Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (20 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peder Laugesen Ravn]]'''<ref>Ifølge Langes embetskalender i Riksarkivet skriver han seg Peder Raffn Laugssøn i et pergamentsbrev som finnes ved Bergen museum.</ref> var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1620 til 1634 og i [[Bergen]] fra 1634 til 1641. | '''[[Peder Laugesen Ravn]]'''<ref>Ifølge Langes embetskalender i Riksarkivet skriver han seg Peder Raffn Laugssøn i et pergamentsbrev som finnes ved Bergen museum.</ref> var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1620 til 1634 og i [[Bergen]] fra 1634 til 1641. Han ble avsatt etter konflikt med innbyggere i Bergen - Ravn var en stridbar mann - og døde en gang mellom 1641 og 1650. | ||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I 1630 ble Ravn og lagmann Hans Glad i Bergen oppnevnt til å behandle en eiendomstvist mellom Jørgen Brochenhuus og Bertil Lauritsen om retten til ødegården Årvik.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 253.</ref> | I 1630 ble Ravn og lagmann Hans Glad i Bergen oppnevnt til å behandle en eiendomstvist mellom Jørgen Brochenhuus og Bertil Lauritsen om retten til ødegården Årvik.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 253.</ref> | ||
I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> | I 1633 ble Peder Ravn beordret å dømme i en arvetvist der det forelå påstand om at lensherren skulle ha tilforhandlet seg omtvistet arvegods med urette.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 477.</ref> Samme år var han dommer i trolldomssaken mot [[Anbjørg Olsdotter (d. 1663)|Anbjørg Olsdotter]] fra [[Bokn kommune|Bokn]], som ble halshogd.<ref>Mauland 1911: 33.</ref> | ||
I 1634 ble Ravn trukket inn i en trolldomssak. [[Adlaug Eriksdotter]] hadde blitt anklaget for trolldom, og fortalte at hun hadde hatt kontakt med flere kjente personer i Stavanger. Blant dem var Peder Ravn, som hun hadde gitt kjerringråd som skulle gjøre ham til en bedre taler i retten. Hun hadde også overlevert et gullstykke på størrelse med en ert, som Ravns kone Karen skulle bite i som medisin mot sjøsyke.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76.</ref> Adlaug ble dømt til døden av byretten, med lagmannens godkjenning, den 28. august 1634.<ref>''Samlinger til Stavangers historie''. B I, s. 179.</ref> | |||
Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref> | Den 25. mai 1634 fikk Ravn befaling om å dømme på nytt i en arvesak der Hr. Hans’ kvinne på Buksnes i Lofoten var arveberettiget etter Hr. Anders’ kvinne på Hinderå (Nedstrand). Dommen var uendelig og saken måtte pådømmes på nytt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 646f.</ref> | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
I 1635 fikk lensherren Jens Bjelke befaling om å hjelpe [[Maren Hansdatter Schrob|Maren Hansdatter]] til rette. Hun var enke etter [[Søren Jensen Schrob]], tidligere sokneprest til Lye prestegjeld. Hun beklaget seg blant annet over at hun ikke hadde fått penger etter et forlik hun hadde inngått med lagmann Peder Ravn. Sorenskriver i Ryfylke, [[Mikkel Lauritsen (sorenskriver)|Mikkel Lauritsen]], ble oppnevnt som Maren Hansdatters «Formynder og Forsvar».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII 1635:1f.</ref> | I 1635 fikk lensherren Jens Bjelke befaling om å hjelpe [[Maren Hansdatter Schrob|Maren Hansdatter]] til rette. Hun var enke etter [[Søren Jensen Schrob]], tidligere sokneprest til Lye prestegjeld. Hun beklaget seg blant annet over at hun ikke hadde fått penger etter et forlik hun hadde inngått med lagmann Peder Ravn. Sorenskriver i Ryfylke, [[Mikkel Lauritsen (sorenskriver)|Mikkel Lauritsen]], ble oppnevnt som Maren Hansdatters «Formynder og Forsvar».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII 1635:1f.</ref> | ||
