Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:


=== Talord ===
=== Talord ===
==== Grunntal ====
{| cellspacing="0" cellpadding="5" |
| 0
|
| 10
| lågev
| 20
|
|-
| 1
| ákkta<ref name="PSDP"/>
| 11
|
| 21
|
|-
| 2
| guoktte<ref name="Muv arbbe">[http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> = guäktte<ref name="PSDP">[http://www2.hu-berlin.de/psdp/EN/data.html Pite Saami Documentation Project], Humboldt-Universität zu Berlin</ref>
| 12
|
| 22
|
|-
| 3
|
| 13
|
| 23
|
|-
| 4
|
| 14
|
| 24
|
|-
| 5
|
| 15
|
| 25
|
|-
| 6
|
| 16
|
| 26
|
|-
| 7
|
| 17
|
| 27
|
|-
| 8
|
| 18
|
| 28
|
|-
| 9
|
| 19
|
| 29
|
|-
|}


== Stadnamn ==
== Stadnamn ==

Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 18:35

Pitesamisk (bihtánsámegiella, bihtámasámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord. Den sørlege naboen umesamisk ligg nærme sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.

Fonologi

Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad.

Stadieveksling

Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:

nom.sg. guolle, ‘fisk’; akk.pl. gulijt, ‘fiskane’

(Det same rekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

Omlyd

Pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi progressiv vokalharmoni eller omlyd. Det finst i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg.[1]

Morfologi

Substantiv

Pronomen

Verb

Talord

Grunntal

0 10 lågev 20
1 ákkta[2] 11 21
2 guoktte[3] = guäktte[2] 12 22
3 13 23
4 14 24
5 15 25
6 16 26
7 17 27
8 18 28
9 19 29

Stadnamn

Buvda eller Båddådjo?

Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da Sametinget foreslo overfor Bodø kommune at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, Båddådjo, som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten Salto bihtesamiid searvi påpeikte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammalt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske Buvda, som forøvrig òg tyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.[4]

Fotnotar

  1. Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
  2. 2,0 2,1 Pite Saami Documentation Project, Humboldt-Universität zu Berlin
  3. Muv árbbe
  4. «Strid om samisk navn», NRK Nordland, publ. 20.10.2003