Peder Andersson Snøtun: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Peder Andersson Snøtun''' (fødd kring 1766, død 2. desember 1830) var gardbrukar Jostedalen i Sogn og Fjordane. Foreldra hans var Anders Pederson Snøtun (ca 173...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peder Andersson Snøtun]]''' (fødd kring 1766, død 2. desember 1830) var gardbrukar [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]]. | '''[[Peder Andersson Snøtun]]''' (fødd kring 1766, død 2. desember 1830) var gardbrukar [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]]. | ||
Foreldra hans var Anders Pederson Snøtun (ca 1731-1816) frå [[Nedre Fåberg (Jostedalen)|Nedre Fåberg]] og Kari Olsdotter (ca 1725-1762), dotter av klokkar [[Ole Knutson Grov]] og Martha Olsdotter. Foreldra flytte til [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]] då Peder var 2 år, så han voks opp der. Faren var fyrste sjølveigaren på Snøtun. | Peder Snøtun var ein av dei tretten underskrivarane på adressa i samband med valet av utsendingar til Riksforsamlinga i 1814.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=785 Val til Riksforsamlinga i Jostedalen] (Jostedal historielag)</ref> | ||
Han var òg av dei fyrste som fekk røysterett i Jostedalen. Han svor eid til grunnlova på tinget 7. juni 1815.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=1672 Jostedøler med røysterett 1814-1823] (Jostedal historielag)</ref> | |||
Foreldra hans var Anders Pederson Snøtun (ca 1731-1816) frå [[Nedre Fåberg (Jostedalen)|Nedre Fåberg]] og Kari Olsdotter (ca 1725-1762), dotter av klokkar [[Ole Knutson Grov]] og Martha Olsdotter. Foreldra flytte til [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]] då Peder var 2 år, så han voks opp der. Faren var [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800|fyrste sjølveigaren]] på Snøtun. | |||
Peder gifte seg med Martha Ottesdotter (1772-1795) frå [[Alsmo (Gaupne)|Alsmo]] i [[Luster]] kring 1791. Han fekk skøyte på Snøtun hjå far sin 7. januar 1792, men dei busette seg visstnok i [[Bakkane (Jostedalen)|Bakkane]]. Martha døydde i 1795, og Peder bortfeste Bakkane som husmannsplass og vart sjølv gardbrukar på [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]]. | Peder gifte seg med Martha Ottesdotter (1772-1795) frå [[Alsmo (Gaupne)|Alsmo]] i [[Luster]] kring 1791. Han fekk skøyte på Snøtun hjå far sin 7. januar 1792, men dei busette seg visstnok i [[Bakkane (Jostedalen)|Bakkane]]. Martha døydde i 1795, og Peder bortfeste Bakkane som husmannsplass og vart sjølv gardbrukar på [[Myklemyr (Jostedalen)|Myklemyr]]. | ||
Han gifte seg opp att 13. juni 1796 med Johanna Larsdotter (ca 1766-1841) frå [[Bakken (Jostedalen)|Bakken]]. Dei var ei tid gardbrukarar både på [[Alsmo ( | Han gifte seg opp att 13. juni 1796 med Johanna Larsdotter (ca 1766-1841) frå [[Bakken (Jostedalen)|Bakken]]. Dei var ei tid gardbrukarar både på [[Alsmo (Gaupne)|Alsmo]] og [[Bruheim (Jostedalen)|Bruheim]] før dei i 1813 flytte til [[Bakkane (Jostedalen)|Bakkane]]. I 1800 vart Snøtun delt i to, og Peder skøytte halve garden til broren Ole Andersson Snøtun medan han sjølv heldt på Bakkane. Dette skjedde truleg etter ei usemje mellom brørne, for delinga kom i stand etter eit forlik i forlikskommisjonen.<ref>Laberg 1944, s. 61</ref> | ||
I 1825 delte Peder så Bakkane i to, og frå 1827 var han og Johanna kårfolk hjå sonen Lars på det utskilde bruket Reina. | I 1825 delte Peder så Bakkane i to, og frå 1827 var han og Johanna kårfolk hjå sonen Lars på det utskilde bruket [[Reina (Jostedalen)|Reina]]. | ||
Peder og Martha fekk to born: | Peder og Martha fekk to born: | ||
*Anders Pederson (1792-1871), gardbrukar på [[Alsmo (Gaupne)|Alsmo]] i Luster | *Anders Pederson (1792-1871), gardbrukar på [[Alsmo (Gaupne)|Alsmo]] i Luster | ||
*Otto Pederson (1794-1855), husmann i [[ | *Otto Pederson (1794-1855), husmann i [[Leirdal (Gaupne)|Leirdalen]] i Luster | ||
Peder og Johanna fekk seks born, og fem av dei voks opp: | Peder og Johanna fekk seks born, og fem av dei voks opp: | ||
*Lars Pederson (1797-1861), som tok over Reina på [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]] | *Lars Pederson (1797-1861), som tok over [[Reina (Jostedalen)|Reina]] på [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]] | ||
