Paul Andreas Arntsen Nordseth (1833–1910): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
==== '''Paul A. Nordseth''' ====
{{thumb|Sørgende engel.jpg|Paul A. Nordseths gravminne|Astrid Grendstad}}
<gallery>
[[Paul Andreas Arntsen Nordseth (1833–1910)|'''Paul Andreas Arntsen Nordseth''']] (født 11. november 1833 i [[Klæbu kommune|Klæbu]], død 13. februar 1910 samme sted) var gårdbruker i Klæbu.
Fil: Sørgende engel.jpg|Bildetekst1
Fil:Example.jpg|Bildetekst2
</gallery>
Gravminnet til Paul A. Nordseth er en stående jernplate, som er rikt dekorert. På toppen en krone, som symboliserer seierskronen. Under tekstfeltet er det en flate med motivet ”Den sørgende engel”.Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger det en krans. Engelen sitter med et bøyd hode og holder en nedadvendt fakkel, dvs. et symbol på det utslokte livet, i fanget. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble brukt av lokale produsenter av gravminner i Trondheim og er et lite stykke gresk/romersk inspirert kunst på en landsens kirkegård i Trøndelag. Masseproduksjonen av gravminner ved norske jernstøperier førte til at man tok opp strømninger fra resten av Europa og benyttet dem. Dette er en sjelden dekor på gravminner i 2013, fordi så få slike stående jernplater er bevart. Dette gravminnet har derfor meget høy bevaringsverdig for kirkegården og er kanskje av regional betydning.


Hvem var Paul A. Nordseth?
== Slekt og familie ==
Han var født på gården Nordseth i Klæbu i 1833. Han forpaktet Hoeggen i Strinda og gården Lien i Bratsberg, før han bygslet heimgården Nordseth i 1869. Han hadde da gått på landbruksskolen på Munkvoll. Han var kjent for å være en driftig bonde, og han drev Nordseth Mølle. Paul var mye med i ulike kommunale verv, og var prestens medhjelper i mer enn 30 år. Han var delaktig i det kristne livet og en habil sanger. Sammen med sin kone Beret Kristine Arntsdtr. Tiller (1841-1909) fikk han 10 barn som vokste opp.
Han var sønn av gårdbruker og mølleeier [[Arnt Paulsen Nordseth (1803–1887)|Arnt Paulsen Nordseth]] (1803–1887) og [[Kjersti Bardosdatter Tanem (1808–1897)|Kjersti Bardosdatter Tanem]] (1808–1897). Han var deres andre barn, og eldste gutt i søskenflokken.
 
I 1862 ble han gift med [[Kristine A. Nordseth (1841–1909)|Kristine A. Nordseth]] (1841–1909). De fikk ti barn, og hadde også et pleiebarn hos seg en tid.
 
== Liv og virke ==
Han vokste opp på [[Nordset (Klæbu gnr. 1/2)|Nordset]] i Klæbu, som faren bygsla. Etter å ha gått på [[Munkvoll landbruksskole]] forpakta han en gård på [[Strinda kommune|Strinda]], og der bodde han med kona og det eldste barnet i 1865. I 1869 tok han over bygselen på Nordset, og han tok også over [[Nordset mølle]]. Han engasjerte seg i kommunens styre og stell, og var [[prestens medhjelper]] i over tredve år. Paul Nordseth var kjent som en god sanger.  
 
I 1909 ble han enkemann. Da han selv døde året etter, av åreforkalkning og bronkitt, bodde han som kårmann på Nordset. Bruket hadde året før blitt tatt over av hans eldste datter, [[Kjerstina Paulsdatter Nordseth (1865–1936)|Kjerstina Paulsdatter Nordseth]] (1865–1936) og hennes ektemann [[Ole Johnsen Østhus (1862–1939)|Ole Johnsen Østhus]] (1862–1939).
 
== Gravminne ==
Gravminnet på [[Klæbu kirkegård]] er en stående jernplate, som er rikt dekorert. På toppen en krone, som symboliserer seierskronen. Under tekstfeltet er det en flate med motivet ”Den sørgende engel”.Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger det en krans. Engelen sitter med et bøyd hode og holder en nedadvendt fakkel, dvs. et symbol på det utslokte livet, i fanget. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble brukt av lokale produsenter av gravminner i Trondheim og er et lite stykke gresk/romersk inspirert kunst på en landsens kirkegård i Trøndelag. Masseproduksjonen av gravminner ved norske jernstøperier førte til at man tok opp strømninger fra resten av Europa og benyttet dem. Dette er en sjelden dekor på gravminner i 2013, fordi så få slike stående jernplater er bevart. Dette gravminnet har derfor meget høy bevaringsverdig for kirkegården og er kanskje av regional betydning.
 
==Kilder og litteratur==
 
* {{Hbr1-1|pf01038328004985|Paul Andreas Arntsen Nordseth}}.
* Tulluan, Ola. ''Klæbuboka. II : Gårds- og slektshistorie''. Utg. [Klæbu kommune].  2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.{{bm}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Dødsfall i 1910]]
{{DEFAULTSORT:Nordseth, Paul Andreas}}

Nåværende revisjon fra 26. apr. 2024 kl. 08:57

Paul A. Nordseths gravminne
Foto: Astrid Grendstad

Paul Andreas Arntsen Nordseth (født 11. november 1833 i Klæbu, død 13. februar 1910 samme sted) var gårdbruker i Klæbu.

Slekt og familie

Han var sønn av gårdbruker og mølleeier Arnt Paulsen Nordseth (1803–1887) og Kjersti Bardosdatter Tanem (1808–1897). Han var deres andre barn, og eldste gutt i søskenflokken.

I 1862 ble han gift med Kristine A. Nordseth (1841–1909). De fikk ti barn, og hadde også et pleiebarn hos seg en tid.

Liv og virke

Han vokste opp på Nordset i Klæbu, som faren bygsla. Etter å ha gått på Munkvoll landbruksskole forpakta han en gård på Strinda, og der bodde han med kona og det eldste barnet i 1865. I 1869 tok han over bygselen på Nordset, og han tok også over Nordset mølle. Han engasjerte seg i kommunens styre og stell, og var prestens medhjelper i over tredve år. Paul Nordseth var kjent som en god sanger.

I 1909 ble han enkemann. Da han selv døde året etter, av åreforkalkning og bronkitt, bodde han som kårmann på Nordset. Bruket hadde året før blitt tatt over av hans eldste datter, Kjerstina Paulsdatter Nordseth (1865–1936) og hennes ektemann Ole Johnsen Østhus (1862–1939).

Gravminne

Gravminnet på Klæbu kirkegård er en stående jernplate, som er rikt dekorert. På toppen en krone, som symboliserer seierskronen. Under tekstfeltet er det en flate med motivet ”Den sørgende engel”.Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger det en krans. Engelen sitter med et bøyd hode og holder en nedadvendt fakkel, dvs. et symbol på det utslokte livet, i fanget. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble brukt av lokale produsenter av gravminner i Trondheim og er et lite stykke gresk/romersk inspirert kunst på en landsens kirkegård i Trøndelag. Masseproduksjonen av gravminner ved norske jernstøperier førte til at man tok opp strømninger fra resten av Europa og benyttet dem. Dette er en sjelden dekor på gravminner i 2013, fordi så få slike stående jernplater er bevart. Dette gravminnet har derfor meget høy bevaringsverdig for kirkegården og er kanskje av regional betydning.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Paul_Andreas_Arntsen_Nordseth_(1833–1910)&oldid=2360990»