[Kanonparken]] på [[Akershus festning]], som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved [[Munkedammen (løkke)|Munkedammen]] var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.


I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet [[Grønningen (Oslo)|Grønningen]], og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble [[Børsen (Oslo)|Børsen]] bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og [[Selskabet for Oslo Christiania Byes Vel]], da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt.</onlyinclude> Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.  
I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet [[Grønningen (Oslo)|Grønningen]], og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble [[Børsen (Oslo)|Børsen]] bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og [[Oslo Byes Vel|Selskabet for Christiania Byes Vel]], da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt.</onlyinclude> Selskapet, nå kjent som Oslo Byes vel, fortsatte å være en aktiv deltager ved anlegg av parker og alléer.  


Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og [[byløkke]]r. [[Krohgstøtten]] hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. [[Slottsparken]] var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder [[Studenterlunden]]. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.
Ved midten av 1800-tallet hadde industrialiseringa av Christiania skutt fart, og folk bodde stadig tettere. Parkene ble dermed viktigere enn før, for det var en stadig mindre del av befolkninga som hadde tilgang til private hager og [[byløkke]]r. [[Krohgstøtten]] hadde vært omgitt av en park, men den forsvant nesten helt etter 1853, da kommunen beslutta å flytte byens sykehus dit. [[Slottsparken]] var anlagt i 1838, men var nok først og fremst borgerskapets park på 1800-tallet. Det samme gjelder [[Studenterlunden]]. De tettest befolka områdene var arbeiderstrøka øst i byen, og der var det stadig færre grønne lunger. I 1857 begynte kommunen å bevilge midler til beplantning, og etter hvert tok kommunen også over ansvaret for beplantninga. Veivesenet fikk ansvaret, og i 1875 ble det oppretta et eget beplantningsvesen under ingeniørvesenet.


I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. [[Kampen park]], [[Stensparken]], [[Olaf Ryes plass]] og [[Vålerenga park]] ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] ble gitt til kommunen i 1882.  
I andre halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet kom det flere nye parker i byen. [[Kampen park]], [[Stensparken]], [[Olaf Ryes plass]] og [[Vålerenga park]] ble lagt nettopp i tett befolka områder, og er fortsatt blant de mest brukte parkene i byen. [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] ble anlagt fra 1865, først av Selskabet for Christiania Byes Vel og etter hvert av kommunen. Det ble kjøpt opp tomter rundt denne parken, og i 1909 hadde den fått sin nåværende størrelse. [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]] ble gitt til kommunen i 1882.


Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av [[Bymiljøetaten]]. Med [[Marius Røhne]] som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; [[Fernanda Nissen]] må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var [[Sofienbergparken]], hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært [[Sofienberg kirkegård|kirkegård]]. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra [[mellomkrigstida]] er [[Torshovparken]], [[Uranienborgparken]], [[Gråbeinsletta]] og [[Grønlands park]]. [[Frognerparken]] kom også i denne perioden, etter [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]].  
[[Uranienborgparken]] ble anlagt og opparbeidet i 1904 på grunnlag av de 17 [[dekar]] av den resterende og ubebygde delen av [[Uranienborgskogen]] som kommunen hadde kjøpt i 1874 og i 1896 la ut til park.  


Etter sammenslåinga med [[Aker herred]] i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.
Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av [[Bymiljøetaten]]. Med [[Marius Røhne]] som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; [[Fernanda Nissen]] må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var [[Sofienbergparken]], hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært [[Sofienberg kirkegård|kirkegård]]. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra [[mellomkrigstida]] er [[Torshovparken]], [[Gråbeinsletta]] og [[Grønlands park]]. [[Frognerparken]] kom også i denne perioden, etter [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]].
 
Etter sammenslåinga med [[Aker herred]] i 1948 fikk byen ansvar for områder som ikke var like tett bebygd. Man har der ikke anlagt typiske byparker, men har heller forsøkt å sikre at det er god tilgang til naturområder, som [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]] på [[Sogn (strøk)|Sogn]]/[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]. Noe har man gjort også i ytre bydeler, spesielt der det ble anlagt store gressplener i etterkrigsåra. En del av disse har senere blitt beplanta med trær, fordi de store, tomme gresslettene var lite attraktive.


