Peter Heiberg (1778–1849): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1826]] prøvde Heiberg seg som reder, men gikk i [[1828]] imidlertid konkurs. Han slo seg ned som korpslege i [[Horten]] i [[1829]]. Senere fikk Heiberg en bedre stilling. | I [[1826]] prøvde Heiberg seg som reder, men gikk i [[1828]] imidlertid konkurs. Han slo seg ned som korpslege i [[Horten]] i [[1829]]. Senere fikk Heiberg en bedre stilling. | ||
Han var også eier av den senere [[Storgata 40 (Larvik)|Storgata 40]], halvdelen av [[Tollerodden]], gården [[ | Han var også eier av den senere [[Storgata 40 (Larvik)|Storgata 40]], halvdelen av [[Tollerodden]], gården [[Louises og Thrines Minde|Louises Minde]] samt en rekke skipsparter. | ||
[[Heibergs gate]] og [[Heibergs vei]] i [[Larvik]] har sitt navn etter ham. | [[Heibergs gate]] og [[Heibergs vei]] i [[Larvik]] har sitt navn etter ham. | ||
Sideversjonen fra 24. jan. 2011 kl. 17:34
Peter Heiberg (født 20. november 1788 på Sjælland, Danmark, død 1. juli 1849) var lege og grosserer.
Liv
Han flyttet til Larvik i 1809 som overkirurg ved den norske sjødefensjon. Under krigen var Heiberg overlege ved Larviks to lasaretter.
Han tok borgerskap i byen i 1815 som grosserer og drev en stor og innbringende forretning med kornvarer, ris, kaffe, sukker, te, brennevin samt vin.
Han greide seg bra gjennom krisen rundt 1820 og var i 1825 fortsatt én av Larviks rikeste personer.
I 1826 prøvde Heiberg seg som reder, men gikk i 1828 imidlertid konkurs. Han slo seg ned som korpslege i Horten i 1829. Senere fikk Heiberg en bedre stilling.
Han var også eier av den senere Storgata 40, halvdelen av Tollerodden, gården Louises Minde samt en rekke skipsparter.
Heibergs gate og Heibergs vei i Larvik har sitt navn etter ham.
Kildet
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larvik 1953, s. 122, 161