Parker i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Parkvesenet ble oppretta i 1916. Etaten har senere blitt innlemma i andre kommunale virksomheter, og er i 2014 en del av [[Bymiljøetaten]]. Med [[Marius Røhne]] som etatens første leder, med tittelen bygartner, ble det ført en mer aktiv parkpolitikk. Enkelte politikere trakk også i samme retning; [[Fernanda Nissen]] må nevnes som en av de store parkforkjemperne. Et av de store tiltakene var [[Sofienbergparken]], hvor det siden midten av 1800-tallet hadde vært [[Sofienberg kirkegård|kirkegård]]. Kirkegårdsdrifta ble avvikla, og helt fram til 1972 sletta man graver slik at parken fikk det omfang den har nå. Av graver er det bare den jødiske gravlunden som står igjen der. Andre viktige parker fra [[mellomkrigstida]] er [[Torshovparken]], [[Gråbeinsletta]] og [[Grønlands park]]. [[Frognerparken]] kom også i denne perioden, etter [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914]].  

==Parkene==

|

|Del av [[Slottsparken]]. Statue av Abel (Gustav Vigeland).

|-

|[[Akerselva miljøpark]]

|1990

|Belte langs Akerselva fra [[Maridalsvannet]] til [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], totalt omk. 2660 dekar. Området er regulert, men ikke opparbeida hele veien. Består av flere mindre parker som også omtales i oversikten.

|-

|[[Alexander Kiellands plass]]

|1914

|Øvre del parkmessig opparbeida omk. 1914. Nedre del tilføyd anlegget etter okkupasjonen; også den delen parkmessig opparbeida. Rehabilitert 2001 med fonteneanlegg. Uteserveringer langs plassen.

|-

|[[Alnaparken]]

|

|Dam anlagt som vannreservoar på [[Vestre Sæter (Oslo)|Vestre Sæter]] i 1889, senere omarbeida til parkanlegg.

|-

|[[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]

|Parkmessig opparbeida plass, renovert og fornya en rekke ganger. Freda som del av større område i 2006.

|

|-

|[[Bjølsenparken]]

|

|-

|Grünerløkka

|Tøyen

|

|Ligger i [[Tøyenhagen]].

|-

|[[Dronningberget]]

|Etter 1824

|1800-tallspark, rehabilitert 2007. Minnesmerke over grev Wedel Jarlsberg. Tidl. serveringsstedet [[Sæterhytten]].

|-

|[[Dronningparken]]

|

|Opprettet som en del av [[Sommerro (Dronningparken)|løkken Sommerro]], i dag den sørvestre delen av [[Slottsparken]], normalt åpnet for publikum i perioden 18. mai–1. oktober.

|-

||[[Eidsvolls plass]]

|1864

|Kalles ofte ''Spikersuppa''. Parkmessig opparbeida.

|-

|[[Evald Ryghs plass]]

|1954

|Opparbeida som park og lekeplass.

|-

|[[Freiaparken]]

|

|Bedriftspark anlagt for å gi sunne forhold på arbeidsplassen. Flere skulpturer. Åpen for ansatte i sommerhalvåret; noen dager er den også åpen for allmenheten.

|-

|[[Frognerparken]]

|

|Del av Frogner hovedgårds grunn, innkjøpt av kommunen 1896 og innvia som park 1902. Henger sammen med [[Vigelandsparken]]; Frognerparken brukes ofte som fellesnavn.

|-

|[[Frøyas have]]

|1994

|

|-

|[[Gartnerløkka (park i Oslo)|Gartnerløkka]]

|1985

|

|-

|[[Grünerhagen]]

|

|Utvida og omarbeida 1921–1923. Beskåret og omarbeida 1978. Kalles også ''Botsparken'' etter [[Botsen]].

|-

|[[Gråbeinsletta]]

|1891 / 1923

|Fra 1914 til 1923 kalt ''Luthers plass''. Basseng og skulptur.

|-

|[[Halfdan Kjerulfs plass]]

|1870

|Parkmessig opparbeida plass. Byste av Kjerulf m.fl.

|-

|[[Hammersborg lekepark]]

|

|Opprinnelig del av [[Krist kirkegård (Oslo)|Krist kirkegård]], og kalles derfor også ''Kristparken''.

|-

|[[Hølaløkka]]

|

|Vannpark. [[Leirfossen (Oslo)|Leirfossen]] tilbakeført til naturlig løp 2009.

|-

|[[Hydroparken (Oslo)|Hydroparken]]  

|1960

|Anlagt ved byggingen av [[Norsk Hydro]]s hovedkontor i anlegget, ark. [[Erling Viksjø]]. Minnesmerke over [[Den illegale presse]], utført av [[Skule Vaksvik]] fra 1984.

|-

|[[Høyenhallparken]]

|

|Utgjør den nedre delen av det store hage- og parkanlegget som [[Peter Wessel Wind Kildal]] (1814-82) bygde opp på Høyenhall midt på 1800-tallet.

|-

|[[Iladalen]]

|

|Betegnelse på både park og boligområde.

|-

|[[Johan Sverdrups plass]]

|1901

|Parkmessig opparbeida.

|-

|[[Kampen park]]

|

|Opparbeidet park på deler av den tidl. løkkeeiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]]

|-

|[[Klosterenga (Oslo)|Klosterenga]]

|

|Har hatt parkfunksjon også tidligere, men i 1970 ble [[Restaurant Skansen (Oslo)|Restaurant Skansen]] revet og hele området ble lagt ut som park.

|-

|[[Korsvolltoppen]]

|Nordre Aker

|Korsvoll

|

|

|

|Består av grøntarealer på begge sider av [[Akerselva]] forbundet av gangbrua [[Kuba bru]].