==Parkene==
==Parkene==
Linje 41: Linje 43:
|
|
|Del av [[Slottsparken]]. Statue av Abel (Gustav Vigeland).
|Del av [[Slottsparken]]. Statue av Abel (Gustav Vigeland).
|[[Fil:Abelmonumentet Abelhaugen Oslo.jpg|100px]]
|[[Fil:Abelmonumentet Abelhaugen Oslo.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Akerselva miljøpark]]
|[[Akerselva miljøpark]]
Linje 50: Linje 52:
|1990
|1990
|Belte langs Akerselva fra [[Maridalsvannet]] til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten.
|Belte langs Akerselva fra [[Maridalsvannet]] til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten.
|[[Fil:Oslo, Akerselva ved Beierbrua-1.jpg|100px]]
|[[Fil:Oslo, Akerselva ved Beierbrua-1.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Alexander Kiellands plass]]
|[[Alexander Kiellands plass]]
Linje 59: Linje 61:
|1914
|1914
|Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen.
|Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen.
|[[Fil:Alexander Kiellands plass i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Alexander Kiellands plass i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Alnaparken]]
|[[Alnaparken]]
Linje 77: Linje 79:
|
|
|Dam anlagt som vannreservoar på [[Vestre Sæter (Oslo)|Vestre Sæter]] i 1889, senere omarbeida til parkanlegg.
|Dam anlagt som vannreservoar på [[Vestre Sæter (Oslo)|Vestre Sæter]] i 1889, senere omarbeida til parkanlegg.
|[[Fil:Oslo, Andersen-dammen-1.jpg|100px]]
|[[Fil:Oslo, Andersen-dammen-1.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]
|[[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]
Linje 87: Linje 89:
|Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006.
|Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006.
|
|
|-
|[[Bjerkedalen park]]
|Bjerke
|[[Bjerke (strøk)|Bjerke]]/[[Risløkka (strøk)|Risløkka]]
|Etter strøket
|2013
|2013
|Fornyet i forbindelse med Groruddalssatsingen. [[Hovinbekken]] gjenåpnet. Tildelt [[Oslo bys arkitekturpris]] 2015 og [[Årets grønne park]] 2019.
|[[Fil:Bjerkedalen park 2013.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Bjølsenparken]]
|[[Bjølsenparken]]
Linje 97: Linje 108:
|
|
|-
|-
|[[Botanisk hage og museum]]
|[[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]]
|Grünerløkka
|Grünerløkka
|Tøyen
|Tøyen
Linje 104: Linje 115:
|
|
|Ligger i [[Tøyenhagen]].
|Ligger i [[Tøyenhagen]].
|[[Fil:Fjellhagen Botanisk hage Tøyen 2008.jpg|100px]]
|[[Fil:Fjellhagen Botanisk hage Tøyen 2008.jpg|180px]]
|-
|[[Damefallet (Oslo)|Damefallet]]
|Nordre Aker
|[[Sogn (strøk)|Sogn]]/[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
|Folkelig navn på område vanskelig  forsere på ski
|1880-åra
|
|Parklignende grøntområde og turvei B7, vinter skiløype og akebakke.
|[[Fil:Damefallet toppen.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Dronningberget]]
|[[Dronningberget]]
Linje 113: Linje 133:
|Etter 1824
|Etter 1824
|1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet [[Sæterhytten]].
|1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet [[Sæterhytten]].
|[[Fil:Dronningberget byste av grev Wedel.JPG|100px]]
|[[Fil:Dronningberget byste av grev Wedel.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Dronningparken]]
|[[Dronningparken]]
Linje 119: Linje 139:
|Sentrum
|Sentrum
|
|
|1751
|
|
|
|Opprettet som en del av [[Sommerro (Dronningparken)|løkken Sommerro]], i dag den sørvestre delen av [[Slottsparken]], normalt åpnet for publikum i perioden 18. mai–1. oktober.
|Den sørvestre delen av [[Slottsparken]].