I 1635 fikk Ravn befaling ved kongebrev å dømme i en sak dersom den ble stevnet av Ulrik Grip i England. Grip beklaget seg over at hans skip var ulovlig konfiskert noen år tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 7.</ref> | I 1635 fikk Ravn befaling ved kongebrev å dømme i en sak dersom den ble stevnet av Ulrik Grip i England. Grip beklaget seg over at hans skip var ulovlig konfiskert noen år tidligere.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 7.</ref> | ||
I | I 1635 ble Ravn ved kongebrev via Palle Rosenkrantz beordret å skaffe til veie en originalkvittering på regnskapsdokumenter til fru Sophie Lindenow, [[Knut Gyldenstjerne]]s enke. Han hadde bare fremsendt en «løs Copi».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 289.</ref> | ||
Den 5. november 1636 ble Palle Rosenkrantz og Peder Ravn beordret å fremskaffe alle nødvendige dokumenter som gjaldt saker om forrige byfogd Laurits Markvardsen. Dette var dokumenter han trengte når sakene hans skulle behandles av herredagen, se om sakene under forrige lagmann. Peder Ravn ble kritisert fordi han ikke har dømt i alle saker som Markvardsen har stevnet inn for ham.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 289.</ref> | |||
I 1640 ble [[Jens Bjelke]], lensherre på Bergenhus, befalt å behandle en sak mellom Peder Ravn og flere borgere i Bergen. Det hadde oppstått tumult, og Ravn hadde under livsfare retirert til Bergenhus slott «udraabt for en sicario». Huset hans var blitt delvis ødelagt. Dette hendte «fjerde dag Efter [[Bybrannen i Bergen 1640|den ulykkelig Ildebrand]]». Han skulle ha sagt noe om at han ville sørge for at resten av byen også brant, og ble så angrepet. Blant annet hadde ei skotsk kvinne stukket ham i brystet med kniv. Om det ble funnet ut at lagmannen var å bebreide, skulle det igangsettes vanlig prosess.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 741f, se også N. Nicolaisen (utg.): ''Norske Magasin'', bd. II, Christiania 1868, s. 205, 509ff, 535.</ref> Ravn ble sittende i forvaring på Bergenhus flere uker. Det ble oppnevnt kommissærer som vurderte saken hans og frifant ham. Jens Bjelke skulle oppnevne flere fogder og sorenskrivere som skulle tildømme ham erstatning. Ravn fikk kongens beskjermelsesbrev og skulle beholde lagmannsembetet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 763f.</ref> | |||
I | I brev av 3. juli 1641 nevnes tre saker der Ravn som lagmann ikke var habil til å dømme. I stedet skulle sakene behandles av en kommisjon sammensatt av lagmennene Nils Hansen, Tomas Jensen og Peder Alfsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 71f.</ref> | ||
Samme år ble Jens Bjelke befalt å tilholde Ravn å betale Maren, enke etter Anders Rasmussen i Odense, penger på hennes og hennes faderløse barns vegne som hun hadde rett å avkreve Ravn.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 15.</ref> | |||
Ved kongebrev av 5. juli 1641 fikk Ravn, som da omtales som «wohnhaftig udi vor Kjøbstad Bergen», oppreisning til å forfølge en voldsdom som var falt mot ham i Danmark uten at han hadde visst om dommen eller hatt anledning å anke den. Han fikk anledning å forfølge saken selv eller ved en fullmektig.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 74f.</ref> | Ved kongebrev av 5. juli 1641 fikk Ravn, som da omtales som «wohnhaftig udi vor Kjøbstad Bergen», oppreisning til å forfølge en voldsdom som var falt mot ham i Danmark uten at han hadde visst om dommen eller hatt anledning å anke den. Han fikk anledning å forfølge saken selv eller ved en fullmektig.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 74f.</ref> | ||
| Linje 67: | Linje 69: | ||
==Eiendom== | ==Eiendom== | ||