*Halvor Pederson (1799-1852), gardbrukar på [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] i Luster | *Halvor Pederson (1799-1852), gardbrukar på [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] i Luster | ||
*Martha Pedersdotter (1801-1853), husmannskone i Leitehaugen under [[Grov (Jostedalen)|Grov]] | *Martha Pedersdotter (1801-1853), husmannskone i [[Leitehaugen (Jostedalen)|Leitehaugen]] under [[Grov (Jostedalen)|Grov]] | ||
*Peder Pederson (1806-1875), paktar i [[Kreken (Jostedalen)|Kreken]] | *Peder Pederson (1806-1875), paktar i [[Kreken (Jostedalen)|Kreken]] | ||
*Kari Pedersdotter (1806-1873), husmannskone på [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] | *Kari Pedersdotter (1806-1873), husmannskone på [[Røneid (Gaupne)|Røneid]] | ||
==Notar== | ==Notar== | ||
Linje 27: | Linje 28: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | *{{folketelling|pf01058399000464|Peder Andersen|1801|Jostedal prestegjeld|nn}}. | ||
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 845. ([http://www.nb.no/utlevering/nb/3e0d6828c2b4d539b4d38892e2274895#&struct=DIV858 Digital utgåve, NBdigital]) | *Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding om bygdi og folket der. ''Tidsskrift utgjeve av Historielaget for Sogn'' (nr. 11), 5-85. | ||
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 845. ([http://www.nb.no/utlevering/nb/3e0d6828c2b4d539b4d38892e2274895#&struct=DIV858 Digital utgåve, NBdigital]). | |||
==Eksterne lenkjer== | |||
* {{hbr1-1|pf01058399000464|Peder Andersson Snøtun}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Snøtun, Peder}} | {{DEFAULTSORT:Snøtun, Peder}} | ||
[[Kategori:Jostedalen]] | [[Kategori:Jostedalen]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
[[Kategori:Luster kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1766]] | [[Kategori:Fødsler i 1766]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1830]] | [[Kategori:Dødsfall i 1830]] | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 22:06
Peder Andersson Snøtun (fødd kring 1766, død 2. desember 1830) var gardbrukar Jostedalen i Sogn og Fjordane.
Peder Snøtun var ein av dei tretten underskrivarane på adressa i samband med valet av utsendingar til Riksforsamlinga i 1814.[1]
Han var òg av dei fyrste som fekk røysterett i Jostedalen. Han svor eid til grunnlova på tinget 7. juni 1815.[2]
Foreldra hans var Anders Pederson Snøtun (ca 1731-1816) frå Nedre Fåberg og Kari Olsdotter (ca 1725-1762), dotter av klokkar Ole Knutson Grov og Martha Olsdotter. Foreldra flytte til Snøtun då Peder var 2 år, så han voks opp der. Faren var fyrste sjølveigaren på Snøtun.
Peder gifte seg med Martha Ottesdotter (1772-1795) frå Alsmo i Luster kring 1791. Han fekk skøyte på Snøtun hjå far sin 7. januar 1792, men dei busette seg visstnok i Bakkane. Martha døydde i 1795, og Peder bortfeste Bakkane som husmannsplass og vart sjølv gardbrukar på Myklemyr.
Han gifte seg opp att 13. juni 1796 med Johanna Larsdotter (ca 1766-1841) frå Bakken. Dei var ei tid gardbrukarar både på Alsmo og Bruheim før dei i 1813 flytte til Bakkane. I 1800 vart Snøtun delt i to, og Peder skøytte halve garden til broren Ole Andersson Snøtun medan han sjølv heldt på Bakkane. Dette skjedde truleg etter ei usemje mellom brørne, for delinga kom i stand etter eit forlik i forlikskommisjonen.[3]
I 1825 delte Peder så Bakkane i to, og frå 1827 var han og Johanna kårfolk hjå sonen Lars på det utskilde bruket Reina.
Peder og Martha fekk to born:
- Anders Pederson (1792-1871), gardbrukar på Alsmo i Luster
- Otto Pederson (1794-1855), husmann i Leirdalen i Luster
Peder og Johanna fekk seks born, og fem av dei voks opp:
- Lars Pederson (1797-1861), som tok over Reina på Snøtun
- Halvor Pederson (1799-1852), gardbrukar på Røneid i Luster
- Martha Pedersdotter (1801-1853), husmannskone i Leitehaugen under Grov
- Peder Pederson (1806-1875), paktar i Kreken
- Kari Pedersdotter (1806-1873), husmannskone på Røneid
Notar
- ↑ Val til Riksforsamlinga i Jostedalen (Jostedal historielag)
- ↑ Jostedøler med røysterett 1814-1823 (Jostedal historielag)
- ↑ Laberg 1944, s. 61
Litteratur
- Peder Andersen i folketeljinga 1801 for Jostedal prestegjeld frå Digitalarkivet.
- Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding om bygdi og folket der. Tidsskrift utgjeve av Historielaget for Sogn (nr. 11), 5-85.
- Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 845. (Digital utgåve, NBdigital).