|[[Fil:58 Christiania. Dronningparken - no-nb digifoto 20151106 00125 bldsa PK07836.jpg|180px]]
|
|-
|-
||[[Eidsvolls plass]]
||[[Eidsvolls plass]]
Linje 131: Linje 151:
|1864
|1864
|Kalles ofte ''Spikersuppa''. Parkmessig opparbeida.
|Kalles ofte ''Spikersuppa''. Parkmessig opparbeida.
|[[Fil:Eidsvolls plass Spikersuppa 2008.jpg|100px]]
|[[Fil:Eidsvolls plass Spikersuppa 2008.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Evald Ryghs plass]]
|[[Evald Ryghs plass]]
Linje 140: Linje 160:
|1954
|1954
|Opparbeida som park og lekeplass.
|Opparbeida som park og lekeplass.
|[[Fil:Evald Ryghs plass Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Evald Ryghs plass Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Freiaparken]]
|[[Freiaparken]]
|Grünerløkka
|Grünerløkka
|Rodeløkka
|Rodeløkka
|[[Freia]]
|[[Freia sjokoladefabrikk]]
|1923
|1923
|
|
|Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten.
|Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten.
|[[Fil:Freiaparken Vigeland.jpg|100px]]
|[[Fil:Freiaparken Vigeland.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Frognerparken]]
|[[Frognerparken]]
Linje 158: Linje 178:
|
|
|Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med [[Vigelandsparken]]; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn.
|Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med [[Vigelandsparken]]; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn.
|[[Fil:Frognerparken 001.JPG|100px]]
|[[Fil:Frognerparken 001.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Frøyas have]]
|[[Frøyas have]]
Linje 167: Linje 187:
|1994
|1994
|
|
|[[Fil:Oslo, Frøyas Have1.jpg|100px]]
|[[Fil:Oslo, Frøyas Have1.jpg|180px]]
|-
|[[Gartnerløkka (park i Oslo)|Gartnerløkka]]
|[[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
|[[Tøyen (strøk)|Tøyen]]/[[Enerhaugen]]
|Gartner [[Johan Siebke]]
|1985
|1985
|
|[[Fil:Gartnerløkka sett fra Sørligata.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Grünerhagen]]
|[[Grünerhagen]]
Linje 185: Linje 214:
|
|
|Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også ''Botsparken'' etter [[Botsen]].
|Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også ''Botsparken'' etter [[Botsen]].
|[[Fil:Grønlands park 002.JPG|100px]]
|[[Fil:Grønlands park 002.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Gråbeinsletta]]
|[[Gråbeinsletta]]
Linje 194: Linje 223:
|1891 / 1923
|1891 / 1923
|Fra 1914 til 1923 kalt ''Luthers plass''. Basseng og skulptur.
|Fra 1914 til 1923 kalt ''Luthers plass''. Basseng og skulptur.
|[[Fil:Gråbeinsletta Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Gråbeinsletta Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Halfdan Kjerulfs plass]]
|[[Halfdan Kjerulfs plass]]
Linje 203: Linje 232:
|1870
|1870
|Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl.
|Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl.
|[[Fil:Halfdan Kjerulfs plass Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Halfdan Kjerulfs plass Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|[[Hallénparken]]
|Grünerløkka
|Grünerløkka
|Familien [[Hallén]] som eide løkka [[Vennelyst (løkke)|Vennelyst]] som lå her.
|1972
|
|Blant de mange trærne er lind, lønn, spisslønn og kirsebær
|
|-
|-
|[[Hammersborg lekepark]]
|[[Hammersborg lekepark]]
Linje 212: Linje 250:
|
|
|Opprinnelig del av [[Krist kirkegård (Oslo)|Krist kirkegård]], og kalles derfor også ''Kristparken''.
|Opprinnelig del av [[Krist kirkegård (Oslo)|Krist kirkegård]], og kalles derfor også ''Kristparken''.
|[[Fil:Kristparken Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Kristparken Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Hølaløkka]]
|[[Hølaløkka]]
Linje 221: Linje 259:
|
|
|Vannpark. [[Leirfossen (Oslo)|Leirfossen]] tilbakeført til naturlig løp 2009.
|Vannpark. [[Leirfossen (Oslo)|Leirfossen]] tilbakeført til naturlig løp 2009.
