lokalhistoriewiki.no

Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 19:37

20 byte lagt til ,  7. feb. 2021
m
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til kartutsnitt)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Pisud
| navn = Pissut
| altnavn = Piisud, Pissut
| altnavn = Piisud, Pisud
| førstnevnt = 1720
| førstnevnt = 1720
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 7
| gnr = 7
| bnr = Umatrikulert
| bnr = 24
| type = Boligeiendom (tidligere [[Husmannsplass|husmannsplass]])
| type = Boligeiendom (tidligere [[Husmannsplass|husmannsplass]])
|bildetekst=Osp ved Pisud. I  området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav|skav]] til husdyra. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}
|bildetekst=Osp ved Pissut. I  området rundt Kongsvinger finnes osp stort sett bare i nærheten av gamle boplasser. Trærne ga virke til redskaper og husgeråd samt [[Leksikon:Skav|skav]] til husdyra. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}|bilde=Pisud under Skinnarbøl Kongsvinger osp.jpg}}


{{thumb|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Pisud nordøst i [[Digeren]] samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Forbi Pisud passerer ''Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige''. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]. }}
{{thumb|Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7_8) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Pisud nordøst i [[Digeren]] samt naboplassen [[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]. Forbi Pisud passerer ''Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige''. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]]. }}


Navnet på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] '''[[Pisud under Skinnarbøl|Pisud]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn. Plassen benevnes ofte som [[Finnetorp|finnetorp]] og navnet som ble anvendt rundt 1836, '''''Piisrud''''', ligger antagelig nærmere opprinnelsen enn det nåværende.
Navnet på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pissut]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, men kan også være et hækenavn. Andre navn som har blitt anvendt er Pisud og Piisrud. Plassen er ofte benevnt som [[Finnetorp|finnetorp]]  


Første gang plassen er nevnt, var i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter. Han døde på Nor i 1748 og alderen som ble oppgitt var 109 år. Han giftet seg i 1712 med Eli Torbjørns­datter Østbøl som var nesten 40 år yngre. Vi vet om 5 barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke..
Første gang plassen er nevnt, var i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter. Han døde på Nor i 1748 og alderen som ble oppgitt var 109 år. Han giftet seg i 1712 med Eli Torbjørns­datter Østbøl som var nesten 40 år yngre. Vi vet om 5 barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari i 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke.


I 1729 hadde ''"Pige"'' Kersti Jonsdatter Pisud datteren Kari til dåpen. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)|Svendsrud]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.  
I 1729 hadde ''"Pige"'' Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i [[Vinger kirke]]. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på [[Svensrud (Kongsvinger gnr. 4/2)|Svendsrud]] i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri.  


Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.
Sven Nilsen og Kersti Jonsdatter hadde disse barna: Kari født i 1729, Inger i 1730, Anne i 1731, Nils i 1733, Ole i 1736 og Sven i 1740.


I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og alder opp­gitt til 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.
I 1751 fikk Anders Mattisen og Lisbet Eriksdatter kontrakt på plassen for livstid. Lisbet Eriksdatter døde i 1772 og alder opp­gitt til 94 år, men flere år før den tid hadde Lisbets sønn, Anders, overtatt plassen. Kort tid etter var han i Grue, hvor han var husmann på Neseie. Herfra stevnet han i 1766 sin landherre Lars Arnesen på Ausbøl for at denne hadde tatt fra han og faren kornavlingen på Pisud. Det viste seg imidlertid at husmannen hadde latt Arne Olsen Bakken [[loddså]] med seg på plassen, og det var ikke tillatt. Arne Bakken og Lars Ausbøl hadde delt havren, og det ble omtrent en halv sekk på hver. De ville også dele blandkornet, men det ble nektet av Anders Mat­tisen. Det viste seg senere at en kreditor hadde tatt beslag i avlingen, så heller ikke Lars Ausbøl fikk noe og måtte frikjennes.


Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]]. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Alsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget.  De hadde 7 barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Denne slekten ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt 10 barn. Sønnen Halvor Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud|Frauviken]].  
Den nevnte Anders Andersen ble trolig i Grue. Han kom i alle fall ikke tilbake til Pisud, og plassen var ledig i 1768. Men det kom en annen her med samme navn, nemlig Anders Andersen (1716 – 1786) fra [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)|Overud]]. Han hadde det året solgt garden sin til justisråd Anker for 1400 riksdaler. I avtalen var det tatt med at Anders skulle ha rett til plassen Pisud. Anders var gift med Mari Alsdatter (1734 – 1822) fra Aaklangberget.  De hadde 7 barn, de fire første var født på Overud i årene 1758 til 1765 og de tre siste på Pisud fra 1768 til 1778. Denne slekten ble sittende på plassen til omkring 1880. Anders Andersens svigersønn Halvor Olsen (1747 – 1835) fra Midtskog som var gift med eldstedatteren, Anne (1758 – 1834), tok over da Anders døde. I dette ekteskapet ble det i alt 10 barn. Sønnen Halvor Halvor Halvorsen (1787 – 1865) ble senere bruker av [[Frauviken under Overud|Frauviken]].  
Linje 35: Linje 35:
Omkring 1883 flytte Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]  til Pisud, sammen med Karen Andersdatter  (1853 – 1938) fra [[Gåsvika under Overud|Gåsvika]] med fem barn. Ytterligere åtte barn ble født på Pisud de neste 17 årene. Dette var den siste familien her før plassen ble lagt ned.  
Omkring 1883 flytte Andreas Eriksen (1853 – 1931) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]]  til Pisud, sammen med Karen Andersdatter  (1853 – 1938) fra [[Gåsvika under Overud|Gåsvika]] med fem barn. Ytterligere åtte barn ble født på Pisud de neste 17 årene. Dette var den siste familien her før plassen ble lagt ned.  


Hans Marius Andreassen født 1891 og nummer 9 i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pisud:
Hans Marius Andreassen født 1891 og nummer 9 i Karen og Andreas ungeflokk, minnes dette fra sin oppvekst på Pissut:
{{sitat|Jeg husker godt at vi fikk [[Sophie av Nassau|dronning Sophie]] på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne.|Glåmdalen 17. april 1971}}
{{sitat|Jeg husker godt at vi fikk [[Sophie av Nassau|dronning Sophie]] på besøk. De andre onga sprang inn da dronningen og hennes følge kom ridende opp mot stua i Pissut, men jeg var så interessert i hestene at jeg ble stående. Dronningen sa noen vennlige ord til meg, og jeg fikk ti øre av henne.|Glåmdalen 17. april 1971}}


Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
21 209

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1597700»