Ravn kjøpte i 1622 to grunner i Stavanger. En av dem lå på [[Grimsager (Stavanger)|Grimsager]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, 17.</ref> Tomten på Grimsager, som tilhørte [[Stavanger domkapitel]], overtok han av [[Povel Hansen (rådmann)|Povel Hansen]], hospitalsforstander og senere rådmann.<ref>''Stavanger Domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 482.</ref> I 1625 solgte Ravn sin bygård med «sjøhus, samt hans hauge paa Grimsager» til [[Tomas Cortsen Wegner]] for 592 rd., penger som han skyldte soknepresten [[Anders Kjellsen Tybo]] på [[Hinderå]] (Nedstrand) i [[Ryfylke]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 38.</ref> | Ravn kjøpte i 1622 to grunner i Stavanger. En av dem lå på [[Grimsager (Stavanger)|Grimsager]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, 17.</ref> Tomten på Grimsager, som tilhørte [[Stavanger domkapitel]], overtok han av [[Povel Hansen (rådmann)|Povel Hansen]], hospitalsforstander og senere rådmann.<ref>''Stavanger Domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 482.</ref> I 1625 solgte Ravn sin bygård med «sjøhus, samt hans hauge paa Grimsager» til [[Tomas Cortsen Wegner]] for 592 rd., penger som han skyldte soknepresten [[Anders Kjellsen Tybo]] på [[Hinderå]] (Nedstrand) i [[Ryfylke]].<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 38.</ref> | ||
Den 20. september 1633 brøt det ut [[Bybrannen i Stavanger 1633|bybrann]] i Stavanger, og Peder Ravn mista det meste av sitt gods der.<ref>Elgvin 1956: 116.</ref> | |||
I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.</ref> I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 564.</ref> | I 1636 fikk Ravn stadfestelse på et grunnebrev av 21. august 1635 på en øde sjøgrunn som lå ved «Communet bak slottet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 189ff der flere detaljer om tomten er oppgitt.</ref> I 1639 ville Ravn bygge på sjøgrunnen. Lensherre Jens Bjelke fikk befaling om å ta saken opp med borgemester og råd og sørge for at Ravn fikk bygge på et sted ved allmenningen som var til minst mulig skade.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 564.</ref> | ||
| Linje 79: | Linje 83: | ||
Ravn var misfornøyd med kontrakten og stevnet den 17. januar 1622 Povel Leth inn for rådstueretten for å få avklart hvilke rettigheter som tilhørte lagstolen. Lensherrene Knut Gyldenstjerne og Henrik Bilde fikk ordre om å behandle tvistesakene mellom Ravn og Povel Leth. Leth døde kort tid etter dette. | Ravn var misfornøyd med kontrakten og stevnet den 17. januar 1622 Povel Leth inn for rådstueretten for å få avklart hvilke rettigheter som tilhørte lagstolen. Lensherrene Knut Gyldenstjerne og Henrik Bilde fikk ordre om å behandle tvistesakene mellom Ravn og Povel Leth. Leth døde kort tid etter dette. | ||
Som riksskriver hadde Ravn vært forlent med gården [[Ekeberg (gård)|Ekeberg]] i Oslo da den ble ledig etter borgermester i Oslo, [[Antonius Knutsen (borgermester)|Antonius Knutsen]]. Ekeberg ble overdratt til neste riksskriver [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]]. Tomas Jensen ble i 1623 utnevnt til lagmann i Skien. Riksskriveren var sekretær for den norske kansleren på Akershus. | Som riksskriver hadde Ravn vært forlent med gården [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]] i Oslo da den ble ledig etter borgermester i Oslo, [[Antonius Knutsen (borgermester)|Antonius Knutsen]]. Ekeberg ble overdratt til neste riksskriver [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]]. Tomas Jensen ble i 1623 utnevnt til lagmann i Skien. Riksskriveren var sekretær for den norske kansleren på Akershus. | ||
I tillegg til de rettigheter som lå til lagstolen i Stavanger, fikk Ravn inntektene av [[prebende]]t Altar St. Crucis «Vikarie» i [[Hamar]] som var blitt ledig etter presten [[Torsten Sørensen (prest)|Torsten Sørensen]]. | I tillegg til de rettigheter som lå til lagstolen i Stavanger, fikk Ravn inntektene av [[prebende]]t Altar St. Crucis «Vikarie» i [[Hamar]] som var blitt ledig etter presten [[Torsten Sørensen (prest)|Torsten Sørensen]]. | ||
| Linje 87: | Linje 91: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]]. Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. | Ravn kan være sønn av Lauge Pedersen Ravn (ca. 1530–1610) på Vellinggård ved [[Vejle]]. | ||
Peder Ravn var gift med [[Karen Hansdatter Stampe|Karen Hansdatter]],<ref>Ifølge skjøte av 27. mars 1639 i Bergen museum. Se ''Tingbøker fra Ryfylke'', bd. IV (1626-1629), Stavanger 1976, s. 160.</ref> født ca. 1580, datter av Oslo-borger [[Hans Stampe]] (ca. 1560–ca. 1626), nevnt 1607–1624.<ref>Stampe er nevnt som lagrettemann på Oslo lagting i årene 1608–1616, de årene tingboken dekker, se ''Oslo lagtingsprotokoll nr. II-VII 1608–1616. Oppland lagtingsprotokoll nr. I 1611-1613''.</ref> Vi kjenner ikke til noen barn. Karen Stampe var i live i 1634.<ref>''Stavanger Amptes uførlige beskrivelse'', s. 76</ref> | |||
Stampe hadde en annen datter som ble gift med kjøpmann [[Hans Nielssøn Griis]]. Griis er kjent for ei minnevise om [[bybrannen i Oslo i 1624]]. Forrige lagmann Povel Leth, som hadde vært rådmann i Oslo, hadde tidligere eid «Stampegaarden» i Oslo. Leth var gift med [[Else Hansdatter Leth|Else Hansdatter]] som kanskje var en tredje datter av Hans Stampe. | |||
== Peder Rafns visebog == | == Peder Rafns visebog == | ||
Hos [[Nasjonalbiblioteket]] finnes ei bok som var i Peder Laugesen Ravns eie. Den er kjent som [[Peder Rafns visebog]], og er en samling av 104 visetrykk fra perioden 1617 til 1634. På innsiden av permen står en håndskrevet dedikasjon til «Peder Raffnn Laugeszenn Bergen og gulletings Laugmand».<ref>Tunold 1936: 1.</ref> Den første visa i boka er tilegna Peder | Hos [[Nasjonalbiblioteket]] finnes ei bok som var i Peder Laugesen Ravns eie. Den er kjent som [[Peder Rafns visebog]], og er en samling av 104 visetrykk fra perioden 1617 til 1634. På innsiden av permen står en håndskrevet dedikasjon til «Peder Raffnn Laugeszenn Bergen og gulletings Laugmand».<ref>Tunold 1936: 1.</ref> Den første visa i boka er tilegna Peder Ravn og hans kone Karen Hansdatter. Tittelbladet på denne mangler, men navnene deres dukker opp som et [[akrostikon]], altså ved at det staves av første bokstav i hvert vers. Leser man disse initalene nedover står det «Peder Raven» og «Karen Hansdaatter», etterfulgt av «Amen». | ||
En annen av visene i boka er svogeren Hans Nielssøn Griis sin vise om bybrannen i 1624. | En annen av visene i boka er svogeren Hans Nielssøn Griis sin vise om bybrannen i 1624. Vi finner også andre norske forfattere: [[Oluf Lauritssøn Nidarctander]], [[Oluf Jonssøn Lind]], [[Peder Rasmussøn (d. 1640)|Peder Rasmussøn]] og [[Peder Krabbe (1596–1686)|Peder Krabbe]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 100: | Linje 108: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
* Elgvin, Johannes: ''En by i kamp : Stavanger bys historie 1536-1814''. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011808222}}. | |||
* Mauland, Torkell: ''Trolldom''. Utg. Cappelen. Kristiania. 1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007050410001}}. | |||
* ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}. | * ''Peder Rafns visebog''. København. 1617. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008012413001}}. | ||
* ''Samlinger til Stavangers historie''. Utg. Stavanger kommune. Stavanger. 1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112000060}}. | |||
* ''Stavanger Amptes udførlige beskrivelse''. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011112508160}}. | |||
* Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}. | * Tunold, Solveig: ''Peder Rafns visebok''. Utg. [s.n.]. 1936. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648787}}. | ||
{{Fiat justitia}} | {{Fiat justitia}} | ||
| Linje 111: | Linje 123: | ||
[[Kategori:Østerdalen]] | [[Kategori:Østerdalen]] | ||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||