|[[Fil:Oslo, Hølaløkka vannpark 1.jpg|100px]]
|[[Fil:Oslo, Hølaløkka vannpark 1.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Hydroparken (Oslo)|Hydroparken]]  
|[[Hydroparken (Oslo)|Hydroparken]]  
Linje 230: Linje 268:
|1960
|1960
|Anlagt ved byggingen av [[Norsk Hydro]]s hovedkontor i anlegget, ark. [[Erling Viksjø]]. Minnesmerke over [[Den illegale presse]], utført av [[Skule Vaksvik]] fra 1984.
|Anlagt ved byggingen av [[Norsk Hydro]]s hovedkontor i anlegget, ark. [[Erling Viksjø]]. Minnesmerke over [[Den illegale presse]], utført av [[Skule Vaksvik]] fra 1984.
|[[Fil:Den illegale presse minnesmerke Oslo.jpg|100px]]
|[[Fil:Den illegale presse minnesmerke Oslo.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Høyenhallparken]]
|[[Høyenhallparken]]
Linje 239: Linje 277:
|
|
|Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som [[Peter Wessel Wind Kildal]] (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet.
|Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som [[Peter Wessel Wind Kildal]] (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet.
|[[Fil:Høyenhallparken Kildals vei Oslo 2014.jpg |100px]]
|[[Fil:Høyenhallparken Kildals vei Oslo 2014.jpg |180px]]
|-
|-
|[[Iladalen]]
|[[Iladalen]]
Linje 248: Linje 286:
|
|
|Betegnelse på både park og boligområde.
|Betegnelse på både park og boligområde.
|[[Fil:Iladalen Oslo januar 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Iladalen Oslo januar 2014.jpg|180px]]
|-
|[[Inger Munchs brygge]]
|Gamle Oslo
|Bjørvika
|[[Inger Munch]]
|2021
|2021
|Parkmessig opparbeidet parkområdet på rundt et [[dekar]] på peler i fjorden sør for [[Munchmuseet]].
|
|-
|-
|[[Johan Sverdrups plass]]
|[[Johan Sverdrups plass]]
Linje 257: Linje 304:
|1901
|1901
|Parkmessig opparbeida.
|Parkmessig opparbeida.
|[[Fil:Oslo, Johan Sverdrups plass-1.jpg|100px]]
|[[Fil:Oslo, Johan Sverdrups plass-1.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Kampen park]]
|[[Kampen park]]
Linje 266: Linje 313:
|
|
|Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]]
|Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]]
|[[Fil:Kampen park - no-nb digifoto 20150625 00197 NB MIT FNR 11282.jpg|100px]]
|[[Fil:Kampen park - no-nb digifoto 20150625 00197 NB MIT FNR 11282.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Klosterenga (Oslo)|Klosterenga]]
|[[Klosterenga (Oslo)|Klosterenga]]
Linje 284: Linje 331:
|
|
|Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble [[Restaurant Skansen (Oslo)|Restaurant Skansen]] revet og hele området ble lagt ut som park.
|Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble [[Restaurant Skansen (Oslo)|Restaurant Skansen]] revet og hele området ble lagt ut som park.
|[[Fil:Kontraskjaeret.jpg|100px]]
|[[Fil:Kontraskjaeret.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Korsvolltoppen]]
|[[Korsvolltoppen]]
|Nordre Aker
|Nordre Aker
|Korsvoll
|Korsvoll
|
|
|
|
|
Linje 301: Linje 349:
|
|
|Består av grøntarealer på begge sider av [[Akerselva]] forbundet av gangbrua [[Kuba bru]].
|Består av grøntarealer på begge sider av [[Akerselva]] forbundet av gangbrua [[Kuba bru]].
|[[Fil:Kuba bru i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Kuba bru i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Kværnerparken]]
|[[Kværnerparken]]
Linje 319: Linje 367:
|
|
|Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park.  
|Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park.  
|[[Fil:Ladegårdshagen i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Ladegårdshagen i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Langaardsløkken]]
|[[Langaardsløkken]]
|Frogner
|Frogner
|Briskeby
|Briskeby
|Løkkeeier [[Mads Langaard]]
|Løkkeeier [[Mads Ellef Langaard]]
|etter 1987
|etter 1987
|
|
|Tidligere løkkeeiendom ved [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 32.
