Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Talord) |
||
Linje 21: | Linje 21: | ||
=== Talord === | === Talord === | ||
==== Grunntal ==== | |||
{| cellspacing="0" cellpadding="5" | | |||
| 0 | |||
| | |||
| 10 | |||
| lågev | |||
| 20 | |||
| | |||
|- | |||
| 1 | |||
| ákkta<ref name="PSDP"/> | |||
| 11 | |||
| | |||
| 21 | |||
| | |||
|- | |||
| 2 | |||
| guoktte<ref name="Muv arbbe">[http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> = guäktte<ref name="PSDP">[http://www2.hu-berlin.de/psdp/EN/data.html Pite Saami Documentation Project], Humboldt-Universität zu Berlin</ref> | |||
| 12 | |||
| | |||
| 22 | |||
| | |||
|- | |||
| 3 | |||
| | |||
| 13 | |||
| | |||
| 23 | |||
| | |||
|- | |||
| 4 | |||
| | |||
| 14 | |||
| | |||
| 24 | |||
| | |||
|- | |||
| 5 | |||
| | |||
| 15 | |||
| | |||
| 25 | |||
| | |||
|- | |||
| 6 | |||
| | |||
| 16 | |||
| | |||
| 26 | |||
| | |||
|- | |||
| 7 | |||
| | |||
| 17 | |||
| | |||
| 27 | |||
| | |||
|- | |||
| 8 | |||
| | |||
| 18 | |||
| | |||
| 28 | |||
| | |||
|- | |||
| 9 | |||
| | |||
| 19 | |||
| | |||
| 29 | |||
| | |||
|- | |||
|} | |||
== Stadnamn == | == Stadnamn == |
Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 18:35
Pitesamisk (bihtánsámegiella, bihtámasámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord. Den sørlege naboen umesamisk ligg nærme sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.
Fonologi
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad.
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
(Det same rekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Omlyd
Pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi progressiv vokalharmoni eller omlyd. Det finst i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg.[1]
Morfologi
Substantiv
Pronomen
Verb
Talord
Grunntal
0 | 10 | lågev | 20 | ||
1 | ákkta[2] | 11 | 21 | ||
2 | guoktte[3] = guäktte[2] | 12 | 22 | ||
3 | 13 | 23 | |||
4 | 14 | 24 | |||
5 | 15 | 25 | |||
6 | 16 | 26 | |||
7 | 17 | 27 | |||
8 | 18 | 28 | |||
9 | 19 | 29 |
Stadnamn
Buvda eller Båddådjo?
Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da Sametinget foreslo overfor Bodø kommune at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, Båddådjo, som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten Salto bihtesamiid searvi påpeikte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammalt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske Buvda, som forøvrig òg tyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.[4]
Fotnotar
- ↑ Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
- ↑ 2,0 2,1 Pite Saami Documentation Project, Humboldt-Universität zu Berlin
- ↑ Muv árbbe
- ↑ «Strid om samisk navn», NRK Nordland, publ. 20.10.2003