Peter Maesch: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(noe mer)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
Han var fra 1893 til januar 1894 hjelpeprest i [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)|St. Olav domkirkemenighet]] i [[Oslo|Kristiania]]. Deretter ble han kapellan til [[Vår Frue menighet (Tromsø)|Vår Frue menighet]] i Tromsø, der han var i et års tid. Maesch ble så sogneprest til [[St. Mikael menighet (Hammerfest)|St. Mikael menighet]] i [[Hammerfest]] der han virket til 1897. I 1897 bar det så tilbake til Tromsø, der han var sogneprest frem til 1902. Med ham til Norge reiste den tre år eldre søsteren Maria Elisabet (f 18. august 1866), som både i folketellingen i 1900 og 1910 er oppført som hans husholderske. I Tromsø var de bosatt i bispegården i [[Storgata 94 (Tromsø)|Storgata 94]].
Han var fra 1893 til januar 1894 hjelpeprest i [[St. Olav domkirkemenighet (Oslo)|St. Olav domkirkemenighet]] i [[Oslo|Kristiania]]. Deretter ble han kapellan til [[Vår Frue menighet (Tromsø)|Vår Frue menighet]] i Tromsø, der han var i et års tid. Maesch ble så sogneprest til [[St. Mikael menighet (Hammerfest)|St. Mikael menighet]] i [[Hammerfest]] der han virket til 1897. I 1897 bar det så tilbake til Tromsø, der han var sogneprest frem til 1902. Med ham til Norge reiste den tre år eldre søsteren Maria Elisabet (f 18. august 1866), som både i folketellingen i 1900 og 1910 er oppført som hans husholderske. I Tromsø var de bosatt i bispegården i [[Storgata 94 (Tromsø)|Storgata 94]].


Fra den nordligste misjonen ble hans følgende menighet [[St. Birgitta kirke (Fredrikstad)|St. Birgitta]] i [[Fredrikstad kommune]] fra 1902–1923. Dette ble hans lengste stasjonering, og her var han bosatt i den katolske prestegården i [[Kongens gate 9 (Fredrikstad)|Kongens gate 9]] som lå vegg i vegg med sognekirken i dragestil. I samme kvartal befinner også [[St. Joseph hospital (Fredrikstad)|St. Joseph hospital]] seg.
Fra den nordligste misjonen ble hans følgende menighet [[St. Birgitta menighet|St. Birgitta]] i [[Fredrikstad kommune]] fra 1902–1923. Dette ble hans lengste stasjonering, og her var han bosatt i den katolske prestegården i [[Kongens gate 9 (Fredrikstad)|Kongens gate 9]] som lå vegg i vegg med sognekirken i dragestil. I samme kvartal befinner også [[St. Joseph hospital (Fredrikstad)|St. Joseph hospital]] seg.


Fra sydøst til vest, etter Fredrikstad ventet Stavanger: 22. februar 1923 ble det bekjentgjort i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' at han skulle etterfølge pastor A.A. Dietrich og i årene 1923–1931 var han sogneprest i [[St. Svithun menighet]]. Da den hellige stol delte det apostoliske vikariatet i Norge i to, og overdro midt-Norges kirkedistrikt til Picpuspatrenes prestekongregasjon 1. desember 1931, ble P. Maesch forflyttet til [[St. Ansgars kirke]] i Kristiansand der han fullførte tjenesten som sogneprest fra 1. desember 1931 til han ble pensjonert 1. oktober 1934. Da han fikk sitt emeritat bosatte han seg i Oslo, der han i 1936 og 1941 stod innskrevet som bosatt i den St. Olavs bispegård i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 5³]]. I 1942 flyttet han til Hønefoss der han døde året etter. Requiemmessen ble holdt i [[St. Olavs kirke]] i Oslo 10. september, med påfølgende jordfestelse på [[Vår Frelsers gravlund]].
Fra sydøst til vest, etter Fredrikstad ventet Stavanger: 22. februar 1923 ble det bekjentgjort i ''[[Norsk Kundgjørelsestidende]]'' at han skulle etterfølge pastor A.A. Dietrich og i årene 1923–1931 var han sogneprest i [[St. Svithun menighet]]. Da den hellige stol delte det apostoliske vikariatet i Norge i to, og overdro midt-Norges kirkedistrikt til Picpuspatrenes prestekongregasjon 1. desember 1931, ble P. Maesch forflyttet til [[St. Ansgars kirke]] i Kristiansand der han fullførte tjenesten som sogneprest fra 1. desember 1931 til han ble pensjonert 1. oktober 1934. Da han fikk sitt emeritat bosatte han seg i Oslo, der han i 1936 og 1941 stod innskrevet som bosatt i den St. Olavs bispegård i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien 5³]]. I 1942 flyttet han til Hønefoss der han døde året etter. Requiemmessen ble holdt i [[St. Olavs kirke]] i Oslo 10. september, med påfølgende jordfestelse på [[Vår Frelsers gravlund]].