|Tidligere løkkeeiendom ved [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 32.
|[[Fil:Oslo, Langaardsløkken-1.jpg|100px]]
|[[Fil:Oslo, Langaardsløkken-1.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Lodalsparken]]
|[[Lodalsparken]]
Linje 346: Linje 394:
|1998
|1998
|Populært kalt Loppesletta.
|Populært kalt Loppesletta.
|[[Fil:Marienlunden Oslo 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Marienlunden Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Middelalderparken]]
|[[Middelalderparken]]
Linje 355: Linje 403:
|
|
|Vannspeil som viser [[Alna]]s utløp. Ruiner av [[Oslo kongsgård|kongsgården]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]].
|Vannspeil som viser [[Alna]]s utløp. Ruiner av [[Oslo kongsgård|kongsgården]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]].
|[[Fil:Middelalderparken 2.JPG|100px]]
|[[Fil:Middelalderparken 2.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]]
|[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]]
Linje 364: Linje 412:
|1918
|1918
|Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av [[St. Halvards plass (Oslo)|St. Halvards plass]] ble tatt til parken. Utbedra flere ganger.
|Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av [[St. Halvards plass (Oslo)|St. Halvards plass]] ble tatt til parken. Utbedra flere ganger.
|[[Fil:Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG|100px]]
|[[Fil:Minneparken Hallvardskatedralen01.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Muselunden]]
|[[Muselunden]]
Linje 373: Linje 421:
|
|
|Henger sammen med [[Torshovdalen]] som grønn korridor.  
|Henger sammen med [[Torshovdalen]] som grønn korridor.  
|[[Fil:Muselunden Oslo 2015.jpg|100px]]
|[[Fil:Muselunden Oslo 2015.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Nedre Foss park]]
|[[Nedre Foss park]]
Linje 391: Linje 439:
|
|
|Del av [[Slottsparken]].
|Del av [[Slottsparken]].
|[[Fil:Nisseberget Oslo 2012 2.jpg|100px]]
|[[Fil:Nisseberget Oslo 2012 2.jpg|180px]]
|-
|[[Ola Narr (park)|Ola Narr]]
|Grünerløkka
|Ved [[Carl Berners plass]]
|[[Ole Arnesen (1803–1884)|Ole Arnesen]]
|
|
|Gammelt friområde. Har gitt navn til en [[Ola Narr (gate)|gate]], et borettslag og en barnehage i området.
|[[Fil:Ola Narr (park) Oslo 2013.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Olaf Ryes plass]]
|[[Olaf Ryes plass]]
Linje 400: Linje 457:
|1864
|1864
|Opparbeida til park i 1890.
|Opparbeida til park i 1890.
|[[Fil:Olaf Ryes Plass-Eilert Sundt.jpg|100px]]
|[[Fil:Olaf Ryes Plass-Eilert Sundt.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Paléhagen]]
|[[Paléhagen]]
Linje 418: Linje 475:
|
|
|Liten park ut mot [[Feddersens gate]] bak [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 23.
|Liten park ut mot [[Feddersens gate]] bak [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 23.
|
|[[Fil:Oslo Rollparken 131124.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Rudolf Nilsens plass]]
|[[Rudolf Nilsens plass]]
Linje 427: Linje 484:
|1952
|1952
|Tidl. kalt ''Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927.
|Tidl. kalt ''Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927.
|[[Fil:Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Rudolf Nilsens plass Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|[[St. Hanshaugen park]]
|[[St. Hanshaugen park]]
Linje 436: Linje 493:
|1840-åra
|1840-åra
|Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886.
|Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886.
|[[Fil:St Hanshaugen andedam.JPG|100px]]
|[[Fil:St Hanshaugen andedam.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Schous plass]]
|[[Schous plass]]
Linje 445: Linje 502:
|1874
|1874
|Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986.
|Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986.
