Peter Næss (1861–1941): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Under arbeid}}{{Thumb|Emissær Peter Næss.jpg|Peter Næss.|}} '''Peter Karstensen''' '''Næss''' (født 2. juni 1861 i Åsen (nå Levanger kommune), d. 9. fe…) |
m (Cnyborg flyttet siden Peter Næss til Peter Næss (1861–1941): Flere med samme navn) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Thumb|Emissær Peter Næss.jpg|Peter Næss.|}} | |||
'''[[Peter Næss (1861–1941)|Peter Karstensen Næss]]''' (født 2. juni 1861 i [[Åsen (Levanger)|Åsen]] (nå [[Levanger kommune]]), d. 9. februar 1941<ref>Dødsannonse i [[Velgeren (avis)|''Velgeren'']] 10. februar 1941, s. 3.</ref> på [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]) var emissær og landhandler. | |||
Han var født på en plass under Reinås<ref>Dette var moras bosted da han ble døpt. Værnesbranden (1929) skriver derimot at "Peter Karstensen Næss blev født på en plass under gården Næss i Aasen".</ref>, hvor mora Elen Pedersdatter (født på Skei i Skatval) da hadde opphold. Ved folketellinga 1865 var den fire år gamle Peter fosterbarn hos Lasse Larssen og Karen Nilsdatter på husmannsplassen Vuddusveet på nordsida av Vuddudalen. | |||
I boka ''Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene'' har Ivar Nilssen Værnesbranden skildret Næss' omvendelse og tidligere karriere som predikant:<blockquote>Peter Næss var i sin hjembygd en kort tid efter å være konfirmert, flyttet så til Nes i Fosen til sin mor, som var blitt gift med legmannen Thomas Eriksen. I sitt nittende år blev Næss omvendt til Gud. Reisesekretær for indre sjømannsmisjon Mons Olssen fra Bergen virket i den tid, 1880, på Nes i Fosen, og han blev den nittenårige, livsglade Peters åndelige far. I 1884 – 21 år gammel – besøkte han sin fødebygd Aasen og begynte da å tale Guds ord der. Før hadde han også av og til deltatt i opbyggelige møter. Efter opfordring av en troende kvinne i Hegra, lærer E. Veduls hustru, Anna Vedul, besøkte han våren 1883 for første gang Stjørdalen.<ref>Værnesbranden 1929, s. 78–80.</ref></blockquote>I 1886 reiste Næss til Sverige og begynte som elev på pastor Albergs predikantskola i Örebro. "Virket i flere år, dels for indremisjonen og dels for avholdssaken, til han i 1895 begynte i santalmisjonen", skriver Værnesbranden videre. | |||
I | I 1891 stiftet han familie, da han ble gift med lærerinne Hilma Ingeborg Johnson (f. 1860) fra Stockholm. Paret fikk ett barn, dattera Hildur Kristina (f. 1896 i Sverige). Familien bodde ei tid på gården Øyen ved Hell (Lånke), deretter i Strinda. Innen 1910 slo de seg ned på Ler i [[Flå kommune (Sør-Trøndelag)|Flå]], hvor de også drev butikk. Ved folketellinga i 1910 er Peter Næss omtalt som kjøpmann og emissær. | ||
Få år senere flyttet de tilbake til Stjørdalen, da han i 1913 ble ansatt som bestyrer av soldatheimen på Værnes. Denne stillinga hadde han til 1918, og fra nyttår 1919 ble han ansatt som kretssekretær for Oplandenes krets av Santalmisjonen. Familien flyttet da til Gjøvik, og dette ble deres bosted resten av livet. Han virket i denne stillingen til 1933 da han «søkte […] avskjed fra sekretærstillingen på grunn av framskreden alder, men fortsatte som arbeider i kretsen enda noen år».<ref>Flugstad 1995, s. 99.</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
== Litteratur == | == Litteratur og kilder == | ||
* Flugstad, Arne: ''La oss fullføre oppdraget''. Utg. Hedmark krets av Den norske santalmisjon. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009101904058}}. | |||
* Værnesbranden, Ivar Nilssen: ''Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene''. Utg. Krogshus. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010208060}}. | * Værnesbranden, Ivar Nilssen: ''Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene''. Utg. Krogshus. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010208060}}. | ||
* {{Hbr1-1|pf01036838000758|Peter Næss}}. | |||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. jun. 2023 kl. 09:55
Peter Karstensen Næss (født 2. juni 1861 i Åsen (nå Levanger kommune), d. 9. februar 1941[1] på Gjøvik) var emissær og landhandler.
Han var født på en plass under Reinås[2], hvor mora Elen Pedersdatter (født på Skei i Skatval) da hadde opphold. Ved folketellinga 1865 var den fire år gamle Peter fosterbarn hos Lasse Larssen og Karen Nilsdatter på husmannsplassen Vuddusveet på nordsida av Vuddudalen.
I boka Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene har Ivar Nilssen Værnesbranden skildret Næss' omvendelse og tidligere karriere som predikant:
Peter Næss var i sin hjembygd en kort tid efter å være konfirmert, flyttet så til Nes i Fosen til sin mor, som var blitt gift med legmannen Thomas Eriksen. I sitt nittende år blev Næss omvendt til Gud. Reisesekretær for indre sjømannsmisjon Mons Olssen fra Bergen virket i den tid, 1880, på Nes i Fosen, og han blev den nittenårige, livsglade Peters åndelige far. I 1884 – 21 år gammel – besøkte han sin fødebygd Aasen og begynte da å tale Guds ord der. Før hadde han også av og til deltatt i opbyggelige møter. Efter opfordring av en troende kvinne i Hegra, lærer E. Veduls hustru, Anna Vedul, besøkte han våren 1883 for første gang Stjørdalen.[3]
I 1886 reiste Næss til Sverige og begynte som elev på pastor Albergs predikantskola i Örebro. "Virket i flere år, dels for indremisjonen og dels for avholdssaken, til han i 1895 begynte i santalmisjonen", skriver Værnesbranden videre.
I 1891 stiftet han familie, da han ble gift med lærerinne Hilma Ingeborg Johnson (f. 1860) fra Stockholm. Paret fikk ett barn, dattera Hildur Kristina (f. 1896 i Sverige). Familien bodde ei tid på gården Øyen ved Hell (Lånke), deretter i Strinda. Innen 1910 slo de seg ned på Ler i Flå, hvor de også drev butikk. Ved folketellinga i 1910 er Peter Næss omtalt som kjøpmann og emissær.
Få år senere flyttet de tilbake til Stjørdalen, da han i 1913 ble ansatt som bestyrer av soldatheimen på Værnes. Denne stillinga hadde han til 1918, og fra nyttår 1919 ble han ansatt som kretssekretær for Oplandenes krets av Santalmisjonen. Familien flyttet da til Gjøvik, og dette ble deres bosted resten av livet. Han virket i denne stillingen til 1933 da han «søkte […] avskjed fra sekretærstillingen på grunn av framskreden alder, men fortsatte som arbeider i kretsen enda noen år».[4]
Referanser
Litteratur og kilder
- Flugstad, Arne: La oss fullføre oppdraget. Utg. Hedmark krets av Den norske santalmisjon. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Værnesbranden, Ivar Nilssen: Indremisjonsbevegelsen i Stjørdalsbygdene. Utg. Krogshus. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Peter Næss i Historisk befolkningsregister.