== Galleri ==
== Galleri ==
[[Fil:Peter Maesch, dødsannonse Aftenposten 1943-09-08, s6.jpg|thumbleft||P. Maesch' dødsannonse.{{Byline|''Aftenposten''|8. september, 1943.}}]]
[[Fil:Peter Maesch, dødsannonse Aftenposten 1943-09-08, s6.jpg|thumb|left|P. Maesch' dødsannonse.{{Byline|''Aftenposten''|8. september, 1943.}}]]


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 26: Linje 26:


{{DEFAULTSORT:Maesch, Peter}}
{{DEFAULTSORT:Maesch, Peter}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
Linje 39: Linje 40:
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Hønefoss]]
[[Kategori:Hønefoss]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 5. feb. 2019 kl. 10:15

Pater Peter Maesch i 1931. Foto: Fædrelandsvennen (1.desember 1931.).
I Bispegården i Tromsø bodde han fra 1893 til 1902.
Foto: Stig-Lennart Sørensen (2014).

Peter Maesch var en katolsk sogneprest (født 13. april 1869 i Königssteele i Tyskland, død 6. september 1943Hønefoss). P. Maesch ble presteviet 13. august 1893 i Mainz i Tyskland, og reiste deretter til Norge der han virket til han døde.

Han var fra 1893 til januar 1894 hjelpeprest i St. Olav domkirkemenighet i Kristiania. Deretter ble han kapellan til Vår Frue menighet i Tromsø, der han var i et års tid. Maesch ble så sogneprest til St. Mikael menighet i Hammerfest der han virket til 1897. I 1897 bar det så tilbake til Tromsø, der han var sogneprest frem til 1902. Med ham til Norge reiste den tre år eldre søsteren Maria Elisabet (f 18. august 1866), som både i folketellingen i 1900 og 1910 er oppført som hans husholderske. I Tromsø var de bosatt i bispegården i Storgata 94.

Fra den nordligste misjonen ble hans følgende menighet St. Birgitta i Fredrikstad kommune fra 1902–1923. Dette ble hans lengste stasjonering, og her var han bosatt i den katolske prestegården i Kongens gate 9 som lå vegg i vegg med sognekirken i dragestil. I samme kvartal befinner også St. Joseph hospital seg.

Fra sydøst til vest, etter Fredrikstad ventet Stavanger: 22. februar 1923 ble det bekjentgjort i Norsk Kundgjørelsestidende at han skulle etterfølge pastor A.A. Dietrich og i årene 1923–1931 var han sogneprest i St. Svithun menighet. Da den hellige stol delte det apostoliske vikariatet i Norge i to, og overdro midt-Norges kirkedistrikt til Picpuspatrenes prestekongregasjon 1. desember 1931, ble P. Maesch forflyttet til St. Ansgars kirke i Kristiansand der han fullførte tjenesten som sogneprest fra 1. desember 1931 til han ble pensjonert 1. oktober 1934. Da han fikk sitt emeritat bosatte han seg i Oslo, der han i 1936 og 1941 stod innskrevet som bosatt i den St. Olavs bispegård i Akersveien 5³. I 1942 flyttet han til Hønefoss der han døde året etter. Requiemmessen ble holdt i St. Olavs kirke i Oslo 10. september, med påfølgende jordfestelse på Vår Frelsers gravlund.

Galleri

P. Maesch' dødsannonse.
Foto: Aftenposten (8. september, 1943.).

Kilder

Eksterne lenker