|[[Fil:Schous plass Oslo mars 2014.jpg |100px]]
|[[Fil:Schous plass Oslo mars 2014.jpg |180px]]
|-
|-
|[[Skøyenparken]]
|[[Skøyenparken]]
|Ullern
|Ullern
|Skøyen
|Skøyen
|[[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 3/1)|Søndre Skøyen gård]]
|
|
|
|
|
|Anlagt som hageanlegg for Søndre Skøyen gård. Også kalt ''Den engelske park''.
|Anlagt som hageanlegg for [[Skøyen hovedgård]]. Også kjent som ''Den engelske park''.
|[[Fil:Oslo, Skøyenparken-1.jpg |180px]]
|
|-
|-
|[[Slottsparken]]
|[[Slottsparken]]
Linje 463: Linje 520:
|
|
|Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet [[Abelhaugen]], [[Nisseberget (Oslo)|Nisseberget]] og [[Dronningparken]], som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt.
|Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet [[Abelhaugen]], [[Nisseberget (Oslo)|Nisseberget]] og [[Dronningparken]], som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt.
|[[Fil:Slottsparken 2008.jpg|100px]]
|[[Fil:Slottsparken 2008.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Sofienbergparken]]
|[[Sofienbergparken]]
Linje 472: Linje 529:
|
|
|Anlagt som [[Sofienberg kirkegård]] i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken.
|Anlagt som [[Sofienberg kirkegård]] i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken.
|[[Fil:Sofienbergparken.jpg|100px]]
|[[Fil:Sofienbergparken.jpg|180px]]
|-
|[[Sommerfrydhagen]]
|Gamle Oslo
|[[Tøyen (strøk)|Tøyen]]
|Løkka [[Sommerfryd (Åkebergveien)|Sommerfryd]]
|1995
|1995
|Opparbeidet til lekeplass med basketballbaner og treningsapparater.
|
|-
|-
|[[Sommerroparken]]
|[[Sommerroparken]]
Linje 481: Linje 547:
|
|
|Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen ''Mannen med nøkkelen'' av Rodin.
|Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen ''Mannen med nøkkelen'' av Rodin.
|[[Fil:Sommerroparken Oslo 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Sommerroparken Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Stensparken]]
|[[Stensparken]]
Linje 490: Linje 556:
|
|
|Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene [[Korpehaugen]] og [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]]. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar.
|Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene [[Korpehaugen]] og [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]]. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar.
|[[Fil:Stensparken Oslo 2014.jpg |100px]]
|[[Fil:Stensparken Oslo 2014.jpg |180px]]
|-
|-
|[[Strandhagen (Oslo)|Strandhagen]]
|[[Strandhagen (Oslo)|Strandhagen]]
Linje 508: Linje 574:
|1850-åra
|1850-åra
|Opprinnelig hageanlegg på [[Ruseløkken]], kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. [[Nationaltheatret]] står i Studenterlunden.
|Opprinnelig hageanlegg på [[Ruseløkken]], kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. [[Nationaltheatret]] står i Studenterlunden.
|[[Fil:Studenterlunden i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Studenterlunden i Oslo.JPG|180px]]
|-
|[[Stålverksparken]]
|Gamle Oslo
|Ensjø
|[[Christiania Staalværk]]
|2016
|2016
|To [[dekar]]s grøntområde med vannspeil rundt [[Hovinbekken]], fra [[Stålverkskroken (Oslo)|Stålverkskroken]] og langs [[Gladengveien]].
|[[Fil:Stålverksparken sett mot nord.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Suttungsletta]]
|[[Suttungsletta]]
Linje 517: Linje 592:
|1995
|1995
|Grøntområde avgrensa av [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveiens]] slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger [[Ingeborg Refling Hagen]] bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker.
|Grøntområde avgrensa av [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveiens]] slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger [[Ingeborg Refling Hagen]] bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker.
|[[Fil:Suttungsletta ved Valhallveien i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Suttungsletta ved Valhallveien i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Svartdalsparken]]
|[[Svartdalsparken]]
Linje 535: Linje 610:
|
|
|Kalles også ''Hundesletta'' etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor [[Ekeberg krigskirkegård]] lå. Området ligger i ytterkant av [[Ekeberg skulpturpark]].
|Kalles også ''Hundesletta'' etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor [[Ekeberg krigskirkegård]] lå. Området ligger i ytterkant av [[Ekeberg skulpturpark]].
|[[Fil:Svenskesletta.jpg|100px]]
|[[Fil:Svenskesletta.jpg|180px]]
|-
|[[Teglverksdammen]]
|Gamle Oslo/Grünerløkka
|Hasle/Hovin
|[[Hovin teglverk]] (1893–1967)
|2015
|2015
|40 [[dekar]] parkområde med gjenåpning av [[Hovinbekken]] og omfatter to store dammer, Teglverksdammen på sju [[dekar]] og Grensedammen på 1,5 dekar.
|[[Fil:Teglverksdammen.jpg|180px]]
|-
|[[Tiedemannsparken]]
|Gamle Oslo/Grünerløkka
|Ensjø/Hovin
|[[J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik]]
|2013
|2013
|21 [[dekar]], sørvest for [[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]], med [[Bertrand Narvesens vei]] som en tverrakse gjennom parken og [[Hovinbekken]] avgrenser mot sørøst.
|
|-
|-
|[[Torshovdalen]]
|[[Torshovdalen]]
Linje 544: Linje 637:
|
|
|Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer.
|Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer.
|[[Fil:Torshovdalen Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Torshovdalen Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Torshovparken]]
|[[Torshovparken]]
Linje 553: Linje 646:
|
|
|Lekeplass og plaskedam. Minneplass for [[Fernanda Nissen]] med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage.
|Lekeplass og plaskedam. Minneplass for [[Fernanda Nissen]] med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage.
|[[Fil:Torshovparken byste Fernanda Nissen 2013.jpg|100px]]
|[[Fil:Torshovparken byste Fernanda Nissen 2013.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Trekantplassen (Oslo)|Trekantplassen]]
|[[Trekantplassen (Oslo)|Trekantplassen]]
Linje 562: Linje 655:
|2009
|2009
|Parkmessig opparbeida plass mellom [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]].
|Parkmessig opparbeida plass mellom [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]].
|[[Fil:Trekantplassen i Oslo.JPG|100px]]
|[[Fil:Trekantplassen i Oslo.JPG|180px]]
|-
|-
|[[Tullinløkka]]
|[[Tullinløkka]]
|Sentrum
|Sentrum
|Sentrum
|Sentrum
|Kjøpmann [[Claus Tullin]]
|Kjøpmann [[Claus Tullin (1764–1830)|Claus Tullin]]
|1869
|1869
|
|
|Utskilt fra [[Ruseløkken]] i 1869. Brukt til [[velociped]]-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida.
|Utskilt fra [[Ruseløkken]] i 1869. Brukt til [[velociped]]-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida.
|[[Fil:Tullinløkka Oslo 2012.jpg|100px]]
|[[Fil:Tullinløkka Oslo 2012.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Tøyenhagen]]
|[[Tøyenhagen]]
Linje 584: Linje 677:
|[[Uranienborgparken]]
|[[Uranienborgparken]]
|Frogner
|Frogner
|Uranienborg
|[[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]]
|
|Løkka [[Uranienborg (løkke)|Uranienborg]]/ [[Uranienborgskogen]]
|1904
|1904
|
|
|Ligger ved [[Uranienborg kirke]]. I parken står en statue av [[Hans Nielsen Hauge]] (1971).
|Ligger ved [[Uranienborg kirke]]. I parken står en statue av [[Hans Nielsen Hauge]] (1971).
|[[Fil:Uranienborgparken Oslo 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Uranienborgparken Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
|[[Vaterlandsparken]]
|[[Vaterlandsparken]]
Linje 616: Linje 709:
|
|
|Omk. 32 dekar stor tomt med park, [[Vålerenga kirke]] og hovedbygningen til prestegården.
|Omk. 32 dekar stor tomt med park, [[Vålerenga kirke]] og hovedbygningen til prestegården.
|[[Fil:Vålerenga park Oslo 2014.jpg|100px]]
|[[Fil:Vålerenga park Oslo 2014.jpg|180px]]
|-
|-
|}
|}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 266

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1388031...1967147»