Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner
(→Grunntal: lågev) |
|||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
|- | |- | ||
| 3 | | 3 | ||
| | | gålbmå<ref name="PSDP"/> | ||
| 13 | | 13 | ||
| | | | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
|- | |- | ||
| 4 | | 4 | ||
| | | nällje<ref name="PSDP"/> | ||
| 14 | | 14 | ||
| | | | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
|- | |- | ||
| 5 | | 5 | ||
| | | vihta<ref name="PSDP"/> | ||
| 15 | | 15 | ||
| | | | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
|- | |- | ||
| 6 | | 6 | ||
| | | guhta<ref name="PSDP"/> | ||
| 16 | | 16 | ||
| | | | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
|- | |- | ||
| 7 | | 7 | ||
| | | gietjav<ref name="PSDP"/> | ||
| 17 | | 17 | ||
| | | | ||
| Linje 82: | Linje 82: | ||
|- | |- | ||
| 8 | | 8 | ||
| | | gákktse<ref name="PSDP"/> | ||
| 18 | | 18 | ||
| | | | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
|- | |- | ||
| 9 | | 9 | ||
| | | åkktse<ref name="PSDP"/> | ||
| 19 | | 19 | ||
| | | | ||
Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 18:39
Pitesamisk (bihtánsámegiella, bihtámasámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord. Den sørlege naboen umesamisk ligg nærme sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.
Fonologi
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad.
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
(Det same rekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Omlyd
Pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi progressiv vokalharmoni eller omlyd. Det finst i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg.[1]
Morfologi
Substantiv
Pronomen
Verb
Talord
Grunntal
| 0 | 10 | lågev[2], [3] | 20 | ||
| 1 | ákkta[3] | 11 | 21 | ||
| 2 | guoktte[2] = guäktte[3] | 12 | 22 | ||
| 3 | gålbmå[3] | 13 | 23 | ||
| 4 | nällje[3] | 14 | 24 | ||
| 5 | vihta[3] | 15 | 25 | ||
| 6 | guhta[3] | 16 | 26 | ||
| 7 | gietjav[3] | 17 | 27 | ||
| 8 | gákktse[3] | 18 | 28 | ||
| 9 | åkktse[3] | 19 | 29 |
Stadnamn
Buvda eller Båddådjo?
Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da Sametinget foreslo overfor Bodø kommune at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, Båddådjo, som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten Salto bihtesamiid searvi påpeikte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammalt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske Buvda, som forøvrig òg tyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.[4]