|-

|[[Kværnerparken]]

|

|Barokkhagen ved Ladegården er gjenskapt etter mønster fra 1779 og brukes som park.  

|-

|[[Langaardsløkken]]

|

|Tidligere løkkeeiendom ved [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 32.

|-

|[[Lodalsparken]]

|1998

|Populært kalt Loppesletta.

|-

|[[Middelalderparken]]

|

|Vannspeil som viser [[Alna]]s utløp. Ruiner av [[Oslo kongsgård|kongsgården]], [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]].

|-

|[[Minneparken (Oslo)|Minneparken]]

|1918

|Det hadde fra 1870-åra vært en liten park på stedet. Deler av [[St. Halvards plass (Oslo)|St. Halvards plass]] ble tatt til parken. Utbedra flere ganger.

|-

|[[Muselunden]]

|

|Henger sammen med [[Torshovdalen]] som grønn korridor.  

|-

|[[Nedre Foss park]]

|

|Del av [[Slottsparken]].

|-

|[[Ola Narr (park)|Ola Narr]]

|

|Gammelt friområde. Har gitt navn til en [[Ola Narr (gate)|gate]], et borettslag og en barnehage i området.

|-

|[[Olaf Ryes plass]]

|1864

|Opparbeida til park i 1890.

|-

|[[Paléhagen]]

|

|Liten park ut mot [[Feddersens gate]] bak [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 23.

|-

|[[Rudolf Nilsens plass]]

|1952

|Tidl. kalt ''Vahls plass'. Parkmessig opparbeida 1927.

|-

|[[St. Hanshaugen park]]

|1840-åra

|Tidligere del av bymarka. Parkmessig opparbeida fra 1865, ferdigstilt i 1886.

|-

|[[Schous plass]]

|1874

|Parkmessig opparbeida 1915–1916, opprusta 1986.

|-

|[[Skøyenparken]]

|Ullern

|Skøyen

|

|

|-

|[[Slottsparken]]

|

|Sammensatt av flere tidligere løkkeeiendommer. Omfatter blant annet [[Abelhaugen]], [[Nisseberget (Oslo)|Nisseberget]] og [[Dronningparken]], som også omtales hver for seg i oversikten. Omk. 225 dekar totalt.

|-

|[[Sofienbergparken]]

|

|Anlagt som [[Sofienberg kirkegård]] i 1858. Lite parkområde fra 1920, full opparbeiding begynte omk. 1960. Jødisk gravlund bevart i parken.

|-

|[[Sommerfrydhagen]]

|

|Het tidligere Solliparken. Beskåret i 1920-åra. Statuen ''Mannen med nøkkelen'' av Rodin.

|-

|[[Stensparken]]

|

|Tidl. kalt Natmandshaugen. Består av høydene [[Korpehaugen]] og [[Blåsen (Oslo)|Blåsen]]. Opparbeida fra 1890. Flere pauser i arbeidet, endelig ferdig i 1943. Omk. 48 dekar.

|-

|[[Strandhagen (Oslo)|Strandhagen]]

|1850-åra

|Opprinnelig hageanlegg på [[Ruseløkken]], kjøpt av staten 1837 og ble raskt tilholdssted for studentene. [[Nationaltheatret]] står i Studenterlunden.

|-

|[[Stålverksparken]]

|2016

|To [[dekar]]s grøntområde med vannspeil rundt [[Hovinbekken]], fra [[Stålverkskroken (Oslo)|Stålverkskroken]] og langs [[Gladengveien]].

|-

|[[Suttungsletta]]

|1995

|Grøntområde avgrensa av [[Valhallveien (Oslo)|Valhallveiens]] slynge. Suttungbevegelsens grunnlegger [[Ingeborg Refling Hagen]] bodde i området. Ikke opparbeida park, men stelles av kommunen, og det er satt ut benker.

|-

|[[Svartdalsparken]]

|

|Kalles også ''Hundesletta'' etter dressurkurs for hunder i 1950-åra; brukes nå til å lufte hund uten bånd. Ligger nedenfor stedet hvor [[Ekeberg krigskirkegård]] lå. Området ligger i ytterkant av [[Ekeberg skulpturpark]].

|-

|[[Teglverksdammen]]

|2015

|40 [[dekar]] parkområde med gjenåpning av [[Hovinbekken]] og omfatter to store dammer, Teglverksdammen på sju [[dekar]] og Grensedammen på 1,5 dekar.

|-

|[[Tiedemannsparken]]

|

|Parkområde på omk. 180 dekar. Akebakker, bruksplen med mer.

|-

|[[Torshovparken]]

|

|Lekeplass og plaskedam. Minneplass for [[Fernanda Nissen]] med bysta av henne, omkransa av engelskinspirert fjellhage.

|-

|[[Trekantplassen (Oslo)|Trekantplassen]]

|2009

|Parkmessig opparbeida plass mellom [[Fredensborgveien (Oslo)|Fredensborgveien]] og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]].

|-

|[[Tullinløkka]]

|Sentrum

|Sentrum

|1869

|

|Utskilt fra [[Ruseløkken]] i 1869. Brukt til [[velociped]]-ridning fra 1885, utstillinger, lekeplass for barn og ungdom med mer. Samlingssted for demonstrasjoner fra 1890-åra. Det har lenge vært utbygningsplaner, men per 2013 er alle skrinlagt, og det kan se ut til at plassen blir beholdt. Ble lenge brukt som parkeringsplass, så parkmessig opparbeida.

|-

|[[Tøyenhagen]]

|

|Ligger ved [[Uranienborg kirke]]. I parken står en statue av [[Hans Nielsen Hauge]] (1971).

|-

|[[Vaterlandsparken]]

|

|Omk. 32 dekar stor tomt med park, [[Vålerenga kirke]] og hovedbygningen til prestegården.

|-

|}