Peter Lynge Nissen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Peter Lynge Nissen (født 8. januar 1914 i Stokke) er tidligere flyger. Han flyttet til Larvik som treåring og vokste opp på Torstrand.
Idrett og akrobatikk
Nissen drev med skihopping både i Frambakken og i Bisjordkollen. Tolv år gammel fikk han hoppe med Birger Ruud og brødrene hans fra Kongsberg.
Nissen var også med i Larvik Svømmeklubb og drev med stuping. Han var i den gamle Turnhallen på Herregårdssletta, der det etter hvert dannet seg en akrobatikktrupp som besto av Jan Høeg, Ragnar Thoresen, Ragnar Olsen og Peter Lynge Nissen. De ble bedt om å medvirke i en revy. Det ble begynnelsen på De fire vikingene. De reiste rundt og opptrådte i hele lrviksdistriktet, var på «turné» i Østfold og gikk til topps i en nasjonal komkurranse i Oslo.
Det var under den andre verdenskrig at truppen gjorde sine halsbrekkende øvelser. Etter hvert måtte akrobatikken vike for et mer alvorlig engasjement: Motstandskampen mot tyskerne.
Jagerflyger
Nissen tok seg over til Sverige i 1944 og derfra videre til England, der han gikk inn i det norske flyvåpenet i eksil. Han ønsket å bli flyger, men kom over litt for sent, så han ble mekaniker istedet
Nissen begynte i det første kullet på flyskolen hjemme i Norge etter krigen og fløy Spitfire i 331-skadvoren. I 1948 kom den første jetjageren (Vampyre) i det norske flyvåpenet og han ble jetpilot.
Nissen tok Luftkrigskolen, også der i det første kullet. Norge ble medlem av NATO og fikk det nye jagerflyet F84 Thunderjet. Sammen med to kolleger ble han sendt til Vest-Tyskland på opplæring. Da de første Thunderjetene ble overlevert, fant det sted med en storstilt seremoni på Sola med blant annet general Dwight D. Eisenhower tilstede.
I et intervju med Østlands-Posten i anledning 90 års dagen sa Nissen dette:
| Vi tre som hadde fått opplæring trakk lodd om å bli den første i luften. Tre fyrstikker ble knekt. Jeg trakk den lengste og fikk æren av å være først | ||
Det skulle etter hvert bli mange jagerflytyper for Nissen. Det er kun F16 av Luftforsvarets jetjagere som han ikke har sittet ved spakene i.
Han avsluttet sin karriere som jagerflyger på F5 Freedomfighter, men fikk også forsøkt seg i en Starfighter. Den kunne gå to ganger lydens hastighet.
Skvadronsjef og attaché
Etter hvert ble Nissen skvadronsjef blant annet for 334- og 718-skvadronene på Sola, senere for 335-skvadronen på Gardermoen, der han også ble operasjonsgruppesjef. Det ble han også på Bardufoss, hvor han senere var stasjonssjef til 1973, da han ble flyattaché ved ambassaden i Washington.
Sivil luftfart
Etter endt tjeneste i Washington D. C. i 1975 gikk Nissen over i sivil luftfart, da som leder for nystartede Offshore Helicopter. Da selskapet et par år senere fusjonerte med Helikopterservice, ble Nissen administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap til han i begynnelsen av 1980-tallet tok over som administrerende direktør i Widerøes Flyveselskap.
Annet
I flere år var Nissen daglig leder for Røde Kors-automatene. Han vært president i Norsk Aeroklubb.
I 1988 flyttet han og kona til Stavern, der han blant annet har vært engasjert i Fredriksvern Verfts Venner og Forsvarets pensjonistforening.
Kilder
- ,Østlands-Posten 7. januar